Jeg forventet ikke mye ut av musikkåret 2014, men det har levert ut utrolig mange solide album. Det ble veldig hektisk de siste månedene ettersom jeg hadde mye å fange opp igjen, så det er derfor denne listen kommer litt ut i 2015. Det er fortsatt noen album jeg gjerne skulle fått hørt før jeg skrev dette innlegget, men jeg føler meg ganske sikker på mine valg. Dette er en definitiv liste over mine 5 favoritt plater fra 2014!

5. EPICA - The Quantum Enigma
EPICA står med dette albumet frem som et av symfonisk-metals største utøvere! Det er kjent og kjært, men skrudd opp til 11. De har blitt flinkere sangskrivere og utviklet en sound som er deres egen. Det er kanskje elementer her som lignende band utnytter seg av, men ingen kommer like høyt opp på rangstigen som EPICA. Det er vakkert, til tider brutalt, men alltid like fokusert.

Hør sangen 'Essence of Silence' ved å trykke her


4. Siri Nilsen - Skyggebokser
På fjerde plass ligger listens sorte får. Siri Nilsen er en artist jeg har vært kjent med lenge, men det var ikke før jeg leste en VG anmeldelse jeg valgte å ta det neste skrittet. Jeg gjorde et impuls kjøp, og det skulle vise seg å være den beste beslutningen jeg har tatt i hele år! Jeg har lenge lett etter noe som er totalt annerledes fra hva jeg ellers hører på, og det er bare bonus poeng at det er en norsk artist. De instrumentale arrangementene er alltid holdt veldig simple, men stemmen til Siri bærer sangene hele veien igjennom. Det er noe skjørt ved den, men samtidig er den så utrolig kraftig. Den griper tak i sjelen min og låser meg fast gjennom hele plata. Prikken over i'en er den mesterlige poesien hun får frem. Lyrisk er dette noe av det sterkeste jeg har sett av en norsk artist. Selv om plata generelt sett har blitt godt mottatt av norske kritikere, føler jeg henne fortjener mye, mye mer.

Hør sangen 'Passasjer' ved å trykke her


3. Sabaton - Heroes
Det går liksom aldri feil med Sabaton. De vet hva fansen vil ha, og fansen vet alltid hva de får. Men selv tatt dette i betraktning, så er det imponerende hvor solid dette albumet faktisk er! I mine øyne er dette det beste har gitt ut per dags dato. Ved tidligere utgivelser har jeg for det meste holdt meg til singlene og vært fornøyd med det. Dette er det første Sabaton albumet jeg har elsket fra start til slutt! Det er vanskelig å si hvorfor, men alle elementene som Sabaton utnytter seg av er spikret fast og polert på sitt beste i 'Heroes'. Sabaton spiller det jeg liker å kalle Melodi Grand Prix metal, og jeg mener det med beste intensjoner. Her er det allsang og god stemning for alle penga! Det er umulig å ikke leve seg inn i bandets krigshistoriske tekster og fokuserte puls-driv. Svenskene kan metal bedre enn noen andre her i Skandinavia, og Sabaton er et prakteksempel på det.

Hør sangen 'Ressist and Bite' ved å trykke her


2. Machine Head - Bloodstone & Diamonds
Helt siden bandet slapp ut plata 'The Blackening' i 2007, har de stått frem som et av de fremste innenfor groove og thrash metal. Bandets forrige utgivelse, 'Unto the Locust' er et av mine absolutt favoritt plater noensinne, så dere kan tro at mine forventninger var over gjennomsnittlig høyt. Det tok noen runder med fulle avspillinger, men når det først satt, satt det dypt! Med unntak av et par unødvendige låter, er dette et album som fra start til slutt holder nivået oppe. Rob Flynn er en unik frontmann med en helt unik måte å synge på. Det er røft og aggressivt, men samtidig veldig emosjonelt og til tider veldig melodisk. Han har en perfekt balanse i stemmen som komplimenterer det imponerende drivet som Machine Head stadig vekk mestrer. Det når kanskje ikke like høyt opp som 'Unto the Locust' i mine øyne, men det er farlig nærme til tider!

