Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Grand Theft Auto IV: The Lost and Damned

Grand Theft Auto IV: The Lost and Damned

Mellom nedlastingspakker som består av et par våpen, kart, kostymer og gamerpictures velger Rockstar å gi deg et helt nytt spill for rundt 200 kroner. Det er på tide å vende tilbake til Liberty City.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Alle som følger spillnyheter vet at Microsoft har betalt uhorvelig mye penger for å få nedlastbart innhold eksklusivt på Xbox 360. Vi snakker rundt 500 milliarder gazillioner dollar, om vi skal tro ryktene på nettet. Men hva skulle innholdet bestå av? Et nytt område i byen? Nye flerspillermoduser? Nye oppdrag til Niko? Ikke så enkelt, Rockstar bestemte seg i stedet for å lage et helt nytt spill satt til Liberty City.

I Lost and Damned forlater vi Niko Bellics eventyr og blir kjent med Johnny Klebitz som er nestkommanderende i motorsykkelgjengen The Lost. Under Johnnys ledelse har gjengen levd i fred med lokalsamfunnet, gjort gode forretninger, og tatt vare på sine medlemmer, men når sjefen selv Billy Grey vender tilbake viser det seg at han har andre planer. Billy er en motorsykkelbølle av deg gamle slaget, som gjerne vil slåss, ta dop, drikke og ligge med damer samtidig. Her skal gamle feider hevnes og andre gjenger utryddes, og snart flyter blodet i Liberty Citys gater igjen.

For vi er fortsatt i Liberty City, og alle som har tilbrakt et tyvetalls timer med Niko Bellic kommer umiddelbart til å kjenne seg igjen. Det er et visst absurd preg over å spille Lost and Damned om du nettopp har spilt Grand Theft Auto IV. For å friske opp minnene om Liberty City lekte jeg meg litt med Niko kvelden før, angrep et møte på en fabrikk med noen mafiamedlemmer og sprengte et par biler og bensintanker i god GTA-stil. Så var det å sette seg på sykkelen til Johnny dagen etter, og plutselig oppdaget jeg at like bak fabrikken hadde motorsykkelgjengen Angels of Death et klubbhus i et gammelt lagerskur.

Jeg må innrømme at følelsen av å kjøre forbi fabrikken som jeg dagen før bombarderte med Nikos granater var merkelig. Det gjorde Liberty City enda mer levende, på en måte. For Niko var det totalt uinteressant at Angels of Death holdt til i nabobygget, og for Johnny er det like uinteressant at mafiaen hadde et mislykket møte i nabofabrikken dagen før. Plutselig skjønte jeg at min utforsking av Liberty City ikke var komplett ennå, at opplevelsen av Liberty City styres av hovedpersonens øyne.

Dette er en annonse:

Og det er noe som preger hele Lost and Damned. Du får ikke bare styre en ny figur i den samme gamle byen, du får et helt nytt perspektiv på byen. For Johnny Klebitz er det uinteressant å henge nede i sentrum for å kjøpe dresser eller stjele fine biler, sentrum er for advokatene og børsmeglerne. Slummen og industriområdene er Johnnys hjemmeområde. Gjengen til Johnny er familien hans, og det som betyr noe. Fokuset er borte fra dating og å pleie vennskap, som Niko Bellic brukte mye tid på, nå handler det om å krige om respekt for The Lost.

Inspirasjonsmessig er det tydelig at Rockstar har lest Hunter S. Thompsons skildring om motorsykkelbanden Hell's Angels, for utviklerne har klart å ta motorsykkelmiljøet mer eller mindre på kornet slik det er beskrevet i Thompsons analyse av kulturen. Vi snakker om menn som velger å stå utenfor samfunnets normer, som avskyr det etablerte og vil leve hver dag som om den er den siste. Samtidig har Rockstar som vanlig klart å dytte inn svært menneskelige trekk i hovedpersonene. Noen klisjeer er det underveis, og et par figurer er rimelig endimensjonale og kun med for å lokke frem litt billig latter fra deg, men enkelte sentrale personer er ekstremt godt skildret. Spesielt eks-kjæresten til Johnny har noen svært minneverdige scener som faktisk får deg til å føle både sympati og sorg, uvanlige følelser fra et dataspill.

Noe jeg var bekymret for før jeg spilte spillet var at jeg skulle bli tvunget til å kjøre motorsykkel i store deler av spillet. Jeg hater å kjøre motorsykkel i Grand Theft Auto IV, jeg hater å kræsje og bli slengt av sykkelen fordi en eller annen idiot plutselig skifter fil foran meg, og jeg syntes alltid syklene hadde litt vel vinglete styring. Dette har heldigvis Rockstar ordnet opp i, fysikken på syklene er markant forbedret, og frykten min for at jeg skulle bli en MC-fyr som bare vil kjøre bil forsvant fort, det er deilig å kjøre de digre chopperne til The Lost. Spillet er også markant tilgivelig med å falle av sykkelen, Johnny holder seg på gjennom de mest halsbrekkende stunts og kollisjoner, heldigvis.

