Norsk
Gamereactor
artikler
Portal 2

Gode Gamlereactor: Portal 2

Denne artikkelen om Ingars gjensyn med en ti år gammel klassiker bør du lese, for vitenskapen (ditt monster).

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Gode Gamlereactor er en artikkelserie hvor vi tar opp igjen spill vi ikke har spilt på mange år, spiller dem på nytt, og ser på dem med et mer voksent og moderne blikk. Hvordan har de holdt seg? Hvordan har opplevelsen av dem forandret seg?

De av våre lesere som har vært iblant oss noen år husker kanskje en tid da Gamereactor ga ut månedlige gratismagasin som man kunne plukke opp i diverse spill- og elektrobutikker. I disse bladene hadde vi blant annet lister over de beste spillanbefalingene til de ulike konsollene, og i mange år kunne man finne The Orange Box fra 2007 på toppen av listene til PlayStation 3 og Xbox 360. Kanskje ikke så rart, for maken til samlepakke med valuta for pengene skal man lete lenge etter. The Orange Box kunne nemlig by på tre perler levert av selveste Valve: Half-Life 2 (inkludert spillets to ekstraepioder), Team Fortress 2 og det nokså ukjente spilleksperimentet Portal.

Det er merkelig å tenke på i dag, men Portal, som begynte sin eksistens som studentprosjektet kalt Narbacular Drop, var et spill få hadde hørt om eller viet oppmerksomhet før det ble inkludert i The Orange Box. Det tok imidlertid ikke lang tid før Portal ble en suksess som spredte seg som ild i tørt gress i spillmiljøet. For mange ble Portal den beste delen av The Orange Box, en mening de kanskje ikke hadde forventet de skulle sitte igjen med da de kjøpte samlepakken.

Portal 2
Dette er en annonse:

Selv var jeg ganske sent ute til festen når det gjaldt å spille Portal. Jeg eide ikke en PlayStation 3 før 2008 eller 2009, og førstepersons skytespill var ikke det som sto øverst på prioriteringslisten min den gangen. Ikke før 2010 spilte jeg Portal på PC, noe som betydde at jeg var ganske forsinket til alle internettmemes om kompanjongkuber og kaker som bare er en løgn (dette gjør at jeg innbiller meg at xkcd-stripen «Cutting Edge» egentlig handler om meg).

Etter å ha storkost meg med Portal bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gjøre samme feil og vente tre år før jeg spilte Portal 2, og da Portal 2 ble lansert i 2011 var jeg på hugget ved lansering. I kjent Valve-stil leverte Portal 2 mye av det samme som forgjengeren, bare vesentlig bedre, mer utarbeidet og mye mer blankpolert. På toppen av det hele slenger Valve inn en samarbeidsmodus der man må spille sammen med en venn for å løse nye gåter, og Portal-formelen viste seg å bli mye mer utfordrende når man må tenke med fire portaler i stedet for to. Portal 2 ble lett ett av mine favorittspill i 2011, kun overgått av The Legend of Zelda: Skyward Sword (jeg er blant de særingene som aldri har falt helt for Skyrim, så det var aldri en konkurrent om årets spill 2011 for min del).

Siden den gang har jeg likevel aldri spilt Portal 2 på nytt. Før nå. De siste ukene har Portal og Portal 2 nemlig stått på timeplanen til retrogruppen jeg leder på fritiden, der vi som deltar spiller gjennom en «hjemmelekse» fra uke til uke i spillet vi har blitt enige om. At valget denne gangen skulle falle på Portal og Portal 2 var resultatet av en demokratisk avgjørelse, men det passet ekstra godt med tanke på at Portal 2 fyller ti år akkurat i dag. Hvordan er det så å gå tilbake til Portal 2 hele ti år senere?

La oss ta en kort introduksjon av Portal-konseptet først. Portal plasserer deg i rollen som Chell, en av mange testkandidater hos det nokså tvilsomme selskapet Aperture Laboratories. I hennes sko (eller, rettere sagt, i hennes Aperture Long Fall Boots) skal du forsere en rekke testkamre hvor du kun har et portalgevær til rådighet. Med portalgeværet kan du skape opptil to portaler på hvite overflater, noe som åpner for en rekke kreative testkamre og løsningsforslag. Gjennom hele prosessen blir du veiledet av den kunstige intelligensen GLaDOS (Generic Lifeform and Disk Operating System) som har ansvaret for testingen. GLaDOS lover deg kake når du er ferdig med strevet, men det tar deg ikke lang tid før du begynner å skjønne at denne kaken kanskje bare er en løgn og at GLaDOS ikke har ditt beste i tankene ...

