Star Wars har alltid stått mitt hjerte nær og jeg er fan av hele film sagaen. Dette er derfor min lille hyllest ti Prequel filmene og det jeg mener de står for og bidrar med . #prequelist

Etter vi fikk den originale Star Wars trilogien, som etter min mening er den beste trilogien vi har sett i filmhistorien, satt vi like vel igjen med noen spørsmål.

Ett av de største for meg personlig var:
Hvorfor trenger Imperiet denne vanvittige krigs kapasiteten, bestående av enorme "stardestroyers" titusenvis av stormtroopers, offiserer, TIE figthers, walkers ect i tillegg til en romstasjon med mulighet til å ødelegge hele planeter ?

Vi får vite at Alderaan ikke har noe millitær kapasiteter, vi besøker en meget øde og underutviklet ørkenplanet mer eller mindre styrt av kriminelle. Vi besøker en liten gruvekoloni på gassplaneten Bespin, den øde og iskalde planeten Hoth, sumpen Dagobah og to måner med skogs vegetasjon uten nevneverdig befolkning nemlig Yavin 4 og Endor. Dette kunne Imperiet håndtert med en Stardestroyer og 1000 mann. Hva er det egentlig å trakte etter å ha et galaktisk diktatur med en slik suveren millitær overlegenhet i dette øde universet ?

Rent fim teknisk er dette et spørsmål om resurser.
George Lucas brukte "hele budsjettet" til Star Wars, The Empire Strikes Back og Return Of The Jedi i hovedsak på datidens grensesprengende og banebrytende effekter og ikke enorme sett med utallige statister som i f.eks Ben-Hur (1959).
Like vel føles hele Imperiets krigsmaskineri (og opprørets habile angreps styrker) litt i overkant voldsomt.

Det er derfor, når vi endelig blir presentert prequel triologien at vi virkelig skjønner hva som står på spill.

Det var ikke før seint på 90tallet at George Lucas følte at teknologien var kommet langt nok til at han kunne åpne sin visjon helt opp. Og sannheten er at det var den heller ikke. Lucas hadde så og si brakt teknologien hvor den var kommet egenhendig. (Gjennom sine selskap Industrial Light & Magic, THX ect)

Da The Phantom Menace ble sluppet i 1999 var den historisk banebrytende i sin enestående effektbruk (aka CGI) og The Galaxy Far Far Away ble åpnet i all sin prakt.

Vi var satt tilbake en hel generasjon før Star wars 1977 (a new hope) og vi be servert et univers så overbefolket og kulturelt mangfoldig at det kunne ta pusten fra hvem som helst. Vi fikk vite at det var en gallaktisk republikk som hadde levd i fred i 1000 år og som hadde vært styrt demokratisk under det gallaktiske senatet hvor Jedi ordenen hadde vært fredens voktere. Vi blir tatt med rett inn i denne fredens spirende oppløsning. Coruscant med sitt senat (en refleksjon av FN) og Naboo (Europeisk liberalisme) og de seperatistiske systemene (Sørstatene /Asia ) portretterer perfekt hvilket enormt univers det faktisk hele tiden har vært snakk om.

Vi får vite om en jomfrufødsell inn i slaveri og kjennskap til Sith ordenens "rule of two"
.
Videre får vi Jedi ordenes arroganse og tydelige tegn på feiltolkning og fall pga egne regler (Vatikan staten ?) og hvordan EN sterk personlighet kan manipulere både et politisk og et religiøst maktsystem inn under sin egen vilje. På en måte som både er troverdig og svært urovekkende.

Vi ser tydelig hvordan Imperiet bygges opp fra to sider av samme figur og vi blir fortalt hvorfor Imperiet trenger sin voldsomme våpenmakt for å kunne holde denne galaksen i et jerngrep.

