Jeg har vært spillinteressert ¾ av mitt liv. Jeg har kompiser som faller omtrent under samme kategori. Det kan tenkes at dette er litt av årsaken til at denne interessen fremdeles er så stor. Allikevel har vi ofte hatt ganske ulike syn på spill. I hvertfall de siste årene.

I årevis har vi lagt ned uttalige timer i League of Legends, World of Warcraft, Fifa, CoD osv. I perioder er dette selvfølgelig ganske gøy, men hva om det snevres ned til knapt gå i noe annet? Enkelte ganger har jeg nemlig lånt bort spill til nevnte kompiser. Etter en periode spør jeg så hvor langt de har kommet. Ofte får jeg da svaret: "Ikke så langt. Kjedelig å spille alene."

Her stritter det litt imot for min del. Er det virkelig kjedelig å spille alene? Spør du meg, er svaret nei. I følge mine kompiser, er svaret ja. Når sant skal sies, så tror jeg de knapt kjøper single-player spill lenger. En av dem går i en sirkel med LoL, Fifa, GTA Online og FM, mens den andre har 1500 timer i Arma 3 og DayZ til sammen. På relativt kort tid. Det nytter derfor ikke å spørre hva de synes om The Witcher 3, The Last of Us etc. Eller hvilke forventninger de har til Phantom Pain, Uncharted 4 og Final Fantasy XV.
Hvorfor ikke? Fordi de sikkert ikke kommer til å kjøpe dem. Det ironiske er jo derimot at de blir sittende å spille alene, de gangene jeg ikke er med og spiller sammen med dem.

Nå er det klart at jeg synes det er morsomt å spille sammen med venner med jevne mellomrom, men jeg må også ærlig innrømme at jeg begynner å gå lei relativt mange av disse onlinespillene. For i bunn og grunn så er er det det samme om og om igjen. Spiller du CoD låser du opp et par nye våpen nå og da, men løper stort sett rundt på de samme banene og skyter folk. Spiller du LoL, har du et hav av helter å velge mellom, men gjentar samme formel runde etter runde. For meg begynner de fleste onlinespill eller onlinemoduser, å bli så repeterende at det bare tar kortere og kortere tid før jeg går lei. Og det er her singleplayer spillene kommer inn.

Spillene du ofte spiller alene, skaper en helt annen opplevelse enn de du spiller online. Ofte har du en historie som bærer deg frem. Du oppdager nye steder, møter nye karakterer, låser opp nye mekanikker og de holder en kontinuitet jeg i disse dager kun klare å finne i et fåtall online spill. Jeg begynner rett og slett å bli mett. Forsynt. Fed up. I de siste par årene har jeg derfor ofte tatt meg tid til å spille spill man gjennomfører på en del timer, for så å fordøye dem der og da. I motsetning til spill man aldri kommer noen som helst vei i (ja, jeg snakker til deg League of Legends).

Jeg har selvfølgelig ikke planer om å bli helt huleboer og har nok derfor ikke spilt min siste runde LoL, CoD eller Vri-åtter Online. Men så fort større fremtidige single-player spill dukker opp, så må nok gutta bare belage seg på å måtte spille litt alene igjen. Selv om det visstnok er fryktelig kjedelig.

Hva tenker du? Synes du også det er kjedelig å spille alene?

Å spille alene kan være gøy, akkurat som det er å spille med flere, både over nettet og i sofaen. Variasjon er kanskje et stikkord. Men som oftest er lokal flerspiller det morsomste. Det er det få ting som slår.

Dette er et veldig interessant tema. Tidligere hadde jeg ikke mye respekt for gamere som bare spilte LoL, CoD og BF, men i de siste årene så skjønner jeg faktisk greia.

For meg har gode spill alltid vært forbunnet med AAA singelplayerspill. Det er der man finner kunsten i mediet dataspill, med de dype historiene og spennende karakterene. Når et spill virkelig skaper følelser i deg så må det vel være kunst? Eller? Men faktum er at online spill gjør mye av det samme. Gleden av å vinne et veldig langt game LoL med venner kan være fantastisk.