Hør sangen 'In comes the Flood' ved å trykke her


1. HAKEN - Restoration EP
Jeg lagde en lignende liste i slutten av 2013 der hvor HAKENS studioalbum 'The Mountain' landet på en 3.plass. Når jeg ser tilbake på listen, angrer jeg på at jeg ikke plasserte det på første plass. HAKEN har de siste par årene rukket å bli det nye store innenfor Prog Rock/Metal sjangeren, og det er ikke uten grunn. Restoration er ikke et fult album, men en EP (Extended Play) med 3 sanger basert på demoer de gav ut i 2007. I stedet for å pusse opp demoene med litt bedre lydkvalitet og mix, har de valgt å gå fult ut og forandre nesten alle sangene til å stå mer på egne bein, og være fult oppdatert til bandets alltid utviklende lydbilde. Og dere skal bare vite; HAKEN er i en klasse for seg selv! Det er helt latterlig hva disse gutta får til! Med bare 3 sanger, utklasserer de ALT som har kommet ut dette året - og så litt til. Den siste sangen på EP'n, 'Crystallised' er en 19 minutters epic som overgår alt jeg har hørt i år. Det er spesielt i midtseksjonen, hvor alt stopper opp og en helt latterlig awesome acapella seksjon tar plass med en instrumental seksjon like etterpå som fyker unna i en rasende fest av alt som er Prog! Jeg får gåsehud HVER eneste gang! De to første låtene på EP'n er også noe for seg selv. Åpningssporet, 'Darkest LIght' er en intens låt som aldri mister fokus uansett hvor mange taktskifter og heseblesende gitar/keyboard onani som foregår. Låt nr. 2, 'Earthlings' er en mer atmosfærisk flytende og melankolsk låt som viser frem en av HAKENs mange sider. Her også mister aldri sangen fokus. Den er like vakker hele veien igjennom. Vokalist Ross Jennings har en av de mest unike stemmene innenfor prog sjangeren. Veldig dimensjonal, skjør og akkurat passe røff når det trengs. Han har utviklet seg stort, og er en av mine absolutt favoritter.

Det er vanskelig å beskrive hvor mye jeg elsker HAKEN (og denne utgivelsen) uten å ta helt av. Jeg har ikke hatt en slik reaksjon til et band siden Dream Theater. Og mens vi er inne på det; Jeg er helt genuin når jeg sier at HAKEN kommer til å bære fakkelen for Dream Theater hvis de i nærmeste fremtid skulle legge opp eller noe annet skulle skje med dem. HAKEN har satt seil for en storslått karrière, og det ser ikke ut som noe kommer til å stoppe dem. Det ryktes om et album i 2015, og jeg er mer spent enn noengang!

Hør sangen 'Darkest Light' ved å trykke her
Hvis du har 20 minutter å sløse bort, trykk her for å høre sangen 'Crystallised


Musikksmak er som et rumpehull. Alle har en, og alle sine stinker. I stedet for å pirke på hva som er galt med min liste, er det mye mer praktisk og skrive en kommentar der hvor du deler dine favoritt øyeblikk fra musikkåret 2014. Det er alltid interessant å høre om andres musikksmak, så ikke vær beskjeden!

HAKEN har de siste par årene rukket å bli det nye store innenfor Prog Rock/Metal sjangeren

Per definisjon er det Ne Obliviscaris som har blitt det nye store innenfor prog. De slapp debutalbum i 2012, ble nesten umiddelbart plukket opp av det prestisjefylte musikkakademiet i Sydney og brukt som en del av pensum. I 2014 slapp de sitt nye album Citadel, og det ligger for tiden på 6. plass på RYM sin statistikk på årets album, og er dermed det høyest rangerte metal-albumet for 2014. Haken ligner altfor mye på DT til at de er originale i låtskrivingen. Hørte det på 80-tallet, liksom.

For meg blir det ekstremt ignorant å si at Haken ligner for mye på Dream Theater, men der får vi bare være uenige. Citadel har fått mye god omtale i år, og jeg har faktisk hørt på platen. Dessverre er ikke Ne Obliviscaris en type prog jeg er for glad i, så jeg ble ikke så imponert som jeg hadde håpet. Men jeg klarer å se objektivt på det, og har ingenting imot all hyllesten Ne Obliviscaris får. Det klaffet bare ikke helt med meg.

Vel, jeg skal ihvertfall ikke klage noe på listen din, men har ikke mye konkret å komme med heller. Når det gjelder musikk så lever jeg i en nostalgisk boble og hører stort sett på det samme gamle, eller spillmusikk. Sært, men sånn er det.

Men velskrevet blogg, om ikke annet.

For min egen del har året 2014 vært mye preget av sjangre som stoner rock og opp til doom metal. Har hørt en god del ulik musikk i mange sjangre. Det som fester seg har stort sett vært ved bruk av mye fuzz og råskap.

Liste:

1: John Garcia - John Garcia. Årets plate, mange bra låter, men minus på tekstene. Live konserten jeg var på 5november på vulkan arena er den beste konserten jeg har vært på. Godt låtvalg med låter fra den første soloskiva til JG, og låter fra Kyuss tiden da sjangeren begynte å blomstre. Gleder meg stort til plata som kommer i slutten av året som er.

Resten:
- Fu Manchu - Gigantoid
- Bongripper - Miserable

Ser frem til:
John Garcia (slutten av året)
Elder - Lore (tidlig på året)
Stoned Jesus - (tidlig mars)

Miles Davis som avatar, gnyg? Da vil jeg anbefale albumet You're Dead! av Flying Lotus.

I 2014 tror jeg at jeg hørte på null plater med vilje, men jeg fikk selvsagt med meg mye støy fra radioer. Må forresten si at det er rimelig enkelt å skille metall-plater fra andre plater. Det er tydelig på lista di!

Miles Davis som avatar, gnyg? Da vil jeg anbefale albumet You're Dead! av Flying Lotus.

Nei det var ikke noe for meg.