Dette blir svakt, ingen som har noe "på gang" eller som føler de ligger litt tynt ann?

Okei da, skal jeg ta en for laget her. Synes egentlig det er mye morsommere å lese alle andre kommentarene.

Du liker en jente, jenta liker deg. Da er man godt på vei (duh), men det virker ikke som problemet ligger her. Såvidt jeg skjønner lurer du på om du er klar for et forhold eller ikke. Dårlig selvbilde, you say? Vanskelig å si akkurat hva du skal gjøre med det, men tenk litt på dette:
La oss gå ut i fra at jenta faktisk liker deg. Det betyr at det er hvertfall 1 person som liker deg for den du er. Jeg vet ikke hvor mye dette hjelper deg, men da har du hvertfall noe positivt å tenke på.
Slitsomme foreldre er det flere som har. Ta med en jente hjem, første de spør om så fort hu har dratt er om du har fått deg kjærste. Hvis det du er redd for så må du nesten bare hoppe i det eller gi faen.
At du liker spill og PC bør ikke være noe problem med mindre det blir for mye av det. Du bør få ha dine interesser, mens hu har sine. Så lenge du ikke dropper andre ting fordi du skal sitte hjemme og game bør det gå greit.

Mulig dette hjelper noe, kanskje det ikke hjelper en dritt, det får du bestemme. Hadde egentlig tenkt å skrive noe selv, men dette ble litt lengre enn planlagt, så tror ikke jeg gidder. Sparer den til en annen gang.

Mulig dette hjelper noe, kanskje det ikke hjelper en dritt, det får du bestemme. Hadde egentlig tenkt å skrive noe selv, men dette ble litt lengre enn planlagt, så tror ikke jeg gidder. Sparer den til en annen gang.

Takk for svar Det du sier er fornuftig og jeg har tenkt de tankene før, men jeg tror jeg velger å vente litt. Jeg følger ikke magefølelsen, men går heller etter det jeg mener vil være best akkurat nå. Er usikker på om det er nødvendig å ødelegge et forhold ved å starte det for tidlig så jeg får vente til jeg er ute av huset og er helt alene. Ting vil bli vanskeligere og lettere når jeg blir alene

Warlike:

Okey, jeg skal være helt ærlig med deg. Om jeg fremstår som frekk og spydig, er det kun for å hjelpe deg, og dette er kun mine egne tanker. Om det stemmer eller ikke, det er en annen ting. Husk det!

Men jo...

Jeg tror faktisk, helt oppriktig, at det er lite du egentlig vil mer enn å få et godt og seriøst forhold med denne jenta. På meg virker det faktisk sånn, og alt du kommer med av unnskyldinger og tanker, er kun ord og unnskyldninger for den usikkerheten du selv påpeker.

Du sier videre at du ikke vet om du får tid til dette, fordi du har så mye annet å styre med og blablabla. Helt ærlig tror jeg ikke du selv egentlig mener dette.

Jeg bor hjemme på et svært øde sted, har ikke lappen enda, går på videregående og har noen utrolig slitsomme foreldre

. Det du sier her tror jeg kun er en unnskyldning du bruker ovenfor deg selv, kun fordi du kanskje er usikker og ikke helt vet åssen du vil takle forholdet. Du bruker det for å selv prøve å skjule usikkerheten, selv om du vet at det egentlig er det som er problemet. For helt oppriktig, alt du nevner her er ingen stopper for et forhold. Dette er realiteter de fleste, i alle fall mange, eldre ungdommer har, selv de som er lykkelig i forhold. Og unnskyld meg, men det du sier her:

i tillegg til å være rimelig opptatt av pc og spill

, blir egentlig bare for dumt. Hvis din interesse for data og spill går utover ditt sosiale liv, burde du tenke på å gjøre noe med det, for det er ikke sunt. Men igjen tror jeg ikke du mener dette. Det er kun nok en unnskyldning.