De siste årene har singelplayer spill mistet grepet på meg. Dette var ganske vanskelig for meg for det var helt klart kjernen av hobbyen for meg. Grunnen til dette var nok at jeg gikk lei av å betale i dyre dommer for skuffende oppfølgere, uinspirert dritt og for spill der halvparten av innholdet i spillet senere gis ut som DLC osv. Det ble for mye bullshit for meg.

Du har helt rett i at multiplayer spill kan bli veldig repeterende, men de er designet slik i sin natur. Fotball og alle former for sport er også slik. Man gjør det samme hele tiden. Problemet mitt er når dette dukker opp i singelplayer spill. Å grinde i et jrpg i 50 timer er IKKE noe som er fryktelig spennende. Det er heller ikke spill når man ser hvor like mange spill er og hvor mye de tar fra hverandre fordi de mener dette skal til for å selge. Vi tuller med at vi får servert et nytt cod spill hvert år, men cod er ikke de eneste.

Endel mindre spill, for eksempel fra indie utviklere, har derimot mer spennende og nytenkende, og det finner jeg mye glede i. De spillene plages ofte ikke av det samme som AAA spill.

Du spør: "Er det kjedelig å spille alene?" og til det vil jeg si: "Ja, hvis man føler at man har opplevd det før." Skyrim er et spill jeg har spilt i 2 timer eller noe slikt. Hvorfor har jeg ikke spilt det mer? Det er tross alt et veldig bra spill. Jo, etter å ha spilt både Oblivion, Fallout 3 og New Vegas så følte jeg ikke at det var noe "nytt" for meg. Det er et nytt elder scrolls spill og følger den samme formelen. For meg er det det samme med GTA5. Jeg har spilt GTA4 og Red Dead Redemption, og GTA5 frister faktisk ikke veldig mye. Jeg ønsker meg noe nytt, men selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Er det snakk om en direkte oppfølger så kan jeg forstå at det ikke er så mye nytt men når Assassins Creed 8 eller hvor vi nå egentlig er i den serien ser nesten helt likt ut som AC2 så ser jeg ikke lenger helt poenget.

I et spill som LoL så er ikke poenget at det skal komme noe "nytt" hele tiden og man trenger heller ikke betale 500kr for å late som man spiller noe "nytt" heller. Mange spill i dag benytter seg av en fornuftig free2play formel og når man kan spille TF2, LoL, Dota2, Path of Exile, Blacklight, Heroes of the Storm, Hearthstone, Tera og en haug med andre spill så ser jeg ikke poenget med å bruke masse penger på det samme gamle hele tiden. Men så er heller ikke jeg en person som kjøper et nytt CoD og Fifa hvert år.

Men jeg er fremdeles en person som elsker variasjon og å hoppe litt mellom spill er obligatiorisk for meg, hvis ikke så går jeg helt lei.

Men som oftest er lokal flerspiller det morsomste. Det er det få ting som slår.

Helt klart. Det kan ikke sammenlignes med å sitte og daffe over Skype.

Men jeg er fremdeles en person som elsker variasjon og å hoppe litt mellom spill er obligatiorisk for meg, hvis ikke så går jeg helt lei.

Meget godt reflektert og jeg er nok i samme båt selv. Nå har jeg kanskje fremstilt onlinespill som en stor stygg ulv her, men det var egentlig ikke det som var hensikten. Jeg er tross alt fremdeles glad i slike spill selv, særlig MMO's som jeg snart har et tiår bak meg med. Men jeg trenger variasjonen som singleplayerne bringer med seg.
Det er mer den tankegangen til kompisene mine jeg ikke helt forstår. Det virker nesten som de skyr singleplayer's som pesten og heller sitter og maler på det samme gamle hele tiden. 1000 timer i Arma 3. Jeg begriper ikke hva som kan være så interessant med det spillet engang.

Men, det har vel i bunn og grunn med interesser å gjøre. Jeg er ofte opptatt av gode historier i spill. Det kan virke som det er en svært ubetydelig faktor hos mine venner og at det er derfor de holder seg unna slike spill.

