Norsk
Gamereactor
artikler

#GameStruck 4: Peter

I denne artikkelserien tar vi for oss de fire spillene som har formet oss som mennesker og spillentusiaster. Peter er klar med Del 11.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

GameStruck4 handler i hovedsak om spill som har formet oss som gamere, eller som ellers har gjort et sterkt inntrykk på oss. Sist gang fortalte Terje om sine fire spill (og takket for seg her på GR), og nå er Peter klar for å dele fire spill som har formet ham gjennom årenes løp.

#GameStruck 4: Peter

Pokémon Gold

Jeg starter med å snakke om Pokémon Gold! Dette spillet er nok det aller viktigste for meg, det er kanskje ikke blant mine absolutt favorittspill den dag i dag, men det var helt klart viktigst! Pokémon Gold var nemlig mitt første spill på min første egne konsoll, Game Boy Color. Jeg glemmer aldri dagen syv år gamle meg først fyrte opp dette spillet. Jeg og min yngre bror var i den syvende himmel. Pokémon var et stort fenomen den gangen, og jeg husker alle i skolegården samlet på Pokémon-kort, så på Pokémon-animen på TV, og ikke minst hadde alle sin egen Game Boy med enten Pokémon Gold/Silver eller Red/Blue. Pokémon Gold var lenge det eneste spillet jeg spilte, men det var jo bra nok til å være det eneste. Jeg husker så godt alle ryktene om hemmeligheter i spillet som ble delt rundt. Dette var jo før internett var allemannseie, og vi unger var spesielt lite på nett på den tiden. Hemmelige Pokémon man kunne fange, skjulte innganger, og en del annet vås som selvfølgelig bare var funnet på av en eller annen unge i skolegården. Dumme som vi var trodde vi selvfølgelig på mye av det.

Engelskkunnskapene våre var også begrenset, men dette ble et eventyr i seg selv, ved at vi alle hjalp hverandre med å komme videre i spillet. Det var noen «guruer» i nabolaget som kunne alt om spillet, lærte bort klonekoder og hadde linkkabel. Disse folka ble selvfølgelig hyllet som guder av oss andre barna. Dette kan høres primitivt ut i dag, men da vi den gangen satt 20 barn sammen på lekeplassen og spilte Pokémon på Game Boy med en linkkabel som ble sendt på rundgang, så var det som å være en del av noe mye større enn en selv. Minnene fra denne tiden er fortsatt noen av de beste minnene jeg har.

Dette er en annonse:
#GameStruck 4: Peter

Super Smash Bros. Melee

Game Boy Color var i mange år min eneste konsoll, og spillinteressen min hadde dabbet litt av siden tiden med Pokémon Gold. Men da jeg så en bekjent spille Super Smash Bros. Melee for første gang, da våknet spillinteressen i meg igjen. Alle de kjæreste Nintendo-figurene i ett og samme spill, og de skal alle banke hverandre? Dette var jo nesten for godt til å være sant. Dagen jeg fikk oppleve denne fantastiske herligheten av et spill for første gang var dagen jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle ha noen PlayStation 2 som de andre i klassen. Jeg skulle ha en Nintendo GameCube med Super Smash Bros. Melee som et åpenbart første spill til konsollen!

Super Smash Bros. Melee er som en gavepakke av et spill. Selv om mange av figurene i spillet var figurer jeg allerede hadde et forhold til, så var det så mange jeg ikke ante hvem var. Hvem i huleste var Ness? Hvem var denne lille gutten med rød caps, skolesekk og superkrefter? Hvem var denne rosa klumpen som kunne forvandle seg til alle de andre figurene i spillet? Mysterier var de, men de var jo så artige å spille. Å få disse snodige figurene pakket inn med Mario, Link og Pikachu var en perfekt pakke med både kjente kjære og nyoppdagede skatter. Man klarer jo lissom heller ikke å slippe unna all Nintendo-historie som er pakket inn i spillet pga trofeer og annet snacks, som forteller mer om disse verdenene som disse figurene kommer fra. Super Smash Bros Melee gjorde meg nysgjerrig på Nintendo sin historie og jeg hadde så lyst til å få oppleve mer. Dette spillet forseglet meg på mange måter som en hardbarka Nintendo-fan.

