3. Fallout 4.

Er det et selskap som vet hva de driver med, så er det vel Bethesda. Det gjenspeiles vel mest gjennom deres relativt populære serier: The Elder Scrolls og Fallout. Setter man disse to opp mot hverandre, har jeg bestandig likt The Elder Scrolls universet best. Det betyr derimot ikke at Fallout-serien er uinteressant. Det nyeste tilskuddet i serien bekrefter definitivt det.

Fallout 4 har dratt med seg mye fra forgjengeren og forbedret det. Grafikken er penere, verdenen er større, kampsystemet er mer nøyaktig og de ulike mekanikkene fungerer bedre. Et annet sentralt punkt i Fallout 4, er historien. Som vanlig starter du med å opprette din egen karakter, gjennom et nokså omfattende karakterutviklingsystem. Det som ofte er litt av ulempen med å skape sin egen karakter, er at du må skape din egen identitet. Og det er ikke alltid resultatet av det er like vellykket. Fallout 4 forteller derimot historien gjennom dialoger med et komplett stemmeskuespill. Jeg har sett noe lignende i spill som: Star Wars: The Old Republic og synes det fungerer veldig greit. Jeg føler meg mer tilknyttet til Fallout 4 karakteren min, en de aller fleste karakterer jeg har vært med på å skape selv. I tillegg har valgene du tar i samtalene, betydning for historien videre. Dette gjør at historien i Fallout 4 både er karakteren din sin, men også din historie. Resultatet av dette er meget bra og det kunne vært svært interessant og sett en slik vinkling i The Elder Scrolls-serien.

Jeg nevnte tidligere at jeg foretrekker fantasiverdenen i The Elder Scrolls, men den post-apokalyptiske settingen som Fallout er så kjent for, er heller ikke så verst. Mye av dette er nok takket være den stemningsfulle musikken til Inon Zur. Fallout 4 har også mange sideoppdrag og gir deg muligheten til å bygge opp bosetninger, mikse og trikse frem uttalige mengder utstyr, for ikke å snakke om å utforske en enormt detaljert verden. Det er med andre ord nok å gjøre i Fallout 4 og det gir helt klart valuta for pengene. Og ventetiden.

2. Metal Gear Solid V: The Phantom Pain.

Jeg har lenge både gledet og gruet meg til det siste kapitlet i Metal Gear Solid sagaen. Serien stiftet jeg bekjentskap med i 1999 og det er få spillserier som har klart å påvirke meg i like stor grad senere. Og når sant skal sies, så ble jeg litt overrasket over Phantom Pain. Den klassiske Metal Gear Solid følelsen har gjemt seg litt bort, til fordel for en større verden og et mer åpent gameplay enn serien har hatt tidligere. Dette gjør først og fremst at Phantom Pain er Metal Gear Solid-spillet som er best å spille. Det finnes ingen fasit på hvordan du løser et oppdrag, så om du vil være pasifist og løse alt med bare nevene, eller velger å gå amok med en rakettkaster, er i bunn og grunn opp til deg selv. Områdene er store og du kan ta i bruk mye for å holde deg skjult for fiendene. Bevegelsene til Snake flyter også bedre enn noen gang og det er en fryd å snike seg rundt i ørkenen i Afghanistan, eller jungelen i Afrika.

Men en slik open-world tilnærming, kommer ofte på bekostning av noe annet og i dette tilfellet, noe som har vært det meste essensielle med Metal Gear Solid serien. Historien i spillet er nokså sær, selv til Kojima å være og jeg må ærlig innrømme at jeg følte både tilfredshet og skuffelse når rulleteksten dukket opp. Dog skal det sies at historien til Metal Gear Solid ble avsluttet i Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots, så noen enorme forventninger til Phantom Pains historie, hadde jeg ikke. Allikevel klarer ikke spillet å skjule konflikten som oppsto mellom Kojima og Konami. Et oppdrag som jeg regner med var planlagt å være det siste i spillet, dukker nemlig opp som en videosnutt, KUN i collectors utgaven. Etter å ha tydd til o store YouTube for å få det med meg, ser jeg helt klart også at dette oppdraget har en viss betydning for de videre spillene i serien. Dette er nokså tåpelig og lukter Konami lang vei. Et selskap jeg forsåvidt har mistet mesteparten av respekten for.

Rare valg til side, så leverer Phantom Pain et utsøkt gameplay med et hav av muligheter. Følelsen av at det er et Metal Gear Solid-spill, dukker fremdeles opp med jevne mellomrom og historien kobler Phantom Pain og de resterende spillene sammen relativt godt. På tross av at det er enkelte punkter her jeg fremdeles hever enn viss skepsis over. Men et gjensyn med kjente og kjære karakterer + et par nye, bidrar også i positiv retning og hele pakken av Phantom Pain, utgjør totalt sett et av de aller beste spillene i år.

