#GameStruck4: Daniel

GameStruck4 handler i hovedsak om spill som har formet oss som gamere, eller som ellers har gjort et sterkt inntrykk på oss. Sist gang fortalte Anders om sine fire spill, og nå er Daniel klar for å dele fire spill som har formet ham gjennom årenes løp.

Blades of Steel (1987)

Ahh - det første ishockeyspillet jeg prøvde. Etter at min kjære morfar ga meg tidenes gave i 1989, en Nintendo 8-bit, var det Blades of Steel og Excitebike som opptok mesteparten av den tidlige spillkarrieren min. Som seksåring var dette stort - ubeskrivelig stort. Jeg hadde aldri før sett noe av ishockeysporten, og man kan vel trygt si at det har preget meg i årene som fulgte. Det var også her min forkjærlighet for Los Angeles Kings dukket opp for første gang (har senere avtatt drastisk av andre årsaker riktignok) med sine flotte hvite og lilla drakter.

Med sin særegne intro, målfeiringer og slåssemekanikk var Blades of Steel noe ekstra spesielt. Selv den dag i dag er dette et populært spill blant hockeyfrelste Nintendo-spillere. Det er selvsagt kommet nye og bedre spill i sjangeren, men dette vil for alltid ha et spesielt sted i hjertet til de av oss som elsker sporten.

Noen feil hadde selvsagt spillet også. Det sier seg litt selv med tanke på når det ble laget. At man ikke kunne skyte pucken høyt, men at den var limt til isen enhver tid var kanskje det mest frustrerende. Det var nok også mye av grunnen til at Ice Hockey ble godt mottatt året etter. At man i tillegg styrte keeperen samtidig som man styrte utespillerne gjorde ting litt komplisert for enkelte. Personlig husker jeg at jeg brukte denne måten å multitaske på til å få et lite fortrinn mot mine kamerater. Jeg tenker tilbake på Blades of Steel med et smil om munnen, og det er ikke tvil om at dette la grunnmuren for min hockeyinteresse.

Gran Turismo (1998)

Jeg husker ikke helt hvordan jeg fikk min første PlayStation, men jeg husker svært godt at jeg var innom det nyåpnede Platekompaniet i Munkegata i Trondheim og kjøpte Gran Turismo. Dette var jo selvsagt i tiden før internett ble dagligdags, og det var langt mindre anmeldelser å lese på nett om den slags. Gran Turismo ble oppdaget i et PlayStation-blad på Narvesen i samme gate, og turen gikk rett oppover til butikken for å handle. Utallige timer med spilling senere kan man trygt si at investeringen var verdt hver eneste krone.

Gran Turismo var noe nytt i bilspillsjangeren. Med en helt annen kjørefysikk enn man var vant til fra spill som Ridge Racer tok Gran Turismo meg med storm. Da Gran Turismo 2 kom året etter, med godt over 600 biler tilgjengelig kontra de 140 i det første spillet, ble det naturlig nok bare enda bedre. Jeg husker fortsatt at jeg brukte time etter time for å få gull på samtlige førerkortprøver mens Dio sitt album Holy Diver gikk i bakgrunnen. Jeg sliter fortsatt den dag i dag med å høre det albumet uten å tenke tilbake på mange timers frustrasjon bak GT-rattet.

Battlefield 2 (2005)

Mitt første møte med Battlefield-serien var riktignok Battlefield 1942, som ble spilt i rikelig mengde, men det var ikke før Battlefield 2 det virkelig tok av. Jeg ble medlem i en norsk klan (K9) som spilte hver kveld, og samholdet ble etterhvert meget godt. Dette ga meg en helt ny opplevelse med spilling uansett sjanger, og det var også hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt brydde meg om å ha en passe ålreit PC til å spille på.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker altfor mye av spillingen av BF2 annet en utformingen på et par av kartene. Om jeg noen gang skulle lande på Wake Island i virkeligheten er jeg for eksempel sikker på at jeg kan være tourguide for hele gruppen om det skulle trengs. Sharqi Peninsula er kanskje det kartet jeg savner mest i hele Battlefield-historien. Dersom Dice noen gang bringer det tilbake til meg skal jeg være evig takknemmelig.

NHL 2009 (2008)

EA Sports NHL. Selve definisjonen på Daniel Andersen og hans spillhistorie. Jeg har spilt serien kontinuerlig siden det første spillet kom i 1993, men det er 2009-utgaven som har gjort størst inntrykk på meg. Dette i hovedsak på grunn av tilskuddet EA Sports Hockey League (EASHL). Endelig kunne jeg spille sammen med kompisene mine - vi styrte hver vår spiller og måtte bygge en lagkjemi. Når sant skal sies så hadde jeg på denne tiden kun én venn som likte å spille hockeyspill sammen med meg, men det var mer enn nok det - trodde jeg.

Vi var så heldige at vi kom borti en norsk klubb her også (Hallset Ishockeyklubb) som viste seg å bestå i hovedsak av trøndere, som vi er. Som alle vet så liker trøndere ofte å være med andre trøndere, og spesielt i idrettslag. Dette gjorde sitt til at et nytt og sterkt vennskap ble skapt, og vi har den dag i dag fortsatt god kontakt, i hovedsak gjennom NHL-spillene. Ved et par anledninger har vi i tillegg latt våre virtuelle ferdigheter få prøve seg ut i virkeligheten ved å ha hockeytreff på virkelig is. Dette med noe mer vekslende hell enn i den virtuelle verdenen.

EA Sports sin NHL-serie har lenge vært alene på markedet, og noen vil si at vi fans har lidd av dette. Det er også naturlig å tro at det var litt fordi 2K-serien sluttet å produsere spill i 2009 at ting begynte å falle litt sammen i EA sin spillserie. Frem til da (og nevnte NHL'09) så vi en tydelig forbedring fra år til år, mot en vesentlig sløvere kurve i ettertid. NHL'09 ga oss EASHL, og det ga meg et helt nytt sosialt (om dog virtuelt) liv - det er jeg iallfall evig takknemlig for.