Det jeg vil fram til da, det er at jeg føler at du egentlig har skikkelig lyst til å bli sammen med denne jenta. Du liker henne tross alt! Og at du tror det er best å vente fordi alt vil bli så mye bedre i fremtiden, og alle problemer vil forsvinne, det er, helt ærlig, bare en dum tankegang. Hvis du venter, vil jenta, som tross alt er ei jente, starte å overtolke, og prøve å finne ut hvorfor du ikke virker mer ineteressert og hvorfor du virket så tilbaketrukken. Konklusjonen blir nok at hun tror du rett og slett ikke er interessert, og forholdet vil dermed aldri bli noe av. Så mitt råd: Glem litt den bobla du lever i. Det er kanskje lett å bare fortsette slik, men jeg tror du vil takke deg selv hvis du griper sjangsen, og prøver å ta et skritt ut i den store og ukjente delen av verden. Og hvis hun faktisk liker deg for den du er, har du ikke noe å være redd for. Møt henne på fritiden, og slipp deg løs. Vær deg selv. Jeg er sikker på at du ikke vil angre.

...

Det jeg mener med interesser er at jeg tror de vil kjede henne, jeg har ingen problemer med å gi slipp på spill for å kunne være sammen med noen, men når jeg da gjør dette er jeg usikker på hva i helvette som skal prates om. Humoren er lik, men hvor mye annet som er likt er litt vanskelig å vite når man knapt har pratet med personen. Om jeg venter 1 år som jeg har sagt vil også flere av disse små irriterende porblemene som holder meg tilbake være borte og det vil være lettere for meg å takle et forhold da. Jeg kommer til å vente det ene året for så å måtte endelig bestemme meg for å hoppe ut i det (jeg er klar over at å vente eller forskyve det ikke er så lurt, men i dette tilfellet er det ikke slik). Ja, jeg har dårlig selvtilitt, men jeg er klar over det. Jeg kjenner meg selv ganske godt. Jeg vet ikke hvor mange forhold du har hatt (og hvor lenge de har pågått), men jeg vil ikke ødelegge det ved å starte for tidlig. Jeg er ikke typen som bare blir sammen med en person, knuller henne og gir blanke om forholdet er slutt og bare kommer over det hele. Vanskelig å forklare hvorfor jeg trenger dette året på meg før jeg kan ta handling, men ingenting vil skje uansett hvor mye enkelte maser om det. Alle problemene vil langt i fra forsvinne, men det vil bli lettere når noen av dem er borte som jeg sier og mener.

Nå vil jeg heller høre litt fra deres liv og ikke mitt eget....

Selv er jeg en tanke sjenert, da spesielt i nærværet av hun jeg liker.
Ikke har jeg noen nære venner heller som kjenner henne
I og med at jeg er for sjenert og ikke tar kontakt på skolen blir det også vanskelig å få gjort noe sammen på fritiden og.
Det er klart, jeg kjenner godt til hvem hu er, og hu vet godt hvem jeg.
Jeg kjente hu nok bedre før, men så mistet vi kontakten pga klassebytte og alt mulig sånt. Såe, ja. Jeg må bare prøve å svelge min egen stolthet og ikke tenke på alt som kan gå galt.

Humoren er lik, men hvor mye annet som er likt er litt vanskelig å vite når man knapt har pratet med personen.

Så... Du sier at du liker henne, og at du tror hun liker deg, og dere har samme humor, men.. Dere har knapt pratet sammen? Føler du er litt creepy akkurat nå.

Som 192 sier: Hvis dataspill går utover det sosiale livet ditt, burde du seriøst revurdere et par saker om tilværelsen din. Det han sier om bobla di, kan ikke være mer riktig. Du lager unnskyldninger for deg selv, som du tror andre på en eller annen måte vil forstå, men du er den eneste som forstår det for deg selv.

Jeg er egentlig enig med de over her sier. Og Kakemonster og Warlike: Svelg stoltheten og hopp i det. Det værste som kan skje er at hu sier nei. Verden går under virker det som, men det skjer faktisk ikke. Faktisk så vil du (mest sannsynlig) være glad for at du turte.

Husker enda hvordan det gikk med jenta jeg ble forelsket i første dag på Videregående- var altfor nervøs til å snakke, men er ikke betatt av henne i disse tider. Men neste gang jeg blir forelsket i ei jente eller får følelser for ei skal jeg prøve å bare hoppe i det, selv om jeg er veldig nervøs. Men akkurat nå har jeg ikke behov for ei kjæreste, vil først få meg lappen og begynne å studere før jeg får meg kjæreste.