Dette er en annonse:
Portal 2

Noe av det første som slo meg da jeg skulle starte opp igjen Portal 2 var grafikken og presentasjonen. Jeg har innbilt meg at forskjellen mellom Portal og Portal 2 ikke er så veldig stor når det kommer til grafikk og fysikkmotor. Etter å ha spilt begge spillene etter hverandre kan jeg si at dette ikke stemmer i det hele tatt. Ansiktsløftet fra Portal til Portal 2 er betydelig og ekstremt lett å legge merke til hvis man sammenligner spillene, og med oppfølgeren er det tydelig at Portal har gått fra å være et lite eksperiment til å bli et hjertebarn for Valve. Dette betyr at Portal 2 har fått flere ressurser til rådighet i utviklingsfasen, og resultatet er ikke til å ta feil av. Overflatene er vakrere, teksturene er skarpere og lyssettingen er mer realistisk enn tidligere, noe som gjør at Portal 2 grafisk sett faktisk holder stand den dag i dag. Noen alderdomstegn ser man selvfølgelig, men dette er et spill jeg tror de færreste vil ha problemer med å spille for første gang i 2021.

Hvis man går direkte fra å spille Portal til å spille Portal 2 vil man også legge merke til hvordan oppfølgeren gjenbruker omgivelser og miljøer fra det første spillet. Uten å avsløre for mye har det gått litt tid fra Portal til Portal 2, noe som gjør at Aperture Laboratories til å begynne med ikke er å kjenne igjen i Portal 2. Likevel vil man etter hvert merke at noen testkamre ser kjente ut, noe som skyldes at dette er områder man spilte gjennom i det første Portal-spillet da ting var mer på styr og stell.

En av de største forskjellene som virkelig gjør Portal 2 til en bedre spillopplevelse er fysikkmotoren. Portal-spillene lar deg leke deg med fysikkens lover, særlig når det gjelder fart og momentum som opprettholder sin konstant gjennom portalene (eller for å sitere GLaDOS: «In layman's terms: Speedy thing goes in, speedy thing goes out»). Selv om dette fungerer veldig godt allerede i Portal, er dette merkbart forbedret i Portal 2. Dette skyldes ikke bare nye leketøy som man får underveis i spillet, men også den forbedrede grafiske flyten og fysikkmotoren. Dette gjør at spillet er mer behagelig å spille, og takket være små forbedringer som autorotasjon når du går gjennom en portal (slik at du slipper å finne ut av hva som er opp eller ned) blir man mindre sjøsyk av Portal 2. [Oppdatering: Jeg ble gjort oppmerksom på at autorotasjon faktisk eksisterer i Portal også, så da må det være andre faktorer i de generelle forbedringene som gjør meg mindre sjøsyk i Portal 2].

Portal 2

Hovedkonseptet i Portal 2 er det samme som tidligere, nemlig å bruke portaler for å komme seg gjennom ulike testkamre som etter hvert blir både mer krevende og dødelige. Det artige med Portal 2 er at Valve klarer å bygge videre på konseptet ved hjelp av bare noen små ekstra verktøy. Som i det første spillet har du et portalgevær og kompanjongkuber, men denne gangen får du også bruke lasere, prismekuber og maling laget av månestøv som har ulike egenskaper ut ifra farge, samt lysbroer og svevestråler. Til tross for at de nye elementene i spillet ikke er mange og blir porsjonert ganske passelig utover spillet, er det imponerende å se hvor mye det har å si for innholdet i spillet. De nye elementene føles ikke store når du blir introdusert for dem, men de har enormt å si for det store bildet. Du får testkamre som er langt mer varierte, krevende og kreative, og dette er også med på å gjøre Portal 2 til et lengre og mer innholdsmettet spill enn forgjengeren. Det hele balanseres jevnt utover i en nærmest perfekt læringskurve. Mens man kan gjennomføre Portal i én omgang på to-tre timer, tar Portal 2 fort det firdobbelte.