Alt dette i en historie som speiler det motsatte av det vi har blitt fortalt siden grunnskolen: .. "men viktigst av alt er kjærligheten... "

Det er religionens dogmer ang kjærligheten som fører Anakin Skywalker til onskap og videre til den ikoniske figuren vi kjenner som Darth Vader.

I Retrospekt har Episode IV , V og VI en selvfølgelig 70talls estetikk som kom naturlig ettersom filmene ble til i tidsrommet 1975-1983 selv om inspirasjonen til filmene er hentet fra film og litteratur fra 40, 50 og 60 årene. George Lucas hadde en enorm katalog med sci-fi, westens og samurai filmer å hente fra da han skrev manuset til Star Wars (1977)
Det som er vakkert med Prequel triologien er at siden det hele foregår en generasjon FØR Star Wars (1977) så er det en mer eller mindre subtil 40/50 talls estetikk som preger disse filmene. I kostymer, rom, maskiner og farkoster ligger det svært ofte en fargepalett og en design som har klare paraleller til etterkrigstiden.
I 1973 kom filmen American Graffiti ut. Skrevet og regissert av George Lucas. Det er en "coming of age" film satt i et amerika på 50 tallet. (Med bla Harrison Ford i en av rollene.) Parallellene til 50 tallet og spesielt American Graffiti er svært gjenkjennelig i E II : Attack of the Clones.
Episode II er i seg selv en absolutt fryd i det å absorbere referanser.

George Lucas er en fantastisk historie forteller. Han har skapt og tilrettelagt for et univers og en saga som kan leve i all overskuelig framtid. Han har tilrettelagt for filmskapere effektmakere, i industrien for , generasjoner framover.

Jeg vet at Prequel filmene i Star Wars er om diskutert. Og det med rette. Det er svakheter i disse filmene ( host Jar-Jar..). Men ikke på langt nær det jeg føler de blir utsatt for.
At DU ikke liker Anakin Skywalker er ditt problem. Ikke mitt, ikke Lucas sitt og ikke Hayden Christensen sitt problem. Det er DITT problem. En klønete tenåring ,in love, trukkett mellom ønsket å være en lojal fredsbevarer og det å kunne redde sine kjære fra døden kan få hvem som helst til å framstå som litt vaklende. Dette var Lucas sin visjon.

HELE Star Wars sagaen er proppfull av ikoniske øyeblikk. Det inkluderer Pod-race, Queen Amidala i full kongelig regale, Kamino, opera scenen og duellen på Mustafar for å nevne noen.

Star Wars ville aldri vært det det er i dag uten Episode I, II og III

Jeg har vokst opp med prequel-filmene, så jeg har et større forhold til dem enn original-trilogien. Synes nok således de er mer underholdende og, som du sier, ikke så ille som en del skal ha det til.

Jeg så den originale trilogien først, men det var et veldig stort øyeblikk da pappa tok meg med og vi så The Phantom Menace. Jeg var vel 7-8 år på den tiden? Har veldig gode minner til den filmen. Jeg syns den originale trilogien er best, men jeg setter også veldig pris på episode 1-3. Attack of the Clones er kanskje den jeg liker minst nå i ettertiden men da den kom ut var den også veldig kul. Episode 3 er nok den beste av prequel filmene.

Liker og godt ep.I-III. Jeg er såpass gammel at jeg så original trilogien først (tror første gang i rekkefølgen 3-1-2, men det skal jeg ikke si helt sikkert, så i alle fall 3 først, jaja,nok om det). Hadde jeg vært rundt 7-8 år når jeg så prequel triologien første gang, hadde jeg digget det rått! Tror og en del på min alder (dvs rundt 40) hadde syntes f.eks ewokene hadde vært litt vel teit, om de så Return of the jedi i godt voksen alder? Forøvrig er anticheese editene av ep.I-III absolutt å anbefale, hvis de er å oppdrive????

