Det er få ting som er farligere enn å glede seg veldig til spill som har blitt hypet stort. I de aller fleste tilfeller ender man opp med å bli skuffet. Så går det et par måneder og man går i samme fella igjen. Første gang jeg så Gears of War for halvannet år siden, tenkte jeg at dette så jo riktig så trivelig ut. Vi fikk presentert en kort sekvens av Cliffy B fra Epic på E3 2005. "Det dere ser nå er in-game", sier han fra scenen. Særlig, tenkte en fullstappet og skeptisk sal.
Siden den gang har Gears of War vært en fast følgesvenn på pressearrangementer i inn og utland, og jo nærmere vi har kommet release, desto mer usikker har jeg blitt. Jeg har ventet på at noen skal komme og si: "kødda, grafikken blir selvsagt ikke fullt så bra, men nesten".
Epic har holdt ord, og Gears of War rocker huset. Ikke bare huset, men nabolaget og hele indre by på kjøpet. Grafikken og presentasjonen er det første man legger merke til etter oppstart, og jeg våger meg på påstanden om at vi aldri har sett noe lignende. Det vil selvsagt komme spill til Playstation 3 og Xbox 360 en gang i fremtiden som vil se like bra ut, men akkurat nå er dette kanskje det flotteste spillet som eksisterer, uavhengig av plattform. Det handler riktignok ikke bare om oppløsning og detaljnivået på teksturene, men måten omgivelsene er designet og stemningen i hele spillet. Temaet designerne har hatt i bakhodet gjennom hele prosessen er tydeligvis noe slikt som "ødelagt storhetstid". Når man vandrer gjennom byruinene ser man hele tiden glimt av fordums storhet, og ruinene bærer preg av å en gang ha vært vakre og storslåtte bygninger. Fra første til siste sekund i Gears of War er designet overveldende.
Med Doom III friskt i minne var det selvsagt muligheter for at Gears of War kunne ende opp som et vakkert spill uten innhold. Pust lettet ut, for glem grafikken. Det er innholdet og historien som virkelig får spillet til å heve seg opp på klassikernivå. Egentlig ikke selve historien, men måten den fortelles på og hvordan det driver deg fremover gjennom de forskjellige delene av spillet. Alle sekvenser har et formål i totalhistorien, og bortsett fra ett eneste unntak føles alle gjennomtenkt og meningsfulle. Den overflødige sekvensen er 45 sekunder hvor du skal kjøre en tungt pansret bil fra A til B, og denne er heldigvis like kort som den er meningsløs.
Alle actionspill med respekt for seg selv har en røver i hovedrollen, og denne gangen inntar du rollen som Marcus Fenix. På grunn av en tidligere uheldig opplevelse har han blitt kastet i fengsel som forræder, men nå er helvete løs og da må alle settes i arbeid for å bekjempe fienden. At du også er den beste soldaten som noen gang har vandret på jordens overflate hjelper også litt.
Fienden er de uhyggelige Locust som kommer i en rekke forskjellige fremtoninger. På E-Day, eller Emergency Day, invaderer de jorden, men menneskeheten tar i bruk den etter hvert så populære brente jords taktikk. Alt ødelegges, og geriljakrigen kan begynne. De forskjellige
typene Locust har ganske forskjellige egenskaper, og noen av de større utgavene kan kun drepes med bestemte våpen. Det effektive satelittvåpenet Hammer of Dawn er dødelig effektivt, men krever også pinlig nøyaktighet, og fiender som ikke beveger seg så mye. Du peker våpnenet på kjempemonsteret som skal tilintetgjøres, og fem sekunder senere kommer laserstrålen fra helvete fra himmelen.
Mye av det som gjør Gears of War til det beste Xbox 360-spillet, og et av de beste actionspillene på mange år, er den berømte følelsen. Den som ikke kan beskrives, som kun kan oppleves. Det bare føles riktig. Kontrollene mestrer man etter kun kort tid, inn og ut av cover føles naturlig etter fem minutter, og granatkastingen sitter som et skudd etter tredje forsøk. De forskjellige våpnene har alle sine forskjellige og nyttige bruksområder, og selv om ikke arsenalet er veldig stort, vet du til enhver tid hva du skal bruke. Når man snakker om Gears og War og våpen er det umulig å ikke trekke frem motorsagen. Påmontert på standardriflen din er det utvilsomt det kuleste nærkampvåpenet noensinne. Litt grisete og blodig, men fantastisk tilfredstillende og ikke minst effektivt.
Overraskende nok er det også mye variasjon i Gears of War, spesielt sammenlignet med andre spill i samme sjanger. I starten går spillet unna heseblesende fort og man må av og til pause bare for å ta en pust i bakken, mens når mørket faller på endrer hele spillet karakter. Alle som har sett filmen Pitch Black vil nikke lett og nervøst gjenkjennende når alt blir mørkt og svermer av monstre (Kryll) tar over nattehimmelen. Et steg ut i mørket og du er p-p-p-pizzafyll. Tempoet faller og du må hele tiden lete etter lyskilder for å komme deg videre.
Hvis man skal finne noen ankepunkt ved Gears of War, må det være for dem som ikke liker lineære spill med mye scripting. Du vil aldri rote deg bort i løpet av de ti timene du bruker på å fullføre spillet på laveste vanskelighetsgrad. Du blir ledet videre ved hjelp av glimrende leveldesign, og kan konsentrere deg om andre ting. Er man imidlertid veldig opptatt av stor frihetsfølelse, kan dette kanskje være et lite skår i gleden. Marcus Fenix er vel heller ikke ment fremstilt som den skarpeste kniven i skuffen, men litt friskere stemmearbeid kunne Epic ha spandert.
Vi kan hylle Gears of War i side etter side, og vi har ikke engang begynt å snakke om co-op og multiplayer, som er vel så bra som enspillerdelen. Litt trangt i split-screen, men via Xbox Live er det intet annet enn fantastisk. I co-op spiller man gjennom den samme historien som i singleplayer, men nok en gang er det funksjonaliteten som imponerer. Til tross for enorme slag med store mengder fiender på skjermen og to spillere, hakker Gears of War nesten aldri. Multiplayer er intenst og banedesignet er rålekkert, og de samme kartene fungerer bra uavhengig om man spiller fire mot fire eller bare en mot en. Med ti relativt store kart holder det i et par måneder, men forhåpentligvis er det nye kart på vei ut fra Epic til Marketplace ganske snart.
Gears of War er en oppvisning i hvordan utvikle et nydelig spill, som også er proppfullt av engasjerende innhold, og en presentasjon som kan ta pusten fra de fleste. Spillet er en umiddelbar klassiker og det har vært verdt å vente så lenge. Det plasserer seg utvilsomt i tetsjiktet sammen med legendariske titler som Halo og Half-Life.
Eier du en Xbox 360 bør du skaffe deg Gears of War. Du kommer ikke til å angre. Har du ikke 360 er dette spillet som gjør at du seriøst bør vurdere å kjøpe en. Det er faktisk så bra.