Har nettopp vært sengeliggende i 3 dager med feber og halsbetennelse. I dag våknet jeg klokken 4 om morgen. Men følelsen akkurat nå er herlig. Dusjet. Feberen er vekke, halsen gjør ikke vondt osv. Nå føles kroppen ut som dagen etter en marathon, totalt utslitt men ikke noe annet. Og det er faktisk en herlig følelse å ha. Nå skjønner hvorfor det er mange marathonløpere osv rundt. Det er ikke det å løpe marathon, men det å faktisk ligge ned og kjenne at kroppen nå slapper av som er herlig. Noen som har den minste aning om hva jeg snakker om?

Den følelsen du våkner og tror du er for sen til jobb og hopper i klærne og skal til å kjøre for så å finne ut at klokka er halv 5 om morgenen.

Den følelsen når du leser at noen har laget en tråd om #denfølelsen.

Forstår det slik at dette ikke er en tråd om «den følelsen», men hva man føler etter at man er utslitt, og hvorfor man velger å slite seg ut?

Har derfor forandret tittel. Er åpen for forandringer.

Jeg pleier å ha så hastverk til skolen at jeg egentlig har trent før jeg kommer på skolen. Litt deilig da.