6. Assassin's Creed: Syndicate.

2013 står igjen som et av mine største spillår, mye takket være et spill som har klatret høyt opp på all-time listen min. Ja, Black Flag var faktisk så bra. Senere har jeg gått gjennom resten av serien, inkludert fjorårets Unity. Det ble derimot stemplet som en stor skuffelse for mange, noe jeg selv kan kjenne meg delvis igjen i. Etter Unity ble jeg derfor litt lei og tenkte at årets Assassin's Creed-utgave ville følge i samme spor. Til en viss overraskelse, så gjorde ikke Syndicate det. Spillet introduserte for første gang både en mannlig og en kvinnelig hovedkarakter. Denne vekslingen mellom karakterene fungerer ganske greit og begge har personligheter som er blant de bedre i serien. I tillegg er ikke det viktorianske London så kjedelig som jeg hadde fryktet på forhånd, litt takket være en av seriens kuleste gadgets: taupistolen, samt kjente historiske fjes som Charles Darwin og Charles Dickens. At gameplayet stort sett er likt som det alltid har vært, gjør egentlig ikke så mye. For Assassin's Creed er fortsatt en serie som er veldig morsom å spille.

5. Ori and the Blind Forest.

Er du glad i 2D-plattformspill, har du i senere år fått servert knallspill som Rayman Legends, Guacamelee, Donkey Kong: Tropical Freeze og Child of Light, bare for å nevne noen. Helt siden det første Rayman på PlayStation, har jeg vært en av disse og kunne derfor ikke la Ori and the Blind Forest gli forbi meg. Og for å si det slik: det synes jeg ingen andre burde heller. Ori and the Blind Forest er først og fremst et hinsides pent spill. Det er en visuell godtepose uten like og leverer en grafikkstil og flytende animasjoner som få spill klarer å matche. Slår du dette sammen med et følelsesladet og mesterlig komponert lydspor, er spillet nesten solgt allerede. Men siden det er et spill det er snakk om, må det vel kanskje også ... spilles? Frykt ikke, for Ori and the Blind Forest er også meget givende å spille. Leveldesignet er bra og selv om det ikke når helt opp til Rayman's vanvittig tilfredstillende millimeterpresisjon, er plattformelementene helt oppe i sjiktet det bør være i denne sjangeren. Ori and the Blind Forest klarer attpåtil å fortelle en fin liten historie man blir smått preget av. Derfor er det ingen tvil om at det fortjener en solid plass blant årets beste spill.

4. Xenoblade Chronicles X.

Det originale Xenoblade Chronicles er et av mine absolutte favorittspill gjennom tidene og et av ytterst få spill jeg har stemplet med en 10/10 score. Derfor har jeg hatt både høye og lave forventninger til oppfølgeren. First things first, spillene har svært lite med hverandre å gjøre, da X er satt i et nytt univers, med en ny historie og nye karakterer. Store deler av gameplayet, da hovedsakelig kampsystemet, er dog videreført. En smule forenklet, men allikevel forbedret. Mye takket være din personlige robot, eller Skell, som du kan ta i bruk og som krydrer gameplayet litt ekstra. X er også større, penere og mer omfattende enn forgjengeren.

Dette har dog ført til at det har fått et slags "MMO-preg" over seg, som særlig kommer frem med hovedkarakteren du oppretter selv, onlinespilling med flere osv. Dermed er litt av X-faktoren jeg forguder med originalen forsvunnet. Historien griper ikke like godt tak i deg, karakterene er ikke like interessante og musikken er ikke i nærheten av like minneverdig som forgjengeren. Det skal dog sies at den allikevel passer godt til sci-fi settingen i dette spillet. Og fjerner man sammenligningen mellom spillene, så er Xenoblade Chronicles X et veldig godt spill som på egne ben skårer høyt blant årets spill. Og det bør egentlig si mer om originalen enn oppfølgeren.

<bild>

Herlige greier. Syndicate er det eneste spillet i listen jeg har spilt. Ikke fullført enda, tho. Jeg liker settingen, men kjenner jeg begynner å innser hvor bra black flag faktisk var. Savner det.

Holder på med to andre spill jeg må bli ferdig med, men syndicate er neste på listen.

Blir spennende med topp 3.

Her har jeg ikke spilt noen av titlene, men jeg har fått tillatelse til å låne wii u'en av et familiemedlem hvis trangen til å spille Xenoblade Chronicles X blir for stor.

Har spilt mye XCX i jula. Hvis man forventet et spill slik som den åndelige forgjengeren, blir man kanskje litt skuffet. Har ikke spilt originalen ennå, så jeg er oppslukt av universet. Ser fram til de siste spillene på lista. Trodde vi skulle få se dem her, men vi får bare vente i spenning.

Har spilt mye XCX i jula. Hvis man forventet et spill slik som den åndelige forgjengeren, blir man kanskje litt skuffet.

Ja, men jeg gjorde i grunn ikke det. Jeg kan ikke si jeg er skuffet, for jeg regnet med X kom til å bli litt annerledes enn originalen. Men på tross av det, så har jeg sett mye av slike MMO-elementer tidligere, derfor setter jeg originalen mye høyere. Det føltes litt mer unikt.

Ja, men jeg gjorde i grunn ikke det. Jeg kan ikke si jeg er skuffet, for jeg regnet med X kom til å bli litt annerledes enn originalen. Men på tross av det, så har jeg sett mye av slike MMO-elementer tidligere, derfor setter jeg originalen mye høyere. Det føltes litt mer unikt.

Jeg har planer om å spille originalen i sommerferien. Det er jo utrolig billig nå i nettbutikken.