Bortsett fra syklenes forbedrede fysikk er svært lite forandret fra forgjengeren. Ved første øyekast. Jeg legger merke til små detaljer, det hoper seg ikke lenger opp biler på veiene som før da det plutselig kom 15 taxier på rad fordi spillet ikke klarte å laste inn flere bilmodelelr raskt nok. Det virker som det er mer mennesker i gata, når jeg fyrer av en bazooka og sprenger bilen til en annen gjeng løper det en hel horde av mennesker vekk i panikk. Små detaljer, men det virker som Rockstar har tatt seg tid til å finpusse Liberty City både over og under overflaten i Lost and Damned.

Dette er en annonse:

Grafikken er fortsatt suveren, jeg elsker værskiftene og natt- og dag-syklusene. Bruken av lys og farger gjør byen like levende som i hovedspillet, og jeg nyter å rulle rundt på tohjulingen min med Mötley Crüe skrikende ut av høyttalerne. Radiokanalene er like viktig som før, og flere av kanalene har fått en bunke nye sanger, reklamer, nyhetsinnslag og reportasjer. Det er såklart rock og metal som er i fokus her, ekte bikere hører ikke på trance og pop, og de nye innslagene lager en fin lydramme for miljøet man ferdes i.

Lost and Damned har et par negative punkter også. Hvor deilig det enn er å besøke Liberty City på nytt og få oppleve byen fra en helt annen synsvinkel, er det ikke til å stikke under en stol at jeg hadde noenlunde samme følelse som da jeg gjenbesøkte Liberty City i Liberty City Stories, eller Vice City i Vice City Stories. Når man får et nytt GTA-spill med en helt ny by og en helt ny setting kommer mye av moroa av å oppdage og utforske byen for første gang. Reisen fra å være turist til å bli lommekjent. Og denne følelsen får man selvsagt ikke i Lost and Damned. Det blir ikke den samme wow-opplevelsen som da man gikk av båten som Niko i fjor.

Jeg legger også merke til at Rockstar av og til gjentar seg selv. Nå har de skildret kriminelle miljøer i storbyer i 12 år, og har snart brukt opp alle stereotyper og figurer som vi kjenner fra filmer og serier. Jeg begynner å ane en viss gjentakelse i oppdragene man gjør, og spillstrukturen begynner rett og slett å føles litt gammel, kort sagt føles spillet tidvis som om Rockstar går på autopilot. Behovet for å sjokkere, der Rockstar har vært flinkest i klassen før, er også tammere enn tidligere. Å se en dårlig datagrafikkversjon av tisseluren til en politiker er kanskje sjokkerende for kristne amerikanere, men neppe spesielt sjokkerende for de av oss som noen gang har vært i herregarderoben i en svømmehall.

Men vi snakker pirk her. Rockstar har tatt seg flid med å gjøre spillopplevelsen markant forskjellig fra GTAIV på mange områder. Fokuset til Johnny er markant forskjellig fra Niko Bellic, her handler det om gateslagsmål med andre gjenger i stedet for å pleie vennskap med biljard og bowling. Det resulterer en mer skitten og fokusert spillopplevelse enn GTAIV prøvde på. Det er enda større fokus på action og skuddvekslinger mot 20-30 fiender forekommer rett som det er. Samtidig gir spillet deg et større og mer omfattende bilde på Liberty City. Måten Rockstar har integrert Johnnys historie i handlingen til GTAIV (man møter på flere av hovedpersonene fra hovedspillet underveis) gjør at byen føles mer levende enn noensinne. Dette er nærmest en genistrek fra Rockstar, og gjør at andre spills tilleggspakker nesten føles blodfattige sammenlignet med det voldsomme arbeidet Rockstar har lagt ned i Lost and Damned.

Grand Theft Auto IV: The Lost and Damned er en gavepakke til GTA-fansen. Det er langt over 10 timer med spill her, en helt ny historie som gir deg et helt nytt perspektiv på en av verdens mest levende spillverdener, og en dramatisk spillopplevelse som ingen gjør bedre enn Rockstar. Flerspilleropplevelsen har også blitt pusset opp med flere nye moduser, noe som legger enda flere timer til opplevelsen. Har du GTA IV er dette nærmest en obligatorisk nedlasting. Og Microsoft kan nå begynne å puste lettet ut for at de 500 gazillioner millardene de investerte i tilleggspakkene endelig kan vise seg å være et bra kjøp.

Grand Theft Auto IV: The Lost and DamnedGrand Theft Auto IV: The Lost and DamnedGrand Theft Auto IV: The Lost and DamnedGrand Theft Auto IV: The Lost and Damned
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Herlig stemning, spennende historie, god variasjon i oppdrag, atmosfærisk grafikk.
-
Litt uinspirert handling til tider, noen frustrerende actionsekvenser.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content