Så... Du sier at du liker henne, og at du tror hun liker deg, og dere har samme humor, men.. Dere har knapt pratet sammen? Føler du er litt creepy akkurat nå.

Glem det, har pratet en del med henne. Vet ikke hvorfor jeg skrev det...

Lagt til 2012-05-05 21:21:

Men akkurat nå har jeg ikke behov for ei kjæreste, vil først få meg lappen og begynne å studere før jeg får meg kjæreste.

Helt enig

Kommer ikke noe bra ut av jenter. bare depping.

Kommer ikke noe bra ut av jenter. bare depping.

Noe du har lyst til å dele med oss?

Skal dele det med dere, men må bare la det gå lit tid først..

Dette her er ikke akkurat så relevant, men det er ikke så langt unna. For ikke så lenge siden arangerte noen jeg kjenner en fest og slikt, men jeg kjenner ikke at jeg klarer å være med på noe sånt. Jeg føler meg utenfor og jeg klarer ikke å være glad eller åpen. Blir bare en person som er stille og viser lite følelser. Drikking og fyll er jeg heller ikke noe glad i så jeg holder meg unna det og frykter det til en viss grad også. Andre som føler det slik?

Andre som føler det slik?

Jeg blir ganske åpen i fylla.. noe som har noe med problemt mitt og gjøre..

W/e kan likesågodt sidet nå. kommer til og virke veldig patetisk da..


Var på bursdags fest på Fredag, på festen møtte jeg en Jente som het Selma.
Hun hadde tydeligvis valgt meg til hennes ''kjæreste'' for kvelden om du vil. Så flytta festen seg til Frognerparken, jeg og selma gikk og klemte på værandre hele veien og vi kyssa noen ganger.

Mange i klassen sto og ropte ''Klin klin klin'' Ganske irriterende egentlig.

Så prata vi en del, om at hun ikke var helt over exen sin som slo opp med henne fordi hun ikke ville ha sex med han. Men etter en stund med veldig mye flørting endte vi opp med og rote litt. Og jeg som er så fuckings føleleses ladd. Får faen meg følelser for folk uansett.

Så jeg ringte selma i går, og vi avtalte og møtes, det gjorde vi også. Vi pratet litt, også sa hun at hjertet hennes fortsatt var knust etter exen sin. Og at jeg virker som en hyggelig fyr, men at hvis vi eventuelt gikk inn i et forhold senere, kom jeg bare til og blisåret. Fordi hun er komplisert ellernoe..

Men ja..

det har sendt meg inn i en deppe periode. Og jeg føler meg jo litt patetisk, men man velger jo ikke hvem man får følelser for.

Dette her er ikke akkurat så relevant, men det er ikke så langt unna. For ikke så lenge siden arangerte noen jeg kjenner en fest og slikt, men jeg kjenner ikke at jeg klarer å være med på noe sånt. Jeg føler meg utenfor og jeg klarer ikke å være glad eller åpen. Blir bare en person som er stille og viser lite følelser. Drikking og fyll er jeg heller ikke noe glad i så jeg holder meg unna det og frykter det til en viss grad også. Andre som føler det slik?

sikert random. Men hvor gammel er du? Å ha detartig på fylla er noe som kommer seg med de fleste. Ble 19 før jeg klarte å ha det skikkelig fun når jeg drakk

Men ser at du eventuelt er langt nede. Har selv vært dær å må bare si at du må gjøre med det selv. Du må gå inn i deg selv å prøve å komme deg ut av det. Smil litt mer. Prøv å prat me personer. Know it aint easy. But who said it was gonna be? ;)

Når det kommer til jenta som du prøver deg på. Selvtillit kommer som regels når man får dame. Husker første dama mi. Var jo helt i ekstase da. Å ingenting kunne ta meg ;P. Hvem hvet kansje hun hjelper deg også. Du må bare satse og gamble!

@EXcrack: Hmm. Patetisk er du ikke. Er vel en ganske normal situasjon egentig. Men du kommer deg over det.. Nå hvet jeg ikke så alt for mye om henne eller "dere". Men du må bare spørre deg selv. Hva er det med henne som får deg til å ha følelser for henne. Hva er spess med henne. Og hadde du i det hele tatt vært deppa nå hvis dere ikke hadde flørtet?? OG ja. Alle jenter er kompliserte . Å du må være forsiktig når det kommer til dette. Hvis hun enda har følelser etter Xen så hold deg unna. Vent heller til hun er "ferdig" med det.

