Fallout 4 er tilnærmet perfekt på alle måter, men sliter med å gi meg lyst til å spille det.

Når jeg hadde fått hendene på kopien min av Fallout 4, hadde jeg allerede skrevet ut anmeldelsen i hodet. Jeg var fylt med glede, spent på spillet, fordi jeg hadde brukt utallige timer på spillene til Bethesda tidligere. De har demonstrert at de leverer kvalitet gang på gang. Det var åpenbart at Fallout 4 måtte være bra. De kunne ikke skuffe, det var ikke sjangs.

Jeg hadde skrevet ut anmeldelsen i hodet, og den skulle omtrent gå slik:
«Med 30 timer i Fallout 4 sin menneskeskapte post-apokalypse har jeg kun vandret fra brakke til brakke, omringet av radioaktiv sump og ødemark. Det er stort. Veldig stort...» (30 timer var det jeg kunne avse før det var på tide å skrive inntrykk av spillet.) «Mitt inntrykk etter 30 timer er at jeg føler meg som en døgnflue som skal leve et menneskeliv...» Og sånn skulle anmeldelsen fortsatt, som en dagbok eller en opplevelse av hvor gigantisk dette spillet er. Men det blir det ikke. Det blir noe helt annet.

Jeg hadde nemlig motivasjonsproblemer med å spille Fallout 4, og jeg visste ikke hvorfor. Jeg spurte meg selv lenge hvorfor jeg ikke synes dette er gøy. Hvorfor følte jeg for å gå over til andre spill? Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde det samme problemet med Fallout 3 eller New Vegas, men at jeg derimot hadde vandret timevis rundt i Tamriel og The Elder Scrolls. Det var et mysterie, og jeg måtte finne svaret.

Jeg tenkte langt og lenge på spørsmålet. Svaret kom til meg idet jeg vandret over golde sletter og sprukne veier mens jeg skimtet de nedbrutte skyskraperne fra Diamond City spire gjennom tåken. Det er dette. Dette er grunnen til at Fallout 4 ikke gjorde meg motivert. Jeg kjeder meg i spilluniverset. Jeg trasker gjennom spillområder som ser helt like ut.

Sammenlignet med Skyrim, synes jeg spillområdene i Skyrim er mye mer givende. Der kunne jeg bruke timevis bare på å gå fra et punkt til et annet, fremfor å bruke «fast travel»-systemet. Det var huler, borger, kuriositeter og vakre omgivelser. Variasjon i spillandskapet. Fallout 4 er bare det samme, gylne og brune landskapet hele veien. Jeg har ikke lyst til å gå fra A til B fordi jeg føler at jeg har sett det før, og jeg ikke klarer å ta inn over meg den atmosfæren Bethesda forsøker å skape. Det er synd, for i et spill som dette er atmosfære nesten alt.

Det er en smakssak som bunner i hva slags estetikk man setter pris på. Jeg innser likevel at jeg er den store minoriteten når det kommer til Fallout 4, og det vil ikke føles rettferdig at jeg skal kritisere og dømme Fallout 4 for dette. At jeg skal stemple det med en karakter som er langt under hva spillet fortjener i følge de fleste som skal spille det. For det er jo ikke slik at Fallout 4 ikke har atmosfære.

Det finnes uendelig mye sjarm i å skyte av lemmene til et mutert monster gjennom V.A.T.S.-systemet mens Wagners «Ride of the Valkyries» triumferer gjennom det nakne landskapet. Eller å bombe i stykker et område som er befestet med forvokste skorpioner med mini-nukes, alt mens Connie Allen synger «Would you like to ride my rocket 69? (Rocket 69, rocket 69)». Det skaper en absurd stemning til all ekstremvolden, nesten som et pek til A Clockwork Orange.

Omtrent alt i Fallout 4 tilsier at det burde være et 10/10-spill. I mine øyne er Skyrim et 10/10. Innholdet i Fallout 4 føles mer kompakt enn Skyrim. Som kvalitet over kvanitet. Skyrim er større, har flere huler og byer. Rett og slett mye mer å utforske. Fallout 4 har bedre stemmeskuespill, mye bedre grafikk, et høyere detaljnivå, et mer skreddersydd inventar av gjenstader og våpen, mer dybde i karakterene, og en mer følelsesladd historiedel.

Da er det synd at jeg synes det er kjedelig å spille det.

Jeg kommer ikke til å gi Fallout 4 noen karakter, av den enkle grunnen at jeg er splittet mellom min subjektivt estetiske smak, og det at jeg innser at Fallout 4 helhetlig er et nydelig spill. Det ville være feil å gi Fallout 4 trekk i karakter, fordi jeg vet at det er et veldig solid spill. Samtidig er det feil at jeg gir det en høy karakter, fordi det er stikk i strid med min opplevelse av spillet.

Atmosfære er det viktigste i et sandkassespill. Det er ikke noe gøy å utforske en spillverden hvis det man utforsker ikke er givende. Jeg ønsker dermed å avslutte med en påstand: Skyrim har en mye mer givende atmosfære enn Fallout 4.

Jeg ønsker dermed å avslutte med en påstand: Skyrim har en mye mer givende atmosfære enn Fallout 4.

Uten enda å ha prøvd Fallout 4 (bank i bordet), så tror jeg at jeg vil si meg enig i det. Det er hvertfall slik jeg føler om seriene til nå. Atmosfæren i Skyrim er alene en stor årsak til at det ligger høyt på all-time favorittlisten min. The Elder Scrolls har rett og slett en høyere stjerne i boka hos meg. Derfor har jeg heller ikke vært like hypet på Fallout 4 som en del andre.

