Etter mer enn to tiår i limbo, tok tyske Black Forest Games saken i egne hender og ga Giana Sisters-serien nytt liv. Giana Sisters: Twisted Dreams var et bra spill med flere interessante ideer og veldig god musikk, som attpåtil ble løftet høyere av gjennomtenkt DLC i etterkant av lanseringen. Derfor så jeg fram til oppfølgeren Giana Sisters: Dream Runners, selv om jeg ikke var solgt på speedrun-konseptet.
Helst ville jeg selvsagt ha mer av det geniale plattform-gameplayet fra forgjengeren, men det fikk jeg ikke her. Ikke i det hele tatt! I stedet er konseptet at du og tre venner skal rushe gjennom nivåene og konkurrerer mot hverandre. Det fungerer som i klassikeren Micro Machines i den forstand at det gjelder å være såpass mye raskere enn de andre at de forsvinner ut fra bildet. Til slutt er det bare én Giana-søster igjen, og vedkommende krones som vinneren.
For å krydre opplevelsen har i tillegg utviklerne kastet inn diverse bonusgjenstander og spesialegenskaper. Ingenting av dette er dårlig ideer egentlig, og forutsetningene er der for et brukbart spill. Problemet er bare at Giana Sisters: Dream Runners er skandaløs dårlig designet. Det er ganske enkelt et elendig spill.
For at spill av denne typen skal være morsomme kreves det selvfølgelig gode brett. Ikke engang Mario Kart ville vært morsomt hvis du konstant satt deg fast i ting, eller måtte dra deg gjennom dårlig gjennomtenkt elendighet hele veien til mål. Likevel er det akkurat dette utviklerne ber deg om å gjøre i Giana Sisters: Dream Runners. Det er absolutt ingen fleksibilitet å spore og brettdesignet er ofte forbløffende dumt. Det kan nesten virke som om de ønsket å lage et vanlig Giana Sisters-spill til å begynne med, før de ombestemte seg halvveis og i stedet lagde dette skvipet.
Spillkontrollen er helt håpløs, og bærer preg av å være tilpasset en annen sjanger. Jeg bommer konstant på hopp og andre manøvre, mens frustrasjonen vokser hurtig. På toppen av dette er alle bonusgjenstandene totalt ubrukelige. Evnen til å kunne skyte sine motstandere, eller å bli udødelig en liten periode (tenk Super Mario) forandrer ingenting, og jeg kan med hånden på hjertet ikke huske å ha opplevd mer meningsløse power-ups i et spill noen gang.
Som om ikke dette var ille nok, er grafikken utrolig rotete, og respawn-punktene er vanvittig ubalanserte. Legg til et kamera som er zoomet kraftig ut, samt utrolig høye hastigheter, og kaoset er totalt. Som i forgjengeren veksles det mellom to dimensjoner av omgivelsene (en mørk og en lys) der visse elementer er forskjellige mellom de to. Dette er greit nok, men takket være kameraet og hastigheten man beveger seg i, blir det utrolig vanskelig å se hva som er hva underveis. Derfor gjør man gang på gang dumme feil fordi man misoppfatter hvordan brettet faktisk ser ut.
Resultatet er en tittel som fortjener merkelappen uspillbart. Jeg anmeldte dette med hjelp fra gode venner, og sammen har vi evnen til å le og kose oss med det alle meste. Likevel var alle enige om at dette rett og slett ikke holdt mål, selv om kaoset var litt komisk helt på starten. Etter noen runder, var det dog ikke gøy å se de andre dumme seg ut lenger, og vi orket ikke spille mer. Ikke akkurat en god oppskrift for en vellykket spillkveld.
For å gjøre veldig vondt enda verre er man dessuten nærmest avhengig av selskap for å spille Giana Sisters: Dream Runners. Det finnes ingen enspiller utover muligheten til å spille mot datastyrte motstandere, som er utrolig mye flinkere enn det som er menneskelig mulig i dette grusomme rammeverket. Det er enda mer uinspirert enn hovedmodusen der man spiller mot andre mennesker, og selv på laveste vanskelighetsgrad var det helt håpløst å hevde seg. Ikke at jeg orket å prøve så fryktelig lenge.
Nei, skuffelsen var hurtig et faktum her. Forgjengeren Giana Sisters: Twisted Dreams var et flott spill som velfortjent solgte over én million kopier, og jeg trodde punkersøstrene var tilbake for alvor. Snakk om å ta feil! Black Forest Games gjør ikke én eneste ting rett med Giana Sisters: Dream Runner, og det eneste fine jeg kan si er at det grunnleggende konseptet har et visst potensial. Det er også fritt for tekniske feil, selv om svakt design preger opplevelsen. Hvis du trenger et partyspill du kan hente frem hvis du helst vil at alle skal dra hjem, er Giana Sisters: Dream Runner midt i blinken. Skrekk og gru for et møkkaspill!