Det er likevel én ting som virkelig løfter Portal 2 opp til nye høyder sammenlignet med sin forgjenger og gjør spillet til en særdeles festlig, unik og særegen opplevelse den dag i dag: humoren. Genuint morsom humor som tåler tidens tann er en av de vanskeligste kunstformer å mestre, og i spillsammenheng er det få spill som fremstår som rene og gode komedier. Tradisjonelt sett er det nesten bare Monkey Island-spillene som har klart dette (etter å ha spilt de tre første Monkey Island-spillene igjen i høst kan jeg bekrefte at de fortsatt er morsomme), men Portal-spillene viser hvordan skadefro og mannevonde AI-er kan fungere utmerket som humoristisk element i spill. Portal utmerker seg med tanke på at humoren i spillet står og faller på manuset og det fantastiske stemmeskuespillet til Ellen McLane i rollen som GLaDOS og de små turret-maskinene. Portal 2 setter imidlertid forgjengeren i skyggen. Med et stjernespekket lag bestående av Ellen McLane, Stephen Merchant og ikke minst J.K. Simmons er Portal 2 spillet der jeg sitter og ler høyt hele tiden over de komiske situasjonene, den fantastiske skrivingen og det eminente stemmeskuespillet. Her er det bare å være klar til å ta skjermbilder mens man spiller, for de fantastiske vitsene kommer som perler på en snor. Under gjennomspillingen blir jeg også overrasket over hvor mange av vitsene jeg faktisk hadde glemt. Aperture-grunnlegger Cave Johnsons ikoniske monolog om hva man bør gjøre når livet gir deg sitroner er naturligvis vanskelig å glemme, men mange av perlene til Wheatley (levert av Stephen Merchants eminente stemmeskuespill) hadde rett og slett gått i glemmeboka. Ofte må man bli stående litt lengre i et rom for å få med seg alle vitsene og replikkene, men det er så til de grader verdt det.

Portal 2

Inntil nylig har jeg tenkt at ingen andre spill leverer den samme opplevelsen som Portal-spillene. Etter å ha spilt Portal 2 på nytt igjen for første gang på ti år kan jeg ikke annet enn å konstatere at teorien stemmer. Portal-spillene leverer en fantastisk og unik blanding av humor, gåteløsning og lek med fysikkens lover, og resultatet er en spillopplevelse som ganske enkelt skiller seg ut fra alt annet man har spilt. Portal 2 tar alt som var bra med forgjengeren og bygger videre på det med langt større selvtillit og ressurser, og resultatet er et tidløst mesterverk. Dette er ett av de unike tilfellene vi har i spillbransjen hvor et spill skiller seg ut fra absolutt alt annet, som fremstår som en klassisk original med en følelse og aura over seg som ingen andre spill klarer å matche. De ekstra effektene man har til rådighet i testkamrene, historien, de fantastiske vitsene og det briljante stemmeskuespillet sørger for at Portal 2 ikke bare er like bra som da jeg spilte det første gang, det er til og med bedre.

De neste dagene håper jeg å ta for meg samarbeidsdelen der man spiller som robotene Atlas og P-body. Jeg håper dette har holdt seg like godt som resten av spillet.

Relaterte tekster

Portal 2Score

Portal 2

ANMELDELSE. Skrevet av Kristian Nymoen

Spillbransjens beste nøtteknekker er tilbake. Portal 2 lever opp til forventningene med intrikate gåter og en god porsjon humor. Vi har satt karakter...

4
Portal 2- forfatter tilbake hos Valve

Portal 2- forfatter tilbake hos Valve

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

I 2017 mistet Valve den ene forfatteren etter den andre, og blant dem var Jay Pinkerton, Erik Wolpaw og Chet Faliszek, som alle jobbet på Portal 2, og som sluttet i Valve...

2
Bygde Portal-soverom til sønnen

Bygde Portal-soverom til sønnen

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

En person som kaller seg Geek Dad har nettopp gjort seg fortjent til en nominasjon til Årets Far-prisen. Han har nemlig bygd et helt rom i Portal-tema til sønnen sin, og...



Loading next content