Ghost Recon

Det vil være en klar overdrivelse å si, at freden igjen har senket seg over verden etter den 11. september. Ikke desto mindre er de mest svulstige følelsesutbruddene nå dempet så mye, at det igjen er mulig at se filmer, hvor New Yorks skyline figurerer i bakgrunnen, inklusive World Trade Center. Dessuten er det igjen mulig å spille og ikke minst å utvikle spill, som tar utgangspunkt i bekjempelse av terror eller i reaksjoner på tilspissede situasjoner i verdens krisesentre.

RedStorm sto bak de vellykkede Rainbow Six- og Rogue Spear-seriene, som nettopp hadde denne fokusen. Med Ghost Recon tar man skrittet videre og flytter innsatsen ut i det åpne landskapet.

Sovjetunionen gjenoppstår?
Året er 2008. USA og Russland er nå beste venner, så det er naturlig, at det sendes amerikanske tropper til de baltiske landene som assistanse i bekjempelsen av en oppstandelse. Videre inne i spillet blir det klart, at det i virkeligheten er snakk om, at ultranasjonalistiske krefter har lagt planer om å gjeninnlemme stater som Ukraina, Hviterussland og Kazakhstan i et nytt Sovjetunionen.

’The Ghosts’ er en amerikansk infanterienhet, som utstyret med den mest avanserte teknikken er de første, som blir satt inn i krisesentrene, og de siste, som forlater dem, når det blir hett. Styrken blir dermed satt inn bak nasjonalistenes linjer, hvor de skal uskadeliggjøre fiendtlige leire og trafikknutepunkter, befri gissler osv.

Spillet er bygget opp som en sammenhengende kampanje, som består av 15 missioner, som skal spilles en etter en. Når man har gjennomført en mission, kan man kaste seg ut i dem igjen - i andre game modes og med andre forutsetninger. Som multiplayerspill utmerker Ghost Recon seg ved, at man kan spille ’last man standing’, sharpshooter - som best kan beskrives som Ghost Recon Deathmatch, Hamburger Hill, hvor deltagerne får poeng for forsvaret av utvalgte områder og til slutt ’search and rescue’-mode, hvor enhetene skal befri tre gissler og bringe dem sikkert tilbake til basen.

Der de tidligere shooters fra RedStorm har foregått innendørs i avgrensede åpne områder, foregår Ghost Recon i et fullt åpent landskap. Det betyr, at man har fri bevegelighet i alle retninger, og det har motstanderne altså også! Dessverre stopper den frie bevegeligheten ved kjøretøyer. Det er ikke mulig å sette seg inn i en lastebil og bruke den til det aktuelle oppdraget, men dine soldater kan selvfølgelig gå i dekning bak den. Litt ergerlig, at de mulighetene, som faktisk er med i Operation Flashpoint er utelatt i Ghost Recon - selv om RedStorm ganske så alvorlig uttaler, at det for dem handler om perfeksjon frem for mangfold.

Opp til 36 spillere kan delta i samme spill, og når man tar i betraktning, at motstanderne ikke teller med i denne begrensningen, så er det like før, det blir trengsel på spillarealet, som allikevel strekker seg over et så stort areale som 400 x 400 meter.

Endringer
RedStorm har tatt til etterretning, at mange spillere mener planleggingsfasen i Rainbow Six- og Rogue Spear-seriene er tung og omstendig. Man har i hvert fall endret konseptet, så spilleren lar dataen sette sammen delingen, eller selv gjør det ut fra et utvalg av ferdig utstyrte soldater. Det siste kan bli nødvendig, når man kommer et stykke inn i kampanjen, hvor man ikke lengere kan nøye seg med en standardutrustning. Rifler virker jo ikke så effektivt mot tanks!

Det er fortsatt mulig å gi ordre, sette waypoints osv. under oppdragene. Et oversiktskart trekkes ned med et enkelt klikk på tastaturet. Dessverre har mange av detaljene i kartet delvis forsvunnet, fordi det er for lite, og dessuten mister man litt av romsligheten i overblikket, når kampområdet bare blir vist i 2D.

Skal man sette enda en finger på spillet, må det bli den kunstige intelligensen hos dine soldater. Det skjer alt for ofte, at de bare går ned i knestående, når de har kommet frem den angitte posisjonen. På den måten blir de et alt for synlig mål for en vanlig skytter, og når de samtidig klumper seg sammen, så skal det ikke mange håndgranatene til, før avdelingen din er utslettet.