Mens femte sesong av Game of Thrones ruller over TV-skjermene i et stadig hurtigere vi-vet-ikke-helt-hva-vi-skal-gjøre-med-denne-sesongen-tempo, kan spillentusiaster verden over nå kaste seg over fjerde episode av spillsesongen basert på samme serie. Og selv om det er vanskelig å tro, er vi nå kommet til det punkt der det nesten er mer spennende å følge med på spillet enn på TV-serien.
Nå er det klart at en slik kontroversiell påstand vil avhenge sterkt av den enkeltes forhold til bøkene, TV-serien og spillet, men personlig føler jeg at utviklerne i Telltale Games har forstått hva som gjorde serien så gripende i utgangspunktet: Kompromissløse valg hvor den som utsettes for valget er fortapt uansett hva han eller hun velger («Damned if you do, damned if you don't,» som det heter på engelsk). Det er nemlig nettopp dette vi får disket opp i fjerde episode av Game of Thrones - A Telltale Games Series.
Fortsatt følger vi Forrester-familien i deres kamp, ikke bare mot okkupasjon av eget land av erkerivalene i Whitehill-familien, men også for å overleve både som individer og som familie. Fortsatt følger og styrer vi de samme familiemedlemmene som sist. Asher Forrester stifter bekjentskap med dragedronningen Daenerys utenfor Meereen, Mira Forrester forsøker å avdekke et plott mot familien hennes i King's Landing og Rodrik gjør sitt ytterste for å styre familien i deres desperate kamp - en kamp som plutselig får uventet positiv hjelp i begynnelsen av episoden i beste deus ex machina-stil.
I tillegg til disse tre får vi også fortsette historien til Gared Tuttle, den stakkars væpneren for Forrester-familien som ble sendt til The Wall. Hans jakt etter den myteomspunne North Grove nord for muren føles dessverre mer og mer som et unødvendig innslag i sesongen, og det mistenkes at hans historie er inkludert kun for å få inn flere begivenheter nord for den gigantiske ismuren. Da hjelper det ikke at Gared får svinge sverdet og bruke det han har lært i sin korte tjeneste som væpner og murvokter - unge herr Tuttles historie er den som glir stadig mer ut i periferien.
Så snart vi vender tilbake til de tre andre spillbare figurene, tar ting seg imidlertid betraktelig opp. Her får vi et balansert spill, noe som imponerer med tanke på episodens korte varighet. Med Mira gjelder det å spille kortene riktig i møte med det politiske landskapet i King's Landing, og det er moro å se hva den en gang skvetne tjenestejenta nå er i stand til å prestere. Rodrik må på sin side stå ansikt til ansikt med trusselen og balansere det hele på en knivsegg. Og Asher? Vel, Asher er leiesoldat, så for ham er det drep eller bli drept. Kanskje Asher er den som har det lettest?
Valgene står på rekke og rad også i denne episoden, men mer enn noen gang gjelder det nå å ha tunga rett i munnen. I fjerde episode kan nemlig feil valg fort få fatale følger - bokstavelig talt. Dersom jeg kan gi deg et tips, vil jeg anbefale deg å ha en finger klar på pauseknappen til enhver tid slik at du kan gå tilbake til forrige lagringspunkt når ting virkelig skjærer seg. Passer du ikke på, kan du sitte igjen med et elendig valg som blir lagret automatisk før du får gjort noe med det.
Alt er imidlertid ikke bare prat og diplomati. I fjerde episode får du også se mer action enn tidligere, noe som skaper kjærkomne avbrekk mens man fordøyer dialogene og valgene. Her er det særlig Asher som får brynt seg under snikoperasjonen inn i Meereen, hvor det gjelder å slippe løs ninjaen i seg. Ideelt sett kunne man kanskje ønske seg litt større frihet under dette oppdraget, men innenfor Telltale-rammene fungerer det svært godt, og også her gjelder det å holde sansene skjerpet. Oppdraget skaper et etterlengtet avbrekk, men er ikke helt uten sine feil. Blant annet skulle jeg ønske at mekanikkene for å sikte (i situasjoner der dette er nødvendig) var kjappere og mer presise. Her snakker vi imidlertid om småplukk.
Småplukk kan man også kalle de små grafiske problemene man får øye på underveis. Det er heldigvis ikke snakk om stort mer enn ujevne bakgrunner og småting som går inn og ut av fokus, noe vi alltids kan leve med. Vi er på ingen måter i nærheten av problemepisoden (episode 2, hvor hele lagringsfiler kunne forsvinne), så det er tydelig at Telltale har lært sin lekse.
Det er en glede å fortsette historien om Forrester-familien, og mens TV-serien forsøker å fokusere på de store politiske spillene, synes jeg spillsesongen viser et annet og kanskje mer interessant perspektiv på det politiske landskapet i Westeros. Spillets perspektiv retter seg mer mot de som er midt-på-treet på den politiske skalaen, de som blir fanget midt i stormens øye og må forsøke å manøvrere seg så godt de kan ut av kaoset. Med bare to episoder igjen blir det spennende å se hvilken retning fortsettelsen tar. Jeg håper valgene jeg har tatt viser seg å ha vært gode når alt kommer til alt.