Norsk
Gamereactor
forspill
Fuel

Fuel

Svi gummi i en endeløs amerikansk ødemark. I Fuel kan du kjøre hvor du vil i hva du vil i kampen om bensin. Vi har prøvekjørt Codemasters nyeste racingspill.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Codemasters kan racingsjangeren. I stallen sin har de titler som Colin McRae, som i sitt forrige spill Dirt, tok tronen innen rallysjangeren. Like etterpå kuppet de gateracingtronen med Race Driver: Grid, som løftet actionracing til nye høyder. Og straks kommer de med Fuel. Og til neste år har de to Formel 1-spill på trappene. Det er tydelig at gutta er glad i olje, bensin og svidd gummi.

Men med Rally-sjangeren og gateracing allerede erobret, hvor vil Codemasters med Fuel? De vil gi deg frihet.

I Fuel får du nemlig kjøre biler, motorsykler og ATV-er over et gigantisk åpent landskap. Med åpent mener jeg mangelen på barrierer og gjerder og en oppfordring til å faktisk kjøre nøyaktig hvor du vil. Kjøretøyene er tunge offroadere med brede dekk og kraftige motorer som takler alle slags underlag. Og landskapet rundt deg er enormt. Vil du kjøre opp på fjellet bak innsjøen? Det er bare å tråkke gassen i bånn, finne en vei rundt vannet og komme deg opp på fjellet. Det du ser kan du også kjøre til.

Til å være en spillbar kode som er bare 80% komplett imponerer Fuel absolutt. Fysikken på syklene og bilene er tung og solid, det rykker og slår fra det ujevne underlaget, og jeg føler alltid at jeg klamrer meg til rattet og hele tiden kjører på grensen av det jeg mestrer. Og det går som regel bra.

Dette er en annonse:

For selv om Fuel ikke utvikles direkte av Codemasters men et eksternt studio kalt Asobo, har nok Codemasters hatt en finger med i spillet når det gjelder kjørefølelse. Jeg elsker den tunge kjørefølelsen i Fuel, den minner meg om Race Driver Grid bare i et friere og mer åpent miljø.

Spillet er lagt opp til at man skal kjøre fritt rundt og oppdage ulike utfordringer, finne nye kjøretøy, og utkikkspunkt. Som regel ser man disse på god avstand, noe som er greit, da det meste av landskapet er relativt øde og goldt. I starten virket det som hele spillet er lagt til en ørken, men det stemmer ikke. Her er alt fra stein- og sandørken til tette grønne skoger og snødekte fjellandskapet. Området er rett og slett enormt, og frihetsfølelsen er fin.

Men det er likevel en frihet med bismak. Friheten man har i for eksempel Grand Theft Auto brukes til å kjøre rundt og se på folk og butikker og parker og bygninger. Her er det øde og relativt livløst, bortsett fra at man møter på andre kjøretøy av og til. Det er tydelig at Codemasters vil at du skal spille dette online og utforske verdenen sammen med venner.

De ulike utfordringene består av ulike typer kappløp. Alt fra store åpne løp der man kan finne sin egen vei fra sjekkpunkt til sjekkpunkt til avgrensede løp der man er mer bunden på en liten bane. De åpne løpene er helt klart mest underholdende, og å finne effektive snarveier som lager luker bak til motstanderne er svært tilfredsstillende. Hvis man vil kan man følge en fastlagt sti som består av piler som peker på det spillet anser for å være den mest fornuftige veien, men det er mange sekunder å spare på å være litt årvåken og ta noen sjanser.

Dette er en annonse:

Men til å være et spill som oppfordrer deg til å utforske og kose deg mellom løpene er det merkelig mange frustrerende områder å kjøre i. Tett skog er vanskelig å krysse, selvsagt, og bør unngås. Snø er nesten umulig å kjøre i, jeg brukte nesten 20 minutter på å nå et punkt omringet av snø en gang. Og det å bli tvunget gjennom en skog i et løp der trærne suser rundt deg raskere enn i skogsjakten i Return of the Jedi er ren kamikaze-kjøring. Jeg tapte mange løp på å ikke klare å svinge unna en bjørk i siste liten, og det er frustrerende.

Grafisk er Fuel en god blanding av bra og dårlige valg. Spillet er glad i farger, kvelds og morgeneffekter bader landskapet i rødt lys, og om natten blir ting fiolett og andre merkelige farger. Spillet ser unektelig imponerende ut når man ser titalls kilometer rundt seg på en fjelltopp, og biler og sykler er også flott gjenskapt, men enkelte områder føles litt billige både i teksturer og utforming. Det har blitt skrevet mye om væreffektene i Fuel, og de er absolutt tilstede. Lyn og torden skaper spektakulære kappløp og glatte veibaner, og bidrar til å gjøre den heller kjedelige ødemarka litt mer levende.

Lydmessig er spillet så langt merkelig flatt, men det ble påpekt i dokumentasjonen som fulgte med at både musikk og lyd ikke var ferdig i denne versjonen, så dette forbedres forhåpentligvis kraftig.

Alt i alt er jeg litt usikker på hvor Fuel ender opp. Den åpne verdenen er nesten mer forlokkende på papiret enn den er i virkeligheten, jeg ble raskt mer opptatt av å hoppe til neste løp i stedet for å utforske det litt for øde landskapet, så jeg håper Asobo klarer å gjøre det litt mer motiverende å utforske den digre spillverdenen i den ferdige versjonen. Får de til det, samt strammet opp intelligensen på motstanderne og unødvendige frustrerende straffer for å kjøre for nært greiner og trær, kan dette bli en frisk racingopplevelse.

FuelFuelFuelFuel
FuelFuelFuelFuel
FuelFuelFuelFuel

Relaterte tekster

FuelScore

Fuel

ANMELDELSE. Skrevet av Jon Cato Lorentzen

I Fuel har naturen tatt hevn og menneskene kjemper om bensin ved å kjøre om kapp med hverandre i ødemarka. Vi har anmeldelsen innenfor!

Fuel

Fuel

FORSPILL. Skrevet av Jon Cato Lorentzen

Med Fuel ønsker Codemasters å gi deg en gigantisk åpen verden der du kan kjøre hvor du vil i hva du vil. Vi har tilbakelagt flere titalls mil, og her er våre førsteinntrykk.



Loading next content