Hva er det egentlig som gjør at et spill er retro? Hvor gammelt må det være, eller før hvilken dato må det være publisert? Eller har det med stilen eller kvaliteten til et spill?

Det er kanskje et veldig subjektivt spørsmål, og hva som kalles retro er kanskje i stor grad blitt definert av den generasjonen som nå er spilljournalister og ansatte i spillbransjen og derfor har defineringsmakt. Likevel har vi kanskje ganske ulike oppfatninger av hva som rettmessig kan kalles retro i spillverden.

Retro er alt som har gått ut på dato, dvs at eit spill i den oppløysinga og til den hardware/software ikkje blir produsert lengre og at hardware ikkje blir produsert lengre.

Slik sett er det ikkje lenge til PS2 blir retro i mine auger. Er forsatt mulig å kjøpe nytt etter 12 år, men er ikkje sikker på om di blir produsert lenger.

Retro spill er vel pretty much alle spill som kan tydelig knyttes til en era i gaming. I dette tilfellet for eksempel SNES- og Sega Genesis-spill, som tydelig kjennetegnes av den grafiske stilen (eller skal vi si "kvaliteten"?) som var typisk for den tiden. Kan vel påstå at vi fortsatt er i "3D-alderen" som begynte med Nintendo 64 og Playstation, ettersom "retro" i dette tilfellet nesten burde brukes stilmessig, hvor realisme og grafisk kvalitet er trend.

Ikke usannsynlig at spill kommer til å utvikle seg forbi dette punktet, men for øyeblikket vil jeg si vi er i samme era som med årtusenskiftet, og den eneste alderen vi har som kan kalles retro er da typisk 80-talls og tidlig 90s spill. Ordet "retro" brukes hovedsakelig i sammenheng med stiler ikke mer enn kanskje 20 år gamle, og det eksisterte uansett så og si ingen kultur for gaming før dette.

meh, no need

Jeg diskuterte nylig med en som identifiserte retro-spill med den "klassiske eraen" til spillmediet (ca. 1977-1994), før avansert 3D-bilde og diverse andre ting ble vanlig. Velger man å identifisere utifra stil er det helt klart et stort skille mellom pre-3D og post-3D for spill. Altså er pre-3D-spill og spill laget nå for å imitere den stilen, retro-spill.

Men vil 3D alltid være skillet mellom retro og moderne spill? Hva ser man på som retro om 30 år?

Jeg heller litt i den retningen Maabren omtaler, at retro rett og slett er spill som ikke lenger er i produksjon og i fokus i spillverden. Alle spill som vi kan plukke opp for å mimre nesten.

Når en snakker om retro ellers er det jo ofte i sammenheng med at noe gammelt er blitt populært igjen. Retro kan altså være nye ting som henter betydelig inspirasjon fra en egentlig utdatert stilepoke.

Dette kan en f.eks. se på en del nye fotokameraer, som har et design inspirert fra 1970-tallet, og derfor får betegnelsen retro selv om de er proppet med den nyeste teknologien.

Jeg tror ikke en kan bestemme seg for at akkurat det og det er retro, men at det forandrer seg avhengig av tiden en lever i. At det er en forskjell mellom retro, og noe som bare er gammeldags.

En har jo også det som heter vintage, som nå først og fremst blir brukt om gamle klær, vesker, accessories. Ofte fordi klærne blir sett på som av bedre kvalitet, og kanskje tar i bruk mer solide eksklusive materialer, og håndarbeid.

Jeg føler ofte det er samme tankene gamere har om gamelt spill-utstyr. At det blir sett på som noe mer solid, og har et mer genuint konsoll og spilldesign, mindre tilsølt av kjipe markedsanalytikere og mainstream tankeganger. Om det er sant eller ikke er en annen sak.

Jeg tror og det kommer mye an på alder. For en 15-åring vil gjerne noe fra sent nittitall, og begynnelsen av tusenårsskifte, virke retro. For en 40 åring må en kanskje tilbake til slutten av åtti- begynnelsen av nittitallet for å få en retrofølelse. Et spill utgitt i 2005 vil ikke bli sett på som gammelt av noen over 25år, mens for en 13-åring kan det fort være noe helt ukjent og eksotisk.

Samtidig er det nok sjelden at noe som er 10 år, eller yngre, blir sett på som retro.

For min del, definerer jeg retro, som rundt N64/SNES perioden, siden det var rundt da, jeg selv begynte å spille.