Men skal vedde på at jeg tar kaka når det kommer til å ha et fucka forhold -.-"

Men skal vedde på at jeg tar kaka når det kommer til å ha et fucka forhold -.-"

Tell us.

Andre som føler det slik?

Ja...

*For å komme med litt annen basic info angående den situasjonen over*
Jeg er 17 (kan ikke drikke og jeg kan ikke slippe unna med det pga. mine foreldre som er sykt mistenksome og vanskelige å lure av natur), jeg går på vg2 og begynner på vg3 til høsten og er egentlig ganske lite sosial annet enn i helgene hvor jeg ofte er sammen med en god venn eller to.

Som jeg har sagt tidligere vil det å fylle 18 være en god ting hvor jeg da kan drikke litt med noen andre venner uten at foreldrene mine klager og jeg kan kjøre hvor jeg vil pga. bil og slike saker. Når jeg endelig blir ferdig med vg3 så har jeg mest sansynlig flyttet ut pga. skole og utdanning og vil da være helt alene, noe jeg ser på som en positiv ting. Det dumme med dette er at jeg kan flytte så langt at personen jeg liker vil være vanskelig å få kontakt med igjen om vi aldri er i samme by eller på samme fester, etc.(selv om jeg har hennes facebook og alt det der)


Forelskelse gjør den kloke dum, som Knut Hamsun en gang sa passer alltid fint i mine situasjoner.

Har sittet inne så og si hele helgen og bare deppa, reflektert og tenkt...

Pratet faktisk litt med Selma, og vi ble begge enige om at det er best at vi bare glemte værandre, ikke noe skjedde på fredag. og at hun aldri møtte Sebastian og jeg aldri møtte Selma. Vet ikke helt hvordan det blir da hun begynner på teatergruppen min til høsten da.. jaja.. får ta det som det kommer..

Citerer JollyH:Men skal vedde på at jeg tar kaka når det kommer til å ha et fucka forhold -.-"

Tell us.

Er egentlig ikke personen som liker å utfylle meg på nettet men nå føler jeg bare at jeg må gjøre det nå.

Vel. Situasjon er F.U.B.A.R all the way. Hele startet da en jente som jeg ikke hadde hatt kontakt med på nesten 10 eller 12 år la meg til på facern for ca 1 år siden. Var hyggelig det å vi pratet en del sammen. Skal si at jeg ble nyskjerring på henne med en gang. Hun var hyggelig, Pen, smart. Vi hadde mye til felles og alt. Men kunne ikke gjøre noe med det siden hun hadde type. Men hadde jo kontakt forde om. Så ble hun forlovet... Men for ca 7mnd siden så begynte det å skje noe. Vi pratet plutselig mye mer sammen. Hun åpnet seg opp og sa at han ikke var snill mot henne. Jeg motok dette og gikk på en måte all in.. Vi ble mer å mer gla i hverandre. Vi kunne sitte hele netter og prate med hverandre.

for et halvt år siden idag så kom hun opp og besøkte meg. Å jeg skal si. Jeg har aldri falt så hardt for ei jente før. i 7 dager så var hun min. Å jeg var hennes. Vi var våken i 2 dager sammen bare for å ikke gå glipp av et eneste sekund sammen.Og når vi sovnet sammen har jeg aldri sovet bedre i mitt liv. Dagen kom da hun skulle dra. Hun hadde tårer i øynene da vi sto å tok farvel. Da hun var dratt føltes det som at livet ikke hadde noe annen mening en å få møte henne igjen. Alt virket bra. Å når hun kom hjem dro hun på jobb å ringte meg. Vi hadde en telefon samtale som varte i 12t! Allerede da begynte vi å planlegge hvem som skulle flytte. Om vi skulle flytte sammen..

Alt virket så perfekt. Var dette første gangen jeg skulle kjenne kjærlighet? Var dette kjærlighet?