Helt klart. Den kan ikke sammenlignes med å sitte og daffe over Skype.

Må slenge meg på her. Lokal co-op er også fantastisk.

Det er mer den tankegangen til kompisene mine jeg ikke helt forstår. Det virker nesten som de skyr singleplayer's som pesten og heller sitter og maler på det samme gamle hele tiden. 1000 timer i Arma 3. Jeg begriper ikke hva som kan være så interessant med det spillet engang.

Ja, det der forstår ikke jeg heller, men for å sette det i litt perspektiv så kan jeg trekke frem alle som spiller de samme mobilspillene hver dag. Angry Birds, candy crush osv. Da er faktisk ikke 1000 timer i Arma 3 så ille, etter min mening.

Jeg er ofte opptatt av gode historier i spill. Det kan virke som det er en svært ubetydelig faktor hos mine venner og at det er derfor de holder seg unna slike spill.

Jeg er også veldig glad i gode historier, men for meg er det veldig viktig at det er en del av spillet. Å fortelle historien gjennom gameplayet (istedenfor videoer) er noe jeg setter veldig høyt, men jeg skyr ikke unna det omvendte heller. MGS serien er jeg tross alt veldig glad i. Det jeg mener er spill som Bioshock infinite hvor det faktisk er en enorm "disconnect" mellom historien i spillet og gameplayet. Det man opplever i gameplayet er ikke hva historien faktisk prøver å fortelle, i motsettning til Bioshock (1) der gameplayet var en viktig del av å formidle stemningen i spillet. Tomb Raider (det nyeste) gjør den samme feilen og forteller hvordan Lara sakte men sikkert blir sterkere og vender seg til å drepe, men gameplayet reflekterer ikke dette. Så for meg blir dette veldig teit. Man kan ikke bare lage en kul story og så slenge på litt action gameplay of forvente at det skal fungere.

Jeg er tross alt fremdeles glad i slike spill selv, særlig MMO's som jeg snart har et tiår bak meg med.

MMOer har alltid vært veldig vanskelig for meg. Jeg er veldig glad i konseptet men jeg liker ikke så godt "theme park" designet som WoW etablerte. Når jeg spiller et MMO så vil jeg utforske og "leve" i verdenen og skape min egen historie ikke følge en gitt vei for å komme til maks level sånn at jeg kan raide for å få bedre gear sånn at jeg kan gjøre vanskeligere raids for å få bedre gear osv...

Ja, det der forstår ikke jeg heller, men for å sette det i litt perspektiv så kan jeg trekke frem alle som spiller de samme mobilspillene hver dag. Angry Birds, candy crush osv. Da er faktisk ikke 1000 timer i Arma 3 så ille, etter min mening.

Nei, forstår meg ikke på dem heller. Det er vel avhengighet da.

Når jeg spiller et MMO så vil jeg utforske og "leve" i verdenen og skape min egen historie ikke følge en gitt vei for å komme til maks level sånn at jeg kan raide for å få bedre gear sånn at jeg kan gjøre vanskeligere raids for å få bedre gear osv...

Det er jo smått ironisk med MMO's. Du streber jo hele tiden i bunn og grunn med å nå makslevel, men det er også da det begynner å bli kjedelig. Det er levleprosessen som er det artigste.

Det er jo smått ironisk med MMO's. Du streber jo hele tiden i bunn og grunn med å nå makslevel, men det er også da det begynner å bli kjedelig. Det er levleprosessen som er det artigste.

Kjenner flere som mener at spillet "starter" i når man kommer til makslevel og kan raide... Personlig mener jeg at spillet starter når man klikker "Play game".

Jeg skjønner ikke hvordan det er så gøy å levle i MMO-er som WoW. Jeg er hektet i et par uker også går jeg lei av å samle blomster, eller å drepe villsvin...

