Spill som er realistiske synes jeg er gøy, og de spillene som er mest realistiske er nok sportsspill. Selv om jeg liker spill som Super Mario og den slags, så synes jeg nok realisme er en helt fin ting. Jeg føler meg litt mer med viss det virkelig kunne ha skjedd. Men hva mener du er kjekkest: Realistiske spill eller mer fantasifulle?

For å være ærlig så spørs det på selve spillet.

Fantasifull fotball spill er jo konge det også aka super Mario fotball spillet?

Realistiske spill kan jo være bra de også men jeg synes det har noe å se på selve spillet.

Er stort sett det samme for meg om de er realistiske eller fantasi, så lenge det er bra underholdning. Da ser jeg bort ifra spill som Mario og lignende.

Underholdning forran realisme. Vil jeg ha realisme melder jeg meg inn i hæren.

Men ett tips til du som plent skal lage så jævlig mange tråder: Skriv lengre førsteposter, hvor du kommer med dine egne meninger om temaet. Og grunngi meningene. Gjør det utrolig mye lettere for diskusjon å oppstå.

Liker faktisk best fantasi/urealisme. Jeg er enig med RDB, realisme kan ødelegge spill. Se bare på Far Cry 2.

Fantasifulle verdener, framtidsvåpen og monstre liker jeg mye bedre enn spill som er identiske med virkeligheten.

Gjerne realisme så sant det ikke gjør gameplayet mindre smidig. Spill er spill tross alt.

Enig med at fantasi/urealisme er diggest underholdning, men (det kommer altid et men) noen ganger er det litt gøy med et spill der man må tenke på alt og ikke bare storme frem

Liker realisme godt i spill. Realisme gir ofte dybde, noe jeg setter stor pris på Skjønner ikke helt hva du mener med "fantasispill"...

Hvis realistiske spill er sportspill så holder jeg meg langt unna den sjangeren. Liker ikke sportspill. Men jeg synes egentlig det er vanskelig å velge enten/eller. Det kommer an på typen spill og hva som fungerer i settingen. Jeg synes det er veldig artig å rase rundt som jedi i Force Unleashed og bruke totalt urealistike krefter og slenge meg rundt med Stormtroopere eller hva det må være. Det et er også artig med litt mer jordnære spill som f.eks Splinter Cell.

Jeg liker fantasi bedre, men litt realisme skader ikke.

Vel "realisme" er for meg faktisk ønskelig til så stor grad som mulig uten at dette ødelegger eller står i veien for base-gameplayet. Realisme er noe som gjør at jeg bedre føler at jeg immersiverer eller lever meg inn i spillet. Ting som en kule's prosjektilbane, dets effekt på fremmede materialer eller fiender eller ting som værforhold og et realistisk skytebilde er noe som jeg liker i FPS-spill. Jeg liker også at karakterene beveger seg realistisk i forhold til hvordan de ville i virkeligheten (Left 4 Dead...) og at de oppfører seg på en måte som er troverdig i forhold til hva de utsettes for. Når andre sier "underholdning foran realisme", vil jeg si at underholdning er et relaitvt begrep, og at realisme for meg er selve underholdningen. Det å spille er tross alt å leve seg inn i el alternativ verden, og jo mer realistisk den er jo mer potensiale er der for å immersivere seg i spillet.

Når det kommer til realistiske verdener er dette et must. Mass Effect er for eksempel ikke realistisk i seg selv, men alt i spillet har et grunnlag og er veldig godt forklart, så det virker realistisk for spilleren. Andre spill, som Red Orchestra baserer seg på en realistisk istedenfor filmatisk representering av spill, noe som dypt appellerer til meg. Jeg kunne bruke timer i det spillet bare med å finne gode posisjoner for skarpskyting, for deretter å ta ned mål etter mål.

Men noen spill dog, som feks sportsspill liker jeg rett og slett ikke. Nei, jeg synes at det akkurat på det feltet blir direkte kjedelig med realisme, og jeg er nok ikke det største fan'et av sportsspill i utgangpunktet heller.

Jeg er enig med RDB, realisme kan ødelegge spill. Se bare på Far Cry 2.

Nåja, nå var ikke akkurat Far Cry 2 realistisk - At et våpen jammer seg såpass ofte eller sprenger er egentlig en statistisk umulighet. Har selv pepret mange skudd nedover en skytebane og aldri opplevd at et våpen har låst seg. Så ikke kall det realisme, det blir mer som et arbitrært gameplay-element for at spilleren skal måtte unngå å benytte seg av fiendens våpen.

Når vi først snakker om realisme - er det bare meg som synes det er litt irriterende når du i et "realistisk spill" må skyte en fiende tre ganger i hodet før han dør?

Når vi først snakker om realisme - er det bare meg som synes det er litt irriterende når du i et "realistisk spill" må skyte en fiende tre ganger i hodet før han dør?

