Ghost Recon: Shadow Wars

Jeg er bare et menneske. Til og med jeg kan ta feil. Og den største hittil må være mitt førsteinntrykk av Ghost Recon: Shadow Wars, som har falt langt under i de siste ukene. Jeg avfeide det momentant, og antok at det var en dårlig bærbar versjon av de vanlige Ghost Recon-spillene. Litt som Splinter Cell 3D, om du vil - langt under par.

Men som sagt så tok jeg feil. Det viser seg nemlig at det aller beste spillet til Nintendos nye håndholdte er nettopp Ghost Recon: Shadow Wars. Jeg skal ærlig innrømme at det tok en stund før jeg rev av plasten og begynte å spille. Jeg trodde det ville bli middelmådig. Tre timer senere var klokken fire på morgenen. Jeg skulle stå opp klokken åtte, men tok meg selv i å holde ut litt til. Alt jeg fikk av søvn var to timer.

Dagen etter var jeg helt utslitt, og ville bare ha kaffe. Men neida - jeg endte opp med å spille enda mer Ghost Recon: Shadow Wars. Ubisoft har inngått et samarbeid med Julian Gollop, produsenten og mannen bak den tidløse klassikeren Xcom. Og faktum er at Xcom er det perfekte spillet å sammenligne Ghost Recon: Shadow Wars med. Det, samt en dæsj av Fire Emblem og Final Fantasy: Tactics.

Oversiktlig design
Et knippe soldater med ulike spesialiteter åpenbarer seg etter hvert. Blant dem finnes soldaten med tunge våpen, en medisinerer, ingeniøren, en snikesoldat og en snikskytter. Deretter er det ditt ansvar å ruste dem opp til kamp, og se hvordan de klarer seg i slagmarken.

Man kan virkelig ikke beskylde Ghost Recon: Shadow Wars for å være pent. Men om det er funksjonelt? Gjett om. Slagmarken er tydelig designet og avgrenset av oppdrag og gjemmesteder. Det hjelper på når mine små krigere dukker opp og ned mellom omgivelsene, siden jeg aldri blir usikker på hvor enhetene befinner seg hen.

Gode 3D-effekter
Takket være Nintendo 3DS ser jeg alltid hvor høye hindrene er og hvor gropene ligger, selv om det er langt fra en visuell perle. Du får ett isometrisk perspektiv og ett ovenfra. De fungerer godt, og utnytter de tre dimensjonene til det fulle. Øynene sliter ikke med å henge i heller, siden spillet ikke krever raske kamerabevegelser.

Det går fint å bytte mellom innen- og utendørsmiljøer, da brettene er laget slik at alt fra flyplasser til bunkerser er dekorert med typiske militærsaker. Jeg har aldri vært særlig glad i realistisk piggtråd, sandsekker og militære kjøretøy, men en gang må vel være den første.

Ettersom dette er et Ghost Recon-spill faller det naturligvis innenfor Ubisofts Tom Clancy-serie. I realiteten er forfatteren bak serien svært begavet, så jeg forstår ikke helt hva som har skjedd her. Jeg håper at han ikke er ansvarlig for historien om krigen i Kazakstan eller den svulstige dialogen, i alle fall. Dette spiller man for å overliste fiender - ikke for å vite hvorfor ting er som de er.

Mye å gjøre
Og det er et massivt eventyr. Fullstendig enormt, rett og slett. Det tar omkring 20 timer å bli ferdig med det, og det er ikke inkludert vanskeligere nivåer eller separate moduser (inkludert flerspiller). Ubisoft gjør en fremragende jobb med tempovekslingen, og gir deg nye muligheter uten å la deg føle at det går for raskt i svingene.

Dette er et dypt spill, og du må virkelig analysere og tenke deg godt om for å få mest ut av hvert steg. Det dreier seg om hvor langt figuren din kan gå, hvem som kan hjelpe til, hvordan du bruker omgivelsene for å redde deg selv og hvilke fiender du skyter for å yte mest skade. Man lurer bak hjørner, setter seg i busker og gjemmer seg bak biler (som kan sprenges) fra start til slutt.

Mange lagringspunkter
Ubisoft har inkludert masse forskjellige oppdrag for å øke variasjonsnivået. I noen av brettene har fienden uendelige muligheter til å få hjelp, og da er din jobb å strukturere enhetene ved bruk av strategi. Dessuten er det flere funksjoner som gir deg bonuser for å styrke laget, som kommer i form av for eksempel luftangrep. Andre ganger må du nærme deg noe før det kan sprenges, mens andre brett har så mange delmål at det er umulig å klare dem i én sesjon.

Heldigvis har Ubisoft tenkt på dette, og har lagt ved mange lagringspunkter. Du kan lagre og begynne på kampene når du selv vil, som gjør at jeg tar meg tid til å virkelig nyte spillet og fokusere på det jeg gjør. Stressfølelsen forsvinner, og det har veldig mye å si.

Å si at det venter flere utfordringer når du er ferdig med spillet er en underdrivelse. Dessuten er det uvanlig med flerspiller over én enhet. Men det gjør sin nytte, siden man bare sender konsollen til neste spiller for å la dem kontre. Det er selvfølgelig ikke dette du kjøper spillet for, men det er godt nok til å fungere under en flytur med noen kompiser.

Konklusjon
Ghost Recon: Shadow Wars er det absolutte høydepunktet til Nintendo 3DS. Det er rett og slett perfekt for konsollen. En bedre historie og mer atmosfærisk musikk ville ikke vært å forakte, men sett bort fra det er Ghost Recon: Shadow Wars absolutt det beste kjøpet til Nintendo 3DS.