For meg avhenger det veldig av hva slags spill det er snakk om. Spill som Metal Gear Solid er utrolig gøy å spille alene(kanskje fordi det er ment for det også), samt Witcher 3 og Uncharted spillene. Mens spill som Call Of Duty er mye gøyere å spille med venner. Avhenger rett og slett av spillene etter min mening.

Herlig blogg. Et interessant tema.

Personlig mener jeg at spillet starter når man klikker "Play game".

Indeed, indeed.

Jeg skjønner ikke hvordan det er så gøy å levle i MMO-er som WoW. Jeg er hektet i et par uker også går jeg lei av å samle blomster, eller å drepe villsvin...

Ærlig sak det.

For meg avhenger det veldig av hva slags spill det er snakk om. Spill som Metal Gear Solid er utrolig gøy å spille alene(kanskje fordi det er ment for det også), samt Witcher 3 og Uncharted spillene. Mens spill som Call Of Duty er mye gøyere å spille med venner. Avhenger rett og slett av spillene etter min mening.

You said it.

Jeg spiller helt klart mest singelplayerspill, og sånt kommer det sikkert til å være, mest fordi jeg liker best å leve meg inn i historien og sånt.

Dessuten så ser jeg på meg selv som ganske dårlig i online-spill, noe som er grunnen til at jeg holder meg unna de. Men i tiden før sommerferien så greide et par kompiser å overtale meg til å bli med på et par runder på LoL, og selv om jeg spilte som en dass, så hadde jeg det ganske artig. Hadde ikke kompisene mine vært med over Skype, så tror jeg ikke hadde hatt det så gøy.

Men noe av det jeg liker minst med spillindustrien nå til dags, er at det knaptnok finnes spill med lokal multiplayer lenger, for det er jo helt klart det som er aller morsomt når det kommer til spill. Lokal multiplayer er faktisk en av hovedgrunnene til at jeg kjøpte en Wii U for ikke så lemge siden.

Men noe av det jeg liker minst med spillindustrien nå til dags, er at det knaptnok finnes spill med lokal multiplayer lenger, for det er jo helt klart det som er aller morsomt når det kommer til spill. Lokal multiplayer er faktisk en av hovedgrunnene til at jeg kjøpte en Wii U for ikke så lemge siden.

Enig. Det er en helt forferdelig utvikling.

Problemet mitt i slike onlinespill er hvor mye tid man ofte må legge inn for å komme på jevnt plan med andre kompiser man spiller med. Jeg har både opplevd å være den beste, og underdogen i slike spill, ingen av dem er særlig morsomme. Hvis man er en person som liker å spille spill, men har lyst til å bedrive andre hobbyer, er dette problematisk. Etter å ha plukket opp GTA V et halvår etter kompisene mine pga. forskjellige prioriteringer, mistet jeg tidligere lysten til å spille en om jeg hadde vert jevnt med dem. Jeg har personlig ikke så mye tid å spille på, og derfor passer singleplayerspill man kan fullføre på en uke eller to perfekt.

Så er det kjedelig å spille alene? Nei. Ikke i det hele tatt.

Fortsatt savner jeg tiden man kunne dra hjem til en venn å spille CoD eller Grand Turismo. Da man kjørte med de samme bilene, de samme våpnene og like forutsetninger til å vinne. Det samme går for Co-op spill. Jeg elsker å spille med venner, men for meg er det ikke tid nok til å levle like mye opp som de gjør, og derfor kommer jeg meg ikke inn i strømmen. Likevel gleder jeg meg til spill som RainbowSix: Siege og The Division, men jeg er redd at jeg ikke får bevitnet hele spillets potensiale.

Herlig blog Glorfindel

Problemet mitt i slike onlinespill er hvor mye tid man ofte må legge inn for å komme på jevnt plan med andre kompiser man spiller med.

