Tidligere i vår lanserte Samsung en rekke nye telefoner, deriblant flaggskipet Samsung Galaxy S24 Ultra. Den nye modellrekken er Samsungs første steg inn i å la kunstig intelligens bli en helt vanlig del av hverdagslig bruk. I tillegg ser det ut til at Samsung ønsker å konkurrere i alle kategorier, med en telefon som på papiret klarer absolutt alt.
For å få det unnagjort: Samsung Galaxy S24 Ultra er en helt kurant telefon som utfører omtrentlig alle oppgaver du kan komme på på en mer eller mindre komfortabel måte. Jeg kan ikke si jeg har brukt en mer fullkommen telefon enn dette. Allikevel lengter jeg tilbake til noe litt simplere og mest av alt, noe mindre.
La oss ta noen steg tilbake: Jeg er ikke en telefonanmelder. For Gamereactor er jeg først og fremst en spillanmelder. Jeg har generelt hatt lite til overs for veien telefoner har pekt siden midten av 2010-tallet. Det virker som om alle mobilleverandører er i et kappløp for å skape noe større og så altoppslukende som overhodet mulig. Før februar 2024, da anmeldelsesperioden startet, tenkte jeg egentlig at den perfekte smarttelefon var min lille iPhone 13 mini. Alt jeg ønsker fra en mobil er at den er enkel, lett å gjemme bort og at den er kvikk nok. Samtidig bør den gjerne vare så mange år som mulig. Jeg vil helst ikke bli fristet til å bruke for mye tid på telefonen. Da tilbudet om å anmelde S24 Ultra kom tenkte jeg det kunne bli et morsomt gjensyn med både operativsystemet Android og Samsung, da jeg ikke har brukt en siden Samsung Note 4. Har ting endret seg siden jeg endret side?
Det er nok en del saker der ute som kan gi deg en grundig gjennomgang av alle mobilens tekniske spesifikasjoner slik at du bedre kan vurdere om det er akkurat det du trenger ut av en telefon. Det er ikke hensikten her. Planen er å gi skildring av opplevelsen av å gå fra det enkleste du kan få fra Apple til den mest fullspekkede Android-telefonen du kan få.
La oss starte med noen positive sider: Denne skjermen er helt utrolig. Uansett hva man ser på er fargene livlige og detaljene klare. Selve skjermstørrelsen, 6.8 tommer, er stor nok til at man komfortabelt kan spille, streame og se filmer og serier uten at du lengter etter noe større. Lysstyrken gjør det også behagelig å se på uansett lysforhold.
Kameraet er i tillegg et stort pluss, og kanskje det som vil savnes mest etter testperioden. Etter litt tukling for å fjerne den voldsomme pyntingen Samsung gjør på virkeligheten er dette kanskje det mest anvendelige mobilkameraet jeg har opplevd. Kameraets raske responstid og enkle bruk gjør at jeg refleksivt kan ta opp telefonen og ta bilde av det man ønsker akkurat når en vil. At man kan zoome 100x og fortsatt ha et relativt klart bilde gjør at man rekker blinkskudd du vanligvis ikke ville gjort. Galleriet har et innebygd robust bilderedigeringsverktøy som lar meg klippe, lime, justere og redigere det man trenger. Det er fint å ikke måtte dra frem Photoshop eller Lightroom for det som bare er en kjapp fiks. Generativ AI, her kalt Galaxy AI, kan også brukes for å pynte bilder. For eksempel ved å fjerne og fylle igjen uønskede objekter. Det er raskt og effektivt, men ingenting jeg har brukt uten å bevisst tenke at man bør eller kan bruke det.
Sammen med telefonen kommer det en penn som kan brukes til å skrive notater eller tegne en kjapp idé. Jess, tenker jeg, endelig kan jeg briljere i Jackbox igjen. Den er grei å ha, og har kommet til nytte ved visse anledninger hvor jeg trenger å vise noen en tanke eller har glemt notatboken min til et møte. Den, som AI-funksjonaliteten, er noe jeg bevisst må minne meg selv på at jeg har for å bruke. De gangene jeg har prøvd å skrive notater har det som regel endt i frustrasjon. Prøver du å skrive på kantene av skjermen er det stor sjanse for at du trigger bevegelsen for «angre», så du sletter bare det du har skrevet. Da har jeg som regel bare gitt opp og brukt penn og papir.
Galaxy AI kan også brukes til tekstredigering, om du skulle ønske at alle dine tekstmeldinger så ut som LinkedIn-innlegg med kule hashtags og emojier. Den skal visst kunne hjelpe deg på grammatikken også, men hittil har den stort sett registrert alle meldingene mine som dansk eller svensk og oversetter deretter. Ikke så praktisk det.
Galaxy AI virker i det store og det hele som en gimmick. Disse funksjonene er greie, men absolutt ikke effektive nok til at jeg gidder å bruke de utenom å teste de for anmeldelsen. Funksjonene må laste og varierer veldig i lastetid. Det er sikkert fint hvis dette er eneste tingen du eier. Den er liksom litt god på alt, men ikke god nok til at jeg ikke heller vil bruke et kamera, en laptop eller en penn og notatblokk. Til svimlende 17 990 kroner føles det ut som Samsung prøver å erstatte alle tingene vi allerede eier, og det klarer den egentlig. Problemet oppstår om man allerede eier alle, eller bare noen av, disse tingene.
En ting jeg har merket, noe jeg ikke hadde hvis anmeldelsen tok en måned og ikke i underkant av et halvt år, er at skjermtiden min har gått merkbart opp siden jeg fikk denne telefonen. Jeg vet ikke om det er størrelsen eller de klare fargene eller noe helt annet, men jeg bruker mye mer tid på doomscrolling på denne telefonen enn jeg har på noen annen. Dette har også gjort det lettere å merke masse småfeil som at apper ikke laster inn igjen etter du har slukket skjermen og andre mindre bagateller. Det er småpirk, men til denne prisen pirker jeg med dolk.
Batteriet her er fysisk dobbelt så stort som i min forrige telefon. Hvorfor har utviklingen tatt oss i den retning at de to telefonene har omtrent like god batteritid? Hadde dette vært verdens første smarttelefon med et batteri som varer i mer enn et døgn så hadde den vært absolutt alle pengene verdt.
Jeg tror ikke denne telefonen er laget for meg. Den passer nok perfekt for deg som jobber med media av noe slag som ikke allerede har en telefon laget i løpet av de siste fem årene, og spesielt om du ikke eier en datamaskin av noe slag. Da gjør den liksom absolutt alt du kunne tenkt deg. Hvis ikke kommer mye til å frustrere her. For en som ikke har vært innom Android på en stund, spesielt Samsungs Android, er det skremmende likt opplevelsen jeg hadde med Note 4 for ti år siden. Mange tullete og lite brukervennlige apper som tvinger seg inn i opplevelsen på en eller annen måte. En rekke småvalg du må ta hele tiden for å skreddersy mobilen akkurat slik du vil ha den. Noen vil synes det er positivt selvfølgelig, men jeg er så lei av avhukingsmenyer. De er endeløse.