Gothic 3

De siste månedene har det vært snakket og skrevet utrolig mye om Gothic 3, og mange som har fått en sniktitt har trukket frem likheten med The Elder Scrolls IV: Oblivion, og noen faktisk gått så langt som å kalle det en Oblivion-killer. La oss bare slå fast med en gang at det er det ikke. I hvert fall ikke i mine øyne. Det betyr imidlertid ikke at spillet ikke er bra, bare annerledes.

De to foregående spillene i serien har vært nydelige, engasjerende og har man spilt disse kjenner man seg fort igjen. Det er endel likhetstrekk til Oblivion, det er ikke å komme bort fra, og det enorme spillområdet er like enormt, stemningsfullt og variert. Hvor mange timer man kan bruke på å utforske Myrtanna våger jeg nesten ikke å tenke på. Som i alle rollespill med respekt for seg selv skal du, helten Mr. Noname, forsvare verden mot ondskap. Denne gangen er det orkene som har gjort menneskeheten til slaver, og din jobb er å rydde opp. Det finnes også motstandsgrupper rundt omkring som kan hjelpe deg. Det er nesten ikke mulig å kritisere Piranha for å velge denne vinklingen, både fordi alle gjør det, det fungerer og fordi de ha gjort noe langt mer også.

Det smarte trikset utviklerne har gjort er at de kødder med hodet ditt mens du spiller. I Fable og Oblivion var det mye snakk om moralske valg, men det fungerte ikke bra nok, og i de fleste tilfellene ble det for opplagt og dermed ganske overflødig. I Gothic blir man hele tiden stilt overfor valg som ikke bare er vanskelige, men som endrer seg underveis.

Kampsystemet i Gothic-serien har aldri vært særlig enkelt, og jeg skal innrømme at jeg er blant dem som slet i starten. Denne gangen er det vesentlig enklere, uten at det nødvendigvis mister dybde. Det er det samme fokus på kombinasjoner, og mestrer man disse til fingerspissene får man en helt annen spillopplevelse tilbake. Når det kommer til grafikken i Gothic 3 så bør alle med en kraftig pc virkelig kjenne sin besøkelsestid. Alle andre bør oppgradere eller holde seg unna. Sjelden har jeg sett vakrere omgivelser, med så stor variasjon og så mange nydelige gjenskapte detaljer. Her går utrolig nok spillet Oblivion en høy gang, og det er ikke annet enn imponerende. Skal man utforske utenfor allfarvei i Oblivion må man ty til de mange hulene for å finne litt action, mens i Gothic skjer det noe overalt. Derfor passer spillet bra for alle som fort går lei den evige huleboertilværelsen.

Så til det store spørsmålet: Er Gothic 3 bedre enn Oblivion slik mange har spådd. I mine øyne er det ikke det, men det er heller ikke dårligere. Det er fantastisk påfyll for alle oss som liker sjangeren, som er glad i gode, episke rollespill, og som ikke har noe problem med å slå ihjel flere hundre timer foran maskinen. Det er så mange historier og oppdrag at man av og til føler seg totalt overveldet. Da er det bare å lage en kopp kaffe eller annen foretrukket drikke, sette seg ned og skue utover det fantastiske landskapet.