Game of Thrones: Sesong 2

Det var mange som ble bergtatt av første sesong, og jeg var en av dem. Etter mange suksesser hadde HBO klart det nok en gang - som forventet. Både fans av bøkene og nykommere til serien sparte på ingen måte på skamrosen. Sesong 2 hadde med andre ord mye å leve opp til.

Med en fantasiverden satt tilbake i tid ligger ikke alt til rette for en serie som er lett å fordøye, men følger man litt med får en stort sett med seg det meste - selv om det helt klart er en fordel å kjenne bøkene. Jevnt over kan man slappe av og nyte konspirasjoner, maktkamper og enormt brutal vold. Det er tid for krig og drama når kampen fortsetter om tronen i Westeros.

Naturlig nok fortsetter serien hvor første sesong sluttet. Og ved å slutte med et sjokkerende smell eller hugg om du vil, så må rett og slett andre sesong toppe dette. Mange nye karakterer og nye spenningsmomenter blir presentert i de første episodene, og det virker lovende.

Kriger herjer de syv kongerikene og Lannister-klanen klamrer seg til makten med jyplingen Joffrey på tronen, mens Sansa prøver å leve fredelig med jævelen. Robb deklarerer seg som konge av nord, de yngste Stark-guttene må flykte grunnet Theons svik og Arya førsøker å overleve utenfor King's Landing. Kort oppsummert var dette noen av de mange historietrådene vi følger i andre sesong.

I sesong en var det Stark familien jeg fulgte med på, jeg ser på de som seriens senter. Og jeg ble selvsagt veldig skuffet da Ned ble halshugd. Men sånn er livet. En kan ikke få alt en ønsker seg. Jeg var veldig skeptisk til om serien klarte fortsette like bra uten ham. Men etter det siste vi så av Daenerys, regnet jeg med vi kom til å få en sterk kandidat til å opprettholde en av hovedrollene i henne. Dette skjedde derimot ikke. Skuffende nok.

I stedet har serien lasset på med gudene vet hvor mange nye karakterer. Noen fungerer, andre ikke. Det generelle problemet med alle de nye karakterene er at det ikke blir brukt noe særlig tid på å etablere dem. Dette igjen fører til at jeg ikke interesserer meg noe særlig for de. Det er greit at de er der, men jeg kunne like gjerne vært dem foruten. En må også holde tunga rett i munn for å følge med på hvem som kriger mot hverandre og hvem som er allierte, spesielt hvis du ikke har lest bøkene. Noe jeg ikke har (jaja, vet jeg burde, og jeg skal - en gang).

Ta for eksempel Stannis Baratheon, Balon Greyjoy, Davos Seaworth og prestinne av R'hllor Mellisandre av Asshai. Jeg husker knapt hvem disse er. Prestinnen synes jeg ikke fungerte helt, og de andre var litt...tja...meh..? I forhold til Joffrey og Tyrion (som begge spilles med sinnsykt stor overbevisning) faller disse nye litt gjennom for min del.

Det burde nevnes at jeg ikke hatet alle de nye karakterene. En jeg satte litt pris på var Brienne of Tarth. Om ikke annet så er hun i hvert fall et friskt pust av humor og holder underholdningsverdien oppe. I tillegg synes jeg Jaqen H'ghar var et morsomt og ekkelt innslag i historien til Arya.

Som nevnt var jeg ikke helt fornøyd med måten historien fortsetter for Daenerys. Hun var faktisk en av mine favoritter som de la opp til skulle utrette store ting, men her faller hun litt gjennom. For det første er hun ikke med nok, og når hun endelig er med så er det ikke spennende. Hun kunne blitt så bra. Og jeg bare håper sesong tre gir henne mer spillerom.

Jon Snow er alltid bra. Kan aldri bli lei han eller Nights Watch. Historiene oppe ved muren bygges spennende opp, og litt humoristiske innslag her og der hjelper også på alvoret.

Så til den den beryktede sesongavslutningen. Kjempespennende episode, det synes jeg faktisk. Unntaket er den helt siste scenen, altså cliffhangeren. Det irriterer meg at Game of Thrones går inn i en atypisk Hollywoodklisjee av noe som ligner zombier.

De fleste historiene som fortelles er temmelig interessante, men jeg kjedet meg faktisk til tider. For min del er dette litt elsk og hat. Jeg liker serien, jeg liker drama, jeg liker fantasy og jeg vil se mer. Men jeg kjedet meg likevel. Merkelig, sier du kanskje? Jeg er helt enig. Jeg klarer ikke sette fingeren hvorfor. Men det aner meg at det har med alle historielinjene de prøver å fortelle, men ikke helt klarer å følge opp.

På den posititive siden er seriens gode skuespillerprestasjoner. Det er helt sinnsykt. Jeg kan ikke komme på en karakter, liten eller stor, jeg ikke syntes gjør en god jobb. Der det skranter er heller manuset. Visuelt er serien også perfekt i forhold til tema og innhold. Flotte kostymer og omgivelser, så det er absolutt ingenting å si på innpakningen. Serien er ellers spennende, trist og interessant (stort sett), og jeg kommer garantert til å se tredje sesong. Men det blir nok mest av nysgjerrighet for å se om de klarer utdype alle de nye karakterene videre, eller om de bare bøtter på med flere.

Ekstramaterialet på denne Blu-rayen er absolutt verd en kikk. Her er det virkelig ikke spart på kruttet, og enhver fan burde virkelig skaffe seg denne. Det er for eksempel gjemt drageegg rundt omkring på diskene som gir deg tilgang til slettede scener og materiale som aldri har blitt vist tidligere.

Jeg hadde så store forventninger til sesong to, men de ble dessverre ikke oppfylt. Kanskje jeg har for store krav til visuell historiefortelling? Mulig, men det endrer ikke det faktum at selv hvor mye jeg liker Game of Thrones så er andre sesong dessverre ingen tier. Jeg har lest mye om serien og mange skryter den til himmels, men jeg klarer ikke skjønne hvorfor. Det virker som om mange ikke tør påpeke de negative sidene ved sesongen. Det er kanskje tabu. Selv føler jeg faktisk at jeg har vært ganske snill i denne anmeldelsen. Når det er sagt så gleder jeg meg til å se videre, og jeg håper virkelig serien klarer å utvikle seg dit jeg vil ha den, som en fan, TV-serieelsker og anmelder.