Ja, må si den siste perioden har vært tung. Jævlig tung!!! Ting har gått meg drastisk i mot. Jeg har vært i mørket. Møtt veggen. Havnet lengre ned i kjelleren enn noen gang tidligere. På et tidspunkt lette jeg etter meningen med livet. På neste tidspunkt lå jeg i fosterstilling, snurret rundt og talte halvveis i tunge. Eller var det dansk?
Men hvorfor? Hvorfor følte jeg meg helt verdiløs, dårlig og kastet opp middagen av en pinefull følelse av fortapelse? Jo, jeg hadde kjøpt CUPHEAD i den simple tro at det ikke ville være så hennsynsløst at det nesten kunne ta knekken på meg.

Ja, jeg overdriver nok litt, men av alle spill jeg har spillt, innkludert Badlands, har jeg aldri slitt så fordømt mye som med dette. Ja, snille meg ga det 9/10 i min anmeldelse, og det var fordi den karakteriske 30-talls tegnefilmstilen er et unikum å bruke i et spill og fordi det er sunt å slite om og om igjen for å lære seg spillbrettenes og bossenes mønster for så å ose av glede og stolthet når man får sin seier. Jeg glemte bare å nevne hvor jævlig det enkelte ganger føltes å være gamer.

Ja, og jeg hadde hjelp fra min sambo som måtte roe ned temperamentet mitt til tider. Enkelte baner var ok. Man kunne bruke en håndfull ganger på å prøve, også fikk man det til. Men så kom banene hvor man brukte timer! Mange timer! Det må også nevnes at jeg er en dårlig taper og en utålmodig sjel.

Jeg er nok også en dårlig gamer som krever det litt mer simpelt. Da jeg slet på det enkleste og fikk vite at min lillebror spilte på normal vanskelighetsgrad og pløyde seg lettere frem, fikk jeg nærmest røde hunder på øyeeplet og kakkelakker i ørene!

Ja, noen av dere som leser dette og har spilt Cuphead vil vel også synes jeg er dårlig. Men noen av disse banene krever spesielle ferdigheter. De har ikke jeg fått. Sånn er det bare.

Ved en eller to, om ikke tre anledninger så jeg nokså mørkt på det. Nei, dette skulle jeg ikke gjennomføre! Ikke f! Ikke sjans i havet! Og når vi endelig hadde greid hver føkkings bane og nådde den åpenbare slutten fikk vi beskjed av en tulling med terninghode om at vi ikke hadde samlet kontraktene vi trengte! WTF? Vi hadde jo beseiret hver boss og greid alle baner, både til fots og i fly. Et raskt Google-søk ga oss svaret...desverre. Det viste seg at om du bekjemper bossene på enkel modus, får du ingen kontrakt. Verden fallt i grus. Dommedag i mitt hode. Vi hadde strevd mer enn noen gang i et spill for å ta de bossene. Også fikk man så vidt jeg kan huske ingen beskjed om at man må bekjempe dem på regular modus heller, om jeg da ikke bladde over det.

Uansett, man vil jo gjerne overvinne de harde slag som livet gir. Og dermed ble 9/10 stående på tross av at Cuphead nesten fikk meg til å slå kaffekoppen mot hodet. Bokstavelig talt!

Haha. dette spillet fikk jeg lyst til å prøve.
Er det litt som å ta Platinum på Super meatboy, mon tro?

Haha. dette spillet fikk jeg lyst til å prøve.
Er det litt som å ta Platinum på Super meatboy, mon tro?

Aner ikke da jeg ikke har prøvd Meatboy, men jeg har spilt en god del spill siden jeg startet i ca. 1996, og har aldri vært borti noe så vanskelig som dette. Minner egentlig litt om Mega Man spilla på Nes. Det er rett og slett et slemt spill hvor utviklerne ikke har lagt så mye til rette for at spillerne skal ha mye sjanse. Små marginer. Prøv og feil. Lær mønster. Morro det altså, men søkki hvor irriterende også XD

Vanskelig spill? En venn fikk alle achievements på Steam versjonen under en uke.

Vanskelig spill? En venn fikk alle achievements på Steam versjonen under en uke.

Ja, det gjorde meg bare mer nedtrykt å vite XD Håper ikke jeg er alene om å slite på dette spillet hehe.

Cuphead er ganske brutalt, men det finnes nå verre spill

Cuphead er ganske brutalt, men det finnes nå verre spill

Finnes det verre? Hvilke? Så jeg vet hva jeg bør styre unna hehe

Finnes det verre? Hvilke? Så jeg vet hva jeg bør styre unna hehe

I samme sjanger, har du i hvert fall en del av Mega Man-spillene og Spelunky.