Tja midt forhold til prequelen, hmm jeg liker som sikkert de fleste orginal triolgien klart bedre selv om jeg antakeligvis ikke går så langt å si at det er "min" favoritt triolgi, men jeg har alltid vært glad i star wars og det skyldes deriblant at mor hadde opptak av iv og v i hvertfall på vhs, kanskje og vi (men den finner jeg ikke i såfall) .
Uansett jeg minnes at i første klasse kan ha vært andre klasse, hvor jeg og to venner ( på den tiden lol) snakket om star wars. De snakket om Star wars 1 og jeg snakket også om star wars 1 ( trodde jeg) for jeg var ikke noe reser på engelsk på den tiden, så jeg trodde jeg så 1 ern når det var iv jeg hadde sett , for det vi fortalt med åpninger samsvarte jo ikke med hverandre. Derfor er jeg vel en av få sikkert på min alder som er oppvokst med orginal triolgien fremfor then i-iii.

Allikevel er jeg nok enig at i-iii for litt for mye hat spesielt i og ii. 3 ern , 3 ern har jo relativ grei user scores,på imdb, tomotoes og meta samt og kritikk score på tomotes, ikke det at det har noe si. Når det kommer til i mot ii, tror jeg fortrekker ii så vidt. Eneste grunnen jeg liker 2 ern er likte den bedre var siste 30 minuttene fra arenaen og ut, starten var å ok . Men, nei de er helt greie film, grei nok underholdning.

Du snakker om at George Lucas mente at teknologien ikke hadde kommet langt nok før 90 tallet, så skriver du eller nevner at sannheten var at den ikke var det, mener du at den enkelig ikke hadde kommet langt nok, men det bare var noe George Lucas trodde uansett... uavhengig av de var banebrytende effekter eller ikke med v og vi bryr jeg meg ikke så mye om eller at Geroge Lucas tok teknologien egenhendig (første gang jeg omtrent har hørt det ordet) på 90 tallet bryr jeg meg ikke mye om, men for all del har jo lært noe nytt i dag å.

Dette ble lenger en planlagt , god blogg, å jeg er enkelig enig igjen av i - iii er ganske greie, spesielt iii som Kraken sier er nok best og den har jeg også et ganske så godt forhold til, for det er kanskje den første filmen jeg husker å ha sett trailere på tv-en før så å overtale mor å dra kjøpe den i butikken, på et sted de solgte bøker i Sandefjord av alle steder

Selv likte eg The Phantom Menace. God film.

Du snakker om at George Lucas mente at teknologien ikke hadde kommet langt nok før 90 tallet, så skriver du eller nevner at sannheten var at den ikke var det, mener du at den enkelig ikke hadde kommet langt nok, men det bare var noe George Lucas trodde uansett... uavhengig av de var banebrytende effekter eller ikke med v og vi bryr jeg meg ikke så mye om eller at Geroge Lucas tok teknologien egenhendig (første gang jeg omtrent har hørt det ordet) på 90 tallet bryr jeg meg ikke mye om, men for all del har jo lært noe nytt i dag å.

Jeg mener at det var George Lucas selv gjennom sine innovative selskaper, utviklet den teknologien som skulle til for å lage disse filmene. I 1999 var The Phantom Menace milevis forran noe annet vi hadde sett tidligere innen digitale effekter.

Jeg mener at det var George Lucas selv gjennom sine innovative selskaper, utviklet den teknologien som skulle til for å lage disse filmene. I 1999 var The Phantom Menace milevis forran noe annet vi hadde sett tidligere innen digitale effekter.

Skjønner takk, takk. Beklager misforståelsen. Jeg har ingenting mot at du skriver om det, poenget mitt var vel bare det at det ikke er noe jeg direkte tenker over, hvor banebryterne og sånn det var.

Så bra at dette blir tatt opp. Jeg føler nesten at det er "tabu" å synes at disse filmene er helt OK.

