Det er kveld, sjøen står høyt, og regnet pisker på skipsdørken - skyller bort dammene av varmt blod etter massakren som nylig fant sted. Ti, tolv krigere fra de udødes legion har møtt sin overmann og undergang denne fuktige natten på det urolige Egeerhavet. Veien videre går ned under dekk, og to øyeblikk senere står du ansikt til ansikt med et av hydraens ni hoder. God of War begynner på dette skipet, og som du sikkert forstår er det rett på hardbarket action. Du er Kratos - et fjell av en mann, som har så mye aggresjon og sinne svirrende rundt oppi hodet sitt, at Martin Schanke minner mer om en korgutt på Valium. Kratos har to venner her i livet, og de heter Blades of Chaos. Disse er lenket til kroppen hans med om lag tre meter lange kjettinger, og la meg si det sånn, de vil du ikke bli uvenn med. Kratos kan volde så mye skade med disse to, og det på en så lekker og original måte, at jeg bare ble sittende å humre for meg seg etter hvert som fiendene poppet frem. Det står klinkende klart etter ti timer i sofaen og gjennomført eventyr - God of War er uten tvil det feteste som har skjedd sjangeren på denne siden av millenniet!
Jeg får prøve å ikke slippe noen katter ut av noen sekker, men historien er kort fortalt fremragende. Den spinner i vei på noen spennende myter, og legger ut på sine egne historier, og det hele munner ut i et episk eventyr fullt av smarte overraskelser og imponerende tvister. Vi befinner oss i Hellas mens Zeus fortsatt satt på den gjeveste tronen i Olympus, og gudfryktige grekere fortsatt gikk i kjortler og sandaler. Krigsguden Ares herjer i Aten, og det er blitt din oppgave å prøve å stoppe han. Det er ikke hverdagskost at en dødelig skal stoppe en gud, men etter hvert som du skrider frem i eventyret møter du ulike guder som også er misfornøyde med Ares. De hjelper deg på vei ved å gi deg forskjellige magiske evner, for eksempel gir Zeus deg muligheten til å kaste lyn, og Hades gir deg kontroll over døde sjeler. Dette gir en ny dimensjon til spillet, så det ikke bare blir sanseløs banking, men også et fyrverkeri uten sidestykke.
Det ser også bare vakkert ut når Kratos sender sine kompiser ut i alle retninger samtidig. Det hele minner mer om en velkoreografert dans med fatal utgang. Det er lekkert, og selv med titalls fiender på skjermen samtidig kan du brutalt nedlegge minotaurer og kykloper uten å komme i nærheten av slowdowns eller lagg. Det er heller ikke usannsynlig mange komboer å memorere - kontrollen er meget intuitiv og selv om det er noen knappe-tangoer å øve inn, så burde det gå rimelig smertefritt.
God of War er langt på vei basert på en suksessoppskrift, nemlig helt tradisjonell plattform av den typen vi har sett hundrevis av ganger før. Det som gjør dette så veldig fremragende er den ypperlige balansen mellom utforskning, action og gåter. Det er også drøssevis av plattform-elementer, som å hoppe fra fjellhylle til fjellhylle på de stupbratte klippene rundt Pandoras tempel, eller balansere på bjelkene oppunder tempeltaket, på vei til Hades` rike. Det handler mye om å time hoppene og sprangene, og det virker aldri påtatt eller kunstig, men gjennomtenkt og gjennomført hele veien. Eneste som er å utsette på dette action-eventyret er at det ikke er så veldig langt. Etter snaue ti timer burde du være helt gjennom. Men God of War er den typen spill som jeg bare har lyst til å spille gjennom en gang til på en hardere vanskelighetsgrad, rett og slett fordi det var så moro første gangen. Og selv om jeg ofte følte at det var flere veier å gå, så er det faktisk rimelig lineært. Det drukner dog i en triumferende følelse av fremgang og avansement hele tiden, så det blir liksom ikke noe å utsette på der heller.
Med dette har Sony fått enda en eksklusiv tittel som kan lokke mange kjøpere. Det er allerede lovet en oppfølger, men om det blir til PS2 eller den kommende PS3, er i skrivende stund ukjent. Kratos er uten tvil årets råeste karakter. Og årets mest macho. Er du ute etter vanvittig og bokstavlig talt halsbrekkende action, en spennende og original historie, samtidig med et teknisk vidunder av et spill, så er det bare noen svært få å velge mellom. Jeg vil si at God of War er en av dem, og underkaster meg den greske krigsguden.