Dette er en annonse:
#GameStruck 4: Peter

Heroes of Might & Magic III

Jeg håper du som leser har hørt om Heroes of Might & Magic III. Om du spilte PC-spill på slutten av 90-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet så har du nok det. Om ikke så er nok sjansen dessverre stor for at du ikke vet om dette spillet, og det er synd. Det er nemlig et av de beste spillene noensinne. Det er et fantasyspill hvor man er en helt som kan kommandere diverse skapninger fra forskjellige mytologier eller legender. Man har f.eks. «Necropolis» som er basert på levende døde, «Inferno» basert på djevler og skapninger fra helvete, eller «Dungeon» basert på bl.a. gresk mytologi.

Spillet er turbasert og man kjemper mot andre spillere ved å bygge opp den beste hæren av skapninger. Man kjemper stadig om ressurser og hvordan man adminstrerer sin hær og tidsbruk er avgjørende for seier. Jeg har spilt utallige runder med dette spillet, og jeg har så gode minner med meg og venner som har benket oss foran PC-en og spilt i timesvis for å bli ferdig med en eneste runde.

#GameStruck 4: Peter

The Legend of Zelda: The Wind Waker

Til slutt vil jeg snakke om mitt aller største favorittspill noensinne, The Legend of Zelda: The Wind Waker. Dette var mitt første Zelda-spill og jeg kommer aldri til å glemme det sterke inntrykket spillet gjorde på meg. Spillet begynner jo så uskyldig, med Link som bor på en koselig liten øy med sin søster, Aryll og bestemoren deres. De aner fred og ingen fare, men plutselig ankommer et piratskip som jakter en gigantisk fugl. Fuglen bærer på en ung jente ved navn Tetra, kapteinen på piratskipet. Jakten fører til at fuglen mister Tetra i en skog på den fredfulle øya og det blir opptil Link å finne henne. Det gjør han, men fuglen returnerer og fanger Link sin søster, Aryll isteden og flyr avsted. Unge meg som spilte dette spillet den gangen satt helt på kanten av sofaen under denne sekvensen. Link kaster seg nesten utenfor en klippe i et desperat forsøk på å ta igjen fuglen. Link blir heldigvis reddet i siste liten av piratene og de får roet ham ned. Link bestemmer seg raskt for at han må bli med piratene til sjøs for å finne Aryll. Jeg husker så godt at begynnelsen av spillet gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg ville så gjerne redde Aryll, og var klar sammen med Link til å gjøre alt for å finne henne.

Noe av det beste med The Legend of Zelda: The Wind Waker er grafikken. Det har en helt nydelig visuell stil og fargene er sterke og vakre. Jeg føler The Legend of Zelda: The Wind Waker er det Zelda-spillet med mest tidløs grafikk. Det har liksom ikke noe å si når du for første gang opplever det, det ser helt nydelig ut uansett generasjon. Når man forlater øya lærer man fort at verdenen rett og slett bare er et stort hav, med mange små øyer. Da jeg for første gang fikk seilbåten og kunne boltre meg fritt på det åpne hav med den fantastiske musikken i bakgrunnen fikk jeg gåsehud. Jeg vet noen ikke er så glad i seilebiten av The Legend of Zelda: The Wind Waker, men jeg blir faktisk aldri lei. Det er noe befriende med å bare seile rundt, og det er også et fint avbrekk mellom de mange templene i spillet. Det er så mye å utforske og så mange øyer man kan besøke. De byr alle på et lite mysterium å løse, og det føles litt som å være på en diger skattejakt. The Legend of Zelda: The Wind Waker er helt klart et av de viktigste spillene for meg noensinne, og er det som har formet meg mest som gamer. Det er et spill jeg har spilt gjennom hele seks ganger, og flere ganger skal det bli.

Til slutt vil jeg bare nevne noen andre spill som har vært svært viktig for meg: Mass Effect 2, The Last of Us, Uncharted 2: Among Thieves, Little Big Planet, Ni no Kuni: Wrath of the White Witch og James Bond 007: Nightfire.



Loading next content