Vel, om personen du skyter i hodet har på seg en hjelm fabrikert av futuristisk "super-stål", så er det muligens realistisk. Husk at realisme når det kommer til spill er vagt. Men skudd direkte i hodet? Ja

Vel, om personen du skyter i hodet har på seg en hjelm fabrikert av futuristisk "super-stål", så er det muligens realistisk. Husk at realisme når det kommer til spill er vagt. Men skudd direkte i hodet? Ja

Tenkte på et bart hode At det ofte er slik at du må skyte 30 skudd i en fiende kommer vel av at vanskelighetsgraden hadde blitt for svak hvis ikke. Men man burde heller balansere det slik at din person hadde mindre liv, og bare tålte 3 skudd(nå referer jeg til spill som i hovedsak er realistiske).

LuXe:
Jeg er selvsagt enig i ditt poeng, og jeg setter alltids pris på å få litt realistisk logikk (jææævla dårlig formidlet, men du forstår hva jeg mener) opp i spillene. Men bare så lenge det ikke skader underholdningsverdien, som med en beklagelig stor del spill.

Anngående hva jeg liker best av ren fiksjon og spill hakket nærmere virkeligheten så kommer det egentlig bare ann på spillet i seg selv.

Anngående hva jeg liker best av ren fiksjon og spill hakket nærmere virkeligheten så kommer det egentlig bare ann på spillet i seg selv.

Ja, var mer generellt dette jeg mente. Jeg kan også selvfølgelig like spill uten noen forankring til noe som helst realistisk, men jeg er bedre anlagt til å virkelig like spill som faktisk er veldig realistiske. Jeg mener at realismen ofte er selve underholdningsverdien, og dermed da ikke kan ødelegge seg selv, om du forstår hva jeg mener.

Citerer Zook:
Jeg er enig med RDB, realisme kan ødelegge spill. Se bare på Far Cry 2.

Nåja, nå var ikke akkurat Far Cry 2 realistisk - At et våpen jammer seg såpass ofte eller sprenger er egentlig en statistisk umulighet. Har selv pepret mange skudd nedover en skytebane og aldri opplevd at et våpen har låst seg. Så ikke kall det realisme, det blir mer som et arbitrært gameplay-element for at spilleren skal måtte unngå å benytte seg av fiendens våpen.

Kan det virkelig ikke skje?
En annen ting, da; Når fiendene oppdager deg, gjemmer de seg i gresset og flanker deg. Det er veldig realistisk og tyder på god A.I., men allikevel er det ufattelig irriterende. Realisme bør ikke være prioritert foran moro, men det følte jeg at Ubisoft Montreal gjorde med FC 2.

Jeg ser for eks. utrolig mye fram til Operation Flashpoint 2. Detaljer er vel det jeg ser i et spill. Detaljer kan være alt mulig: Hvordan solen skinner gjennom trær, lyden av kuler som suser forbi deg, hvordan animasjonene er osv osv.
Det er sånne realistiske detaljer jeg liker. Jeg ville seff ikke spilt et spill hvor du kanskje måtte reise fra Norge til Paris, også måtte du sitte i flyet i 7 timer
Realisme, ja takk. Men de fleste spill utviklere vet hvor grensen går.

Ja takk begge deler Men egentlig liker jeg en blanding av begge to. Jeg ønsker ikke en verden som er plukket utifra virkeligheten, men jeg ønsker våpenfølelse, fysikk, kampsporter etc. tatt utifra virkeligheten. Hater at det er så utrolig mange FPS spill uten noen form for våpenfølelse, og når man skal ha med nærkamp i et spill er det nesten alltid noe urealistiske kung fu greier. ( for alle vet vel at kung fu ikke funker i virkeligheten?)

tja, fantasifulle er ofte kjekke. Dei fantasifulle spela har ein heilt eigen verden ein kan oppleve og undersøke

Dei realistiske sin verden, vel... den kan eg leve sjølv

Lagt til 2008-11-12 16:00:

for alle vet vel at kung fu ikke funker i virkeligheten?)

puff, eg såg på ein film at det funka . Kung Fu Hustle

Kan det virkelig ikke skje?

Jo, det skjer, bare i en fryktelig fryktelig mindre grad enn i Far Cry 2. Forvent at et våpen kan skyte flere tusen skudd (med vedlikehold) uten å klikke. At våpen sprenger i ansiktet på folk er sktremt skjeldent, og skjer vel bare med hvert 10.000'nde våpen elns.

Det varierer meget og kommer absolutt på hvilke sjanger.

- Både fantasi og realist bygger veldig mye på hverandre, ett eksempel på begge sjanger i ett er som for eksemple; resident evil spillene. at byen er rammet av virus som får menneskene til å bli levende zombie (kanibaler). Spillet baserer på en fantasi, men også kunne historien i spillet ha skjedd i virkeligheten.

- Min oppfatning av spill som er rent sett innenfor kategorien fantasi er som for eksempel; Final Fantasy, world of warcraft osv.

- Riktig som du sier, de mest realistiske spillene er jo sport spillene. Man finner ikke en som er nærmere realisten enn sport. Krigsspill kan også bli sett som en realist.

- Men som jeg har sagt er at alle spill har en liten variasjon på fantasi og realist, både sport, krigs osv har en ørt liten fantasi. Ingen er rent sett basert på realist.

- Men for å svare på ditt spørsmål, så vi jeg si at jeg liker spill som er mer basert og rettet mot realist. (For da er det lettere å sette deg selv inn i spillfigurens rolle enn når det gjelder fantasi)