Med mine 70 timer spilt, må jeg si at jeg elsker det dypt! Skyrim var et bra spill, men i mine øyne så har jeg det mye mer morro med Fallout 4 enn hva jeg hadde med Skyrim hvor jeg gjorde storylinen og prøvde en en del kjedlige sidequests før det havnet på hylla.

I fallout 4 derimot styrer jeg litt unna storylinen fordi jeg har det morro med stort sett alle sidequest's og byggingen der i mellom.

Men som du skal fram til, stemningen;
Jeg kunne ønsket meg noe mer variert terreng. Men jeg føler meg som en ensom vandrer i et atomherjet landskap når jeg tusler med hunden min på en ødemark og støter på en diger Behemoth som knuser beina mine med stein etter stein. Og da er stemningen topp for min del

(PS: Oppfordrer til å spille på "Survival", ellers vil nok opplevelsen være anderledes)

Dersom mange liker et spill, og du ikke liker spillet, så betyr det at du ikke kan anmelde det.

Spill anmeldelser er laget for å gi et inntrykk av hvordan et spill er. Dersom alle gjør det ovennevnte, så forsvinner en viktig del av hensikten til en spillanmeldelse.

Fikk samme inntrykk av det lille jeg spilte Fallout: New Vegas. Forelsket meg liksom aldri i verdenen, den var ikke så spennende å utforske. Skyrim derimot, der ville jeg utforske alt.

Dette handler jo først å fremst om smak & behag.
Skyrim var et fantastisk spill med en herlig atmosfære, jeg brukte mange hundre timer på det.
Tross dette var det for meg bare et ventespill, jeg trivdes godt i Skyrim, men elsker Fallout. New Vegas var mitt soleklare favoritt enspiller spill på ps3.
Jeg har alltid hatt en stor fascinasjon for post-apokalyptiske eventyr, Fallout er det eneste spillet som tilfredsstiller mine lyster. Så kort fortalt, riddere, drager, dverger og alver fenger deg mer enn mutanter og laservåpen. En anmeldelse er jo forsåvidt en subjektivt synspunkt, det er lov å ha forskjellig mening

Spill anmeldelser er laget for å gi et inntrykk av hvordan et spill er.

Gir det ikke et inntrykk av hvordan spillet er når man skriver om hvorfor det ikke engasjerer?

Dersom mange liker et spill, og du ikke liker spillet, så betyr det at du ikke kan anmelde det.

Jeg synes tvert imot det høres ut som et godt utgangspunkt for å komme med en verdifull synsvinkel.

Liker man ikke et spill mer enn passe bør man anmelde det deretter. Det kan ikke være slik at man ikke skal anmelde et spill uten å gi toppscore fordi flertallet synes spillet er veldig bra. Smaken er som baken. Bioshock: Infinite fikk eksempelvis også strålende karakterer, mens jeg ville gitt det 2/10 og mener det er et makkverk av de sjeldne.

Med det sagt tilhører jeg også de som foretrekker Skyrim o.l. En mer eller mindre død verden tiltaler meg ikke, jeg har rett og slett ingen dragning mot steder jeg ikke ville dratt til i det virkelige liv. Jeg kunne ikke tenke meg å ta meg en tur til Pripyat over lengre tid f.eks.

Sliter med å motivere meg i Fallout jeg også. Etter witcher 3 savner jeg liksom alltid fjellene, skogen og den spennende horisonten som jeg synes fallout ikke har.

Fallout 4 er skuffende lite!! Hvor er de resterende 3/4 av kartet som jeg forventet?!

Hmm... Jeg skjønner hva du mener, jeg følte det slik med Skyrim.. Oblivion i mine øyne var bedre enn Skyrim, såpass bedre at Skyrim ble aldri det store. Men, jeg elsket new vegas da

Hadde samme problemet når jeg prøvde Fallout 3 etter å ha spilt Oblivion i uendelig mange timer. Derfor jeg sto glatt over Fallout 4 når det nå kom ut. Det estetiske, den post apokalyptiske settingen fenger rett og slett ikke.

Digger Fallout 4 så langt, men skjønner absolutt hvor du kommer. Har følt det slik jeg også de siste gangene jeg spilte det. Det var bare noe magisk med Skyrim som jeg føler ikke er i Fallout 4(bortsett fra selve magien da) Kanskje det har noe med at jeg foretrekker en fantasy setting over post apokalyptisk.

Godt skrevet.

Gir det ikke et inntrykk av hvordan spillet er når man skriver om hvorfor det ikke engasjerer?

Jo det gir et inntrykk av hvordan spillet er, men en blogg er mye mindre synlig enn en anmeldelse. Hvis du ønsker å få et inntrykk av et spill, søker du ikke i blogger, men i anmeldelser.

Jeg synes tvert imot det høres ut som et godt utgangspunkt for å komme med en verdifull synsvinkel.

Å ikke skrive en anmeldelse er et godt utgangspunkt for å komme med en verdifull synsvinkel? Jeg forstår ikke hva du mener.

Enn så lenge savner jeg ikke mer variasjon i omgivelsene. Synes stedene jeg har besøkt gir mer preg av å ha blitt designet med et estetisk-formål enn hva som gjerne har vært tilfelle i andre Bethesta spill, hvor omgivelsene for ofte bærer preg av mye gjentagelser og lite særpreg Mulig skyrim har flere typer terreng og sånn sett større variasjon, men Fallout 4 virker så langt å ha et bedre øye for detaljer.

Dette byggegreiene derimot...gud så kjedelig. Har spilt en del nå, men forsatt ikke bygd en dritt (annet enn våpen/rustning), og håper det går an å slippe.

Fikk samme inntrykk av det lille jeg spilte Fallout: New Vegas. Forelsket meg liksom aldri i verdenen, den var ikke så spennende å utforske. Skyrim derimot, der ville jeg utforske alt.

Samme her!