God of War: Chains of Olympus

Utviklerteamet Ready at Dawn har hatt det travelt i det siste. Først hiver de seg inn på PSP-scenen med Daxter hvor alt går usedvanlig glatt. Dermed har jeg vært ganske spent på hva slags inntrykk krigeren fra Sparta ville gi, etter sine massive herjinger på PlayStation 2. Er det mulig å gi det samme inntrykket som God of War har gitt på PS2, med grandiose boss-fights, nærmest filmatisk musikk og utrolig god grafikk? Hvordan skal man kunne klare å skape alt dette på en 4,3 tommers skjerm?

God of War: Chains of Olympus sin historie passer inn før de andre titlene i serien. Kratos har blitt reddet av Ares og gjør tjenester for gudene for å bli kvitt sine grusomme mareritt og gjøre opp for sine ugudelige handlinger. Og mer enn det vil jeg egentlig ikke avsløre, fordi det meste av storyen kommer frem mot slutten av spillet. Det er ikke like mye story i denne utgaven av GoW som vi er vant med, men det passer greit til den bærbare plattformen.

Spillet følger den vellykkede GoW-formelen, så det er gitt at du kommer til å bruke en del tid på å slåss deg gjennom horder av fiender. Fiendene er stort sett hentet fra tidligere titler og det er ikke så alt for mange forskjellige av dem. Uansett er det et lite offer for å kunne rive av hodet til Medusa-er mens man venter på bussen. Til gjengjeld får man i løpet av spillet nye våpen og magiske triks som man vil ha anledning til å oppgradere, akkurat slik man kjenner fra PS2-utgaven.

Selv om man kanskje skulle tro at kontrollen var helt deformert for å passe til PSPen, er den heller hva jeg vil kalle perfeksjonert. Man trenger ikke lang tid for å sette seg inn i hvordan ting skal styres.

Puzzlene er ikke akkurat noe man vil kalle hjernesprengende, men likevel blir du stolt når du klarer å skjønne hva det er som er nøkkelen i gåten. Og det er vel egentlig først når man jobber med gåtene at man virkelig ser på detaljnivået og de fantastiske og enorme omgivelsene spillet byr på. Her snakker vi grafiske prestasjoner i ypperste klasse - det finnes ikke et PSP-spill som ser så bra ut og så stort ut som dette. Og som om ikke det var prestasjon nok har jeg fortsatt til gode å sitte å vente på en eneste loadeskjerm. Jeg kan ikke la være å bli imponert. Animasjonene går også glatt og selv med mange motstandere på skjermen samtidig opplevde jeg aldri en eneste slowdown, spillet kjørte samme hastigheten hele veien.

Musikken da? Kan den være like dramatisk og stemningsskapende som de andre spillene i serien? Tydligvis har Ready at Dawn gjort en enda bedre jobb enn tidligere med soundtracket, så dette er fantastisk bra. Lydsiden kan skilte med en overdramatisk Kratos, mens lyden av de flammende våpnene er overdrevet. Akkurat slik de skal være for å skape den perfekte stemningen i God of War.
Opplevelsen er likevel noe kortere enn man skulle ønske, og når man er ferdig sitter man gjerne og ønsker mer. Heldigvis er det en del ekstra snacks som man kan låse opp, for eksempel ved å prøve seg på "The Challenge of Hades". Da har man noen timers arbeid til og man får belønning i form av nye kostymer og noen små dokumentarer og gallerier. Litt av hvert å kose seg med altså.

Det finnes ikke et spill på PSP som klarer å slå God of War: Chains of Olympus. Det presterer utmerket på grafikk, soundtrack, lydeffekter, stemmeskuespill og gameplay. De eneste marginale bommertene er hvor lenge spillet varer og variasjon på motstanderne. Jeg savner også litt flere megasvære bosser, for i dette spillet finner du bare en av de helt store gutta. Men for all del. Dette er så og si et perfekt PSP-spill.