Det er også en ganske essensiell faktor ja. Mange onlinespill krever godt med tid. Man spiller sjelden bare en runde i LoL, eller en runde i CoD. For min del merker jeg hvertfall at man kan bli sittende å spille lenger når man spiller online enn alene. Det er jo heller ikke så lett å bryte inn med: "nei, nå gidder jeg ikke mer", når man sitter og spiller med venner

Herlig blog Glorfindel

Mange takk

Single player spill er fortsatt veldig aktuelt for min del. Bransjen er jo liksom bygget på det.
Lonere uten noe å leve for som sitter innelåst på sitt svette gutterom 25/8/366.
Multiplayer er vel og bra det også, men den dagen Nintendo bestemmer seg for å lansere Zelda i multiplayer format blir den dagen jeg henger meg i taklampa.

Enig med det du skriver her Glorfindel! Det er singelplayer-spillene som skaper de gode opplevelsene, og det er, for min del, her jeg finner størsteparten av gleden i spill

Multiplayer er vel og bra det også, men den dagen Nintendo bestemmer seg for å lansere Zelda i multiplayer format blir den dagen jeg henger meg i taklampa.

Får håpe du ikke plasserer Hyrule Warriors i den kategorien da

Enig med det du skriver her Glorfindel! Det er singelplayer-spillene som skaper de gode opplevelsene, og det er, for min del, her jeg finner størsteparten av gleden i spill

Det er godt å høre

Jeg sier ja takk til begge deler.

Jeg sier ja takk til begge deler.

Det enkle er ofte det beste

Jeg synes heller det motsatte: med mindre det er med gode venner, foretrekker jeg stort sett å spille alene (unntak: Splatoon) Liker å ta meg noen runder Smash Bros og Mario Kart med venner, men blir egentlig ikke det samme å spille mot tilfeldige spillere... Men etter jeg har låst opp alt i Smash / Mario Kart, er det egentlig morsommere å spille med venner.

Dette er en stor grunn til at jeg ikke klarer å komme meg inni MMOs - du har ofte en gruppe venner du spiller med, og det blir lett "press" på å være med akkurat når de vil, problemer med å samle alle osv. Da vil jeg heller spille et spill jeg kan starte opp og legge fra meg akkurat når jeg vil. Det, og at du må bruke mange, mange måneder bare på samme spill hele tida for å bli god. Gidder ikke å bruke det meste av gaming-tida mi på samme spill, vil heller prøve ut mange forskjellige spill.

Da vil jeg heller spille et spill jeg kan starte opp og legge fra meg akkurat når jeg vil. Det, og at du må bruke mange, mange måneder bare på samme spill hele tida for å bli god. Gidder ikke å bruke det meste av gaming-tida mi på samme spill, vil heller prøve ut mange forskjellige spill.

Jeg har fått tilbake den innstillingen jeg også. En periode for en del år siden så spilte jeg omtrent kun MMO's, MOBA etc. Fant heldigvis tilbake til gleden meg singleplayers igjen, så jeg føler at en kombinasjon er best. Det er både gøy og sunt å spille med venner, men som du sier så krever mange av disse spillene vanvittig med tid.

Jeg liker både å spille med andre og alene, kommer helt ann på spillet. Er riktignok mange spill man kan spille alene som jeg spiller med andre, eksempelvis Tales of spillene, Pokemon, Diablo osv.

Nei spiller mest single jeg altså, men AIen i flere singleplayerspill blir så latterlig kjedelig etterhvert. I Total War for eksempel, så kan du forutse omtrent ALT som skal skje etter å ha spilt spillet i noen hundre timer (som en gjør). Så nå spiller jeg heller Heroes 3 med ekte folk takk skal du ha.

Skulle egentlig betale regninger jeg oufh

Inn i mellom elsker jeg å spille sammen med mine venner om det er TB-gjengen eller sammen med andre. Så er det tider der jeg også setter pris på å spille alene og nyte det spillene har å by på. Sånn er nå jeg

Jeg liker både å spille med andre og alene, kommer helt ann på spillet.

Så er det tider der jeg også setter pris på å spille alene og nyte det spillene har å by på. Sånn er nå jeg

Godt vi er flere da

Total War for eksempel, så kan du forutse omtrent ALT som skal skje etter å ha spilt spillet i noen hundre timer (som en gjør).

Sant nok. Det er derfor jeg stort sett spiller bare historiedrevne spill alene.