Gitaroo Man

Selv om min ærede redaktør, hadde sendt dette spillet med en varm anbefaling, så vil jeg gjerne si at jeg var ganske skeptisk, det virket bare ikke som det helt store, å trykke på noen knapper, etterfulgt av japaner-rop. Men rett skal være rett, så jeg satte skiven i min trofaste konsoll. Overraskelsen var stor, og jeg vil gjerne si det med en gang, dette spillet har min anbefaling.

Ulykkelig kjærlighet
Konklusjonen har dere allerede fått, men dere må jo nesten høre grunnene til nettopp det valget jeg tok. Gitaroo-man er et nytt skudd på stammen, i en serie av musikkspill som er kommet i det siste. Prinsippet er ganske enkelt. Prøv og hold en rytme. Gjør du dette bra nok, får du nye musikkstykker og scenarioer og bryne deg på. Historien i Gitaroo-man går fra og være banal, til rett og slett merkverdig. Vi følger gutten U-1, han er ulykkelig forelsket, og forsøker desperat og bli bedre på skateboard. Han tror nemlig at det vil vinne hans utkåredes hjerte. Det hjelper lite, og han blir heller ydmyket, istedenfor å få beundring. Men plutselig viser det seg at han er en Gitaroo-Man. Hunden hans, Puma, forklarer ham hans evner og litt motvillig setter han seg inn i rollen. Da begynner et eventyr hvor U-1 og Puma reiser gjennom verdenen og møter forskjellige musikalske utfordringer. Ettersom historien utfolder seg, blir det bare rarere og rarere. Du kommer for eksempel til å møte Syntersizerufo`er og en jazz-spillende bie.

Fine gitarriff
Hovedkampanjen er oppdelt i ti kapitler, i hvert av kapitlene skal du ta opp kampen mot en eller annen skapning. Alle kampene er delt opp i tre faser. Du må først skaffe deg energi. Så veksler det mellom angrep og forsvar. Til slutt kommer du til den siste delen, hvor du skal sette nådestøtet. Alle tre fasene har en likhet, det er at du lager musikken ved å time trykkene dine korrekt. Det er to forskjellige måter å gjøre dette på, når du skal samle opp energi eller angripe så skal du ved hjelp av den analoge kontrollen, følge en linje som går inn mot sentrum. Denne linjen inneholder en del røde sirkler. Hver gang en av disse sirklene er over cursoren din, så skal du trykke på en knapp. Timer du dette korrekt så vil det komme fram et gitarriff. Med andre ord, du skal holde linjen fanget med den analoge kontrollen, i tillegg til at du må time knappetrykkene dine til det blir perfekt.
Den andre måten å lage musikk på er når du skal forsvare deg. Når du skal det så kommer det opp fire firkanter på skjermen som svever inn mot midten, disse symboliserer de fire knappene på keypadden. Hver gang en av firkantene når cursoren din, må du trykke på den knappen på keypadden. Vanskelighetsgraden varierer også, ettersom firkantene kan ha forskjellig hastighet, i tillegg til at det kommer en lang rekke kompliserte serier. Alle seriene følger rytmen i musikken, så du begynner snart å sitte å nynne med - for å holde takten selv.

Mystiske skapninger
Musikken blir akkompagnert av noen meget levende bilder. Alt er i bevegelse og beveger seg i perfekt takt med musikken. Bakgrunnene gir også deres bidrag til lydbildet. Scenarioene er som historien, veldig rare, men på den andre siden også svært originale. Alt er også lagt til en meget positiv stemning. Det gjør at spillet også egner seg for små barn. Et eksempel på dette er den andre banen, hvor helten vår har funnet en vei inn i en mørk skog. Stemningen er litt truendes, med lysende øyne i bakgrunnen. Da det brått dukker opp en rar skapning, det er en bossanova krysning av en bie og jazzmusiker. Hele skogen blir nå lys og levende; bjørner danser og frosker synger refrenget. Skjermen er et stort inferno av farger - varmt og fint. Det er som sagt bare ti baner, så vanskelighetsgraden stiger kjapt oppover. Dette krever en konsentrasjon uten like, hvis du har lyst til å fullføre spillet. Det er heller ikke frustrerende, for det er din egen timing som det er noe galt med, ikke spillets. Banene er også så forskjellige at du godt kan se de igjen. En ting som er litt irriterende, er at du ikke kan hoppe over introene til banene. Det kan fort bli kjedelig å se U-1 bli Gitaroo-Man for 127. gang.

God lydvariasjon
Musikken er selvfølgelig grunnsteinen i Gitaroo-Man, og den er laget av et - for meg - ukjent japansk band. I løpet av de forskjellige banene skifter genren mellom pop, rock, techno, hiphop, jazz og mer til. Fellesnevneren er variasjoner med den gitaren du har. Dette gjør at alle sangene blir særegne, og det låter faktisk ganske bra. Sluttkampene er spesielt bra laget. I disse skal du så å si spille duett med et annet instrument, mens musikken snor seg av gårde. Det låter utrolig bra og du blir sugd inn i handlingen som utspiller seg. Vi skulle gjerne ha sett mer musikk, det kunne med fordel ha bli lagt til en god del musikkstykker, i tillegg til de ti som er her. Det er også noen av stemmene som krever litt tilvenning, for eksempel holder hunden Puma på å gjøre meg gal.
For å støtte lydbildet, så er det en stor mengde sprø grafikk. Stilen er den klassiske naive japanske, hvor de bruker simple streker, store ansikter og utrykksfulle ansikter. Det er en stor originalitet, og spesielt sluttkampene er en opplevelse. Her er det virkelig noen sprø scener som utfolder seg. Teksturene er som karakterene, simple, men til gjengjeld meget fargefulle. Det samlede inntrykket er positivt, og grafikken danner er godt grunnlag for handlingen. Men det kan av og til skje litt for mye på skjermen, slik at det går ut over konsentrasjonen.

Anbefales sterkt
Til slutt skal jeg nevne at det er mulighet for å spille fire samtidig. Her spiller man mot hverandre, man spiller etter tur på hvert sitt instrument, og du må hoppe unna motstandernes utladninger. Dette blir veldig intensivt, spesielt hvis det er to like sterke motstandere. Generelt sett så vil jeg varmt anbefale Gitaroo-Man. Det er utfordrende alene, og sammen med andre. Vanskelighetsgraden er gjort slik at du ikke løper gjennom spillet, men det er såpass vanskelig at alle feil er dine egne. Musikken og grafikken er bra utført og såpass variert at du fortsetter å spille. Det er selvfølgelig snakk om et nisjeprodukt, men med det sagt, så har denne nisjen fått en ny tilhenger.