Jeg vokste opp med Star Wars på lydbok - på kassett Jeg så vel ikke noen av filmene før jeg var oppi tenårene (var vel da episode 1-3 kom ut også), minnes jeg digget Hayden Christensen! Fikk ikke med meg filmene "ordentlig" før jeg ble voksen, og selv nå har jeg problemer med å forstå hatet for prequel filmene, spesielt 1. Kanskje det handler om at folk mener Star Wars fortjener så mye mer?
Uansett, filmene har sin egen sjarm, og jeg synes de formidler historien (som er det viktigste for meg) helt greit. Nå i voksen alder så misliker jeg Hayden mer enn "karakteren Anakin", og synes vel egentlig de kunne valgt en bedre skuespiller. Utenom det, not much hate from me!

Forøvrig er anticheese editene av ep.I-III absolutt å anbefale, hvis de er å oppdrive????

Anticheese versjonen av The Phantom Menace er gull verdt. De dukker opp på Youtube med litt ugjevne mellomrom.

Nå i voksen alder så misliker jeg Hayden mer enn "karakteren Anakin", og synes vel egentlig de kunne valgt en bedre skuespiller.

Jeg liker Hayden i rollen som Anakin. De fleste feilene han beskyldes for er regissøren sin feil uansett. Personlig synes jeg Hayden Christensen burde spilt Anakin i alle 3 filmene. Det er ikke mye som skal flikkes på, på manuset for at det skal fungere sømløst.

Nå må jeg spørre; er det et tegn på å være en god historieforteller å pakke filmene full av referanser slik du nevner i den foregående trilogien? Tatt i betraktning alle de dinglende plottrådene du nevner, så burde prequelene være en fin mulighet til å utforske dette, men det blir ikke så mye historiefortelling som det blir å lage et enormt rot med en penn.

Angående Haydens eh.. "skuespill," og holdninger dithen; jo, det er absolutt Hayden og Lucas' problem at han ikke er godt likt når han viser følelser som om han hørt om konseptet ropt til ham gjennom luka i celledøra si. Er det ikke en skuespillers jobb å bygge bro mellom seeren og karakteren gjennom troverdig skildring av personlighet? Han oppfører seg mer som Bill Cosby's læregutt i begynnelsen av Clone Wars enn en læregutt, men igjen.. ser ikke for meg at Jedi-ordenen dekker seksual- eller pubertetsundervisning. Å si at han og Portman hadde kjemi i de filmene er som å si at en stol stablet oppå en annen er et dampende erotisk drama.

For min del er noe av det bedre som kom ut av de filmene lyssabel-kampene, om enn så overkoreografert, så virker det allikevel som en kunst som må læres over tid, og gir denne såkalte "treningen" noe legitimitet. For ikke å nevne det lille øyeblikket hvor Anakin ligger som et glemt ostesmørbrød og skriker "I HATE YOU," DET var intenst som faen.

Er selv fan av de, 3ern er den beste i serien uten tvil

, 3ern er den beste i serien uten tvil

Der er jeg enig. Revenge of the Sith er vel så bra som Return of the Jedi.

Mitt første møte med Star Wars var faktisk Episode 1, gikk på den tradisjonelle smellen med å misforstå rekkefølgen. Skjønte ikke hvorfor fargeformatet var så jævlig bra og jeg begynte å lure på hvorfor Liam Neeson så ut som om han var 40+ på 70tallet. Men ellers filmen i seg selv , likte den selvsagt ikke.
Skuespillet var tvers igjennom dårlig og plottet var bare tørt og kjedelig. Filmens eneste høydepunkt var effektene. Samme dilemma i Episode 2 som på INGEN måte en forbedring.
Skal være generøs nok til å si at Episode 3 var helt grei, men ikke noe mer.

Ser ikke med nostalgibriller når jeg sier at originalene er bedre. Er og blir et faktum

Ser ikke med nostalgibriller når jeg sier at originalene er bedre. Er og blir et faktum

Ja jeg har ikke hevdet noe annet