1. The Witcher 3: Wild Hunt.

"Hype" er vel bare et forord for hva man kan forbinde med det etterlengtede spillet som ble utsatt og utsatt, men som endelig dukket opp en vakker dag i mai. Men sto det i stil til de astronomiske forventningene? Uten tvil.

The Witcher 3 er stort, det er åpent og det er fritt. Hvor du drar, hva du gjør og når du gjør det, er stort sett opp til deg selv. Det som ofte skjer i slike typer spill, er at historien personifiseres og ender opp som mindre interessant enn om den hadde blitt skreddersydd for deg. The Witcher 3 klarer dog å ha en interessant historie, som heller ikke er din egen. Det er historien til Geralt of Rivia. Geralt fremstår kanskje som en skikkelig tørrfisk til å begynne med, men han ender opp med mer sjarm enn mange andre protagonister man finner i spill. Dialoger er det også mye av, men i The Witcher 3 har du faktisk lyst til å høre på det aller meste. Til og med sideoppdragene har historier som gravere dypere enn mange andre spill.

Gameplayet er også strøkent, med et sanntidsbasert kampsystem der du må bytte på å angripe selv og danse unna motangrep. I tillegg tar du i bruk Geralt's "sign", spesielle formler som hver han sine unike evner. Du kan også oppgradere, tilpasse og endre utstyret til Geralt, lage miksturer, videreutvikle evner osv. Visuelt sett er også The Witcher 3 noe av det beste jeg har sett, både når det gjelder omgivelser, teksturer og animasjoner. Musikken står i stil til resten og noe mer enn det skal vel ikke være nødvendig å utdype.

The Witcher 3 har klart å samle alle gode elementer fra rollespillsjangeren i et og samme spill. Og om ikke spillet i seg selv er nok, har utvikler CD Projekt Red gitt ut en flott tilleggspakke og 16 gratis DLC. Attpåtil er enda en tilleggspakke på vei. Samtidig som resultatet i seg selv er strålende, er dette en grei "heads-up" til de mer pengegriske selskapene (som jeg for ordens skyld skal unngå å navngi). Dermed er det ikke til å stikke under verken stol, bord eller seng, at The Witcher 3 fortjener førsteplassen på min årets-spill liste.

Så, med det er spillåret 2015 så godt som over. 2016 har jeg sådd noe tvil over, men det begynner å se lysere ut for kommende år også. Men mer om det senere.

<bild>

Her er det egentlig ingen store overraskelser. Witcher 3 har jeg ennå ikke fullført, men det er siden jeg har lagt det til side til fordel for Fallout 4, som jeg tror ville vært mitt årets spill.
Når jeg omsider har rundet de to nevnte titler, kommer jeg til å sette meg ned med Metal Gear Solid 5.

Solid liste du har laget.

Når jeg omsider har rundet de to nevnte titler, kommer jeg til å sette meg ned med Metal Gear Solid 5.

Da har du ihvertfall noe å se frem til

Solid liste du har laget.

Many thanks

Herlig topp 3. Har spilt alle tre jeg også. Førsteplassen for meg er mellom Witcher 3 og Undertale, to fantastiske spill av forskjellige grunner. Witcher 3 fortjener absolutt førsteplassen, tho, så jeg skjønner hvorfor den er på din nummer 1.

Fallout 4 har jeg ikke spilt så mye av enda, men liker det.
MGSV ble jeg litt skuffet over på historiefronten, men ellers et fantastisk spill det også.

Omfattende liste dette her. Det skal du ha.
Av alle disse har jeg kun spilt MGS.. Har lenge vurdert Fallout 4, men så kom jeg plutselig på at jeg egentlig ikke likte Fallout 3 så veldig godt.

Overrasker meg ikke at Witcher topper listen. Veldig frisk pust i det etter nedgangen fra 2014.. Forferdelig år for spillbransjen om jeg må si det selv

Hørt mye bra om Witcher selv. Prøvde demoen til originalen, men spillet passet ikke så bra for meg. Bra jobb med lista.

MGSV ble jeg litt skuffet over på historiefronten, men ellers et fantastisk spill det også.

True, true.

Har lenge vurdert Fallout 4, men så kom jeg plutselig på at jeg egentlig ikke likte Fallout 3 så veldig godt.

Ærlig sak det. Fallout 4 helrenoverer ikke akkurat serien.

Veldig frisk pust i det etter nedgangen fra 2014.. Forferdelig år for spillbransjen om jeg må si det selv

Tja, for min del vil nok 2015 stå igjen som et av de bedre spillårene. 2014 var mer semmert spør du meg.

Lagt til 2016-01-21 22:38:

Prøvde demoen til originalen, men spillet passet ikke så bra for meg.

Nå nylig, eller når det kom ut? Det har vel forsåvidt holdt seg ganske greit.

Nå nylig, eller når det kom ut? Det har vel forsåvidt holdt seg ganske greit.

Når det kom ut, ja. Jeg var sikkert bare for dum til å spille det, og jeg dedikerte meg ikke noe særlig til det.