Men hun var forlovet.. Å det var nå alt skulle gå rett til H*****.... Det gikk ikke lang tid før han fant ut om oss og pakket sakene sine å dro... Hun ble knust for dette... Hun elsket han enda virket det som.. Men jeg var sikker på at det skulle gå mellom oss.. Men så kom den dagen da de skulle møtes. Å hun bestemte seg for å gi han en til sjangse. bare for å se om det enda var noe igjen mellom de.. Men dom som jeg var så trodde jeg på henne da hun ba meg vente. Jeg skulle egentlig bare lagt på telefonen da å glemt henne. Men jeg var gal etter hun.. Hun sa at jeg betydde mer for henne en noe annet, at hun var gla i meg.

Men jeg ventet, Jeg ventet og jeg ventet. julen kom. Vi hadde kontakt. Men ting begynte å rakne. Hun prøvde å reparere ting med forloveden sin. Det var slutt mellom de å de hadde brutt forlovelsen.. Samtidig som jeg prøvde å vise henne at jeg var mannen for henne..

Nyttår kom å jeg dro ned for å feire det med henne. Hun skulle jobbe så var jo perfekte undskyldingen for meg å dra ned å tilbringe tid med henne. Vi pratet og flirte. Ting var litt kleint. Men vi var fortsatt gla i hverandre. Men alt ble jævlig da og jeg så henne kjøre i samme bil som han.. Jeg knakk sammen. Aldri hadde jeg følt meg mer forlatt en da.. Men hun gjorde ikke noe mer ut av det. Ting var fortsatt like jævlig som de var før. Å når jeg kom hjem fra denne turen så hadde hun skiftet statusen sin på FB fra singel til forloved... Da var det nok for meg. Å jeg sa til henne at hun aldri kom til å høre fra meg igjen. Å det ble på en måte slutt mellom oss.

Februar blir til mars og noe skjedde det noe med henne, (går ikke inn i detaljer, Men alt jeg sier er at det var noe brutalt, noe som hun aldri hadde fortjent) å hun tok kontakt med meg igjen å sa at hun trengte meg og at hun ikke kunne prate om det til noen andre en meg. Joda vi fikk kontakt igjen å jeg fikk henne til å smile igjen. Å livet føltes bra igjen både for henne og meg. Å vi pratet og åpnet opp for hverandre igjen å begynte å planlegge å møtes igjen....

3mnd siden er det nå å hun har enda ikke funnet en dato engang. Å hun er enda forlovet med han. Selv om hun sa at hun skulle komme oppåver så snart hun fikk mulighet så skjedde ikke det..

Så nå idag faktsik. et halvt år etter at vi hadde vårt første kyss. Så gjorde jeg det slutt. Jeg kan ikke fortsette på denne måten. Takler ikke mer av sjalusi, usikkerhet og løgner. Nå er jeg done. Den jenta har satt så dype sår i meg at det kommer til å ta tid for å komme over alt... Hun var min første kjærlighet, Den første jenta jeg noen gang har åpnet meg for å den første jenta jeg noen gang har hatt ekte følelser for. Min første kjærlighet... Men nå er det over..

PS: var godt å endelig kunne få alt skrevet ned å ut

PS: var godt å endelig kunne få alt skrevet ned å ut

Du virker som en svært fin fyr som har møtt en dame som aldri klarer å gi slipp på eksen sin. Jeg hater dem virkelig, de som bruker andre og lar dem vente slik at de har en siste utvei om de skulle bli single, men jeg ser absolutt hvorfor du valgte du å vente og er glad du til slutt bare ble ferdig med det hele.

jentene i klassen min er sprøe ass de vil se meg i øynene hele tiden, føler at det blir litt feil ettersom jeg er i et forhold , håper hun ikke misforstår

Blablablablabla (...)

Hørtes ut som en kjip situasjon, som jeg helst vil slippe selv.

jentene i klassen min er sprøe ass de vil se meg i øynene hele tiden, føler at det blir litt feil ettersom jeg er i et forhold , håper hun ikke misforstår

Ignorer det. Personlig ville jeg tatt det som et godt tegn, men siden du har kjæreste bør du holde deg til henne. Men altså, det å h noen beundrere er aldri galt.

Lagt til 2012-05-21 15:57:
Forresten, har tenkt over det en stund nå: kan det være en ide å komme med blomster på døra og be ut hun jeg liker? Føler meg mye tryggere alene med hun, så det kan være et slags gjennombrudd tenker nå jeg.
Dessuten er ikke det å komme med blomster på døra så vanlig i min alder.

Still devastated