Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Gudfaren

Gudfaren

Electronic Arts leverer et solid stykke spill med sin versjon av Francis Ford Coppolas legendariske filmunivers!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Da den første Gudfaren-filmen kom i 1972 satt den en gang for alle standarden for mafiafilmer. Adapsjonsprosessen fra film til spill er aldri enkel, og Gudfaren er slik sett intet unntak. Allikevel er det noe ved dette spillet som gjør det så utrolig fengende, at håndkontrollen sjelden får ligge i ro.

HQ

Spill og film er definitivt ikke samme medium, og det er absolutt ingen selvfølge at disse lett kan konverteres om hverandre. Dessverre virker det som om de færreste spillprodusenter har skjønt det, og som et resultat har vi sett utallige spilladapsjoner, som absolutt ikke er filmen verdig, og vise versa. Spillindustrien pumper altså ut spill basert på filmlisenser, uten at de øyensynlig tenker over hva som er det grunnleggende problemet i en slik adapsjon. Og problemet er som oftest historieformidlingen. Så fort spillprodusentene ønsker å fortelle en historie, griper de til den enkleste løsningen, nemlig cutscenes. Gudfaren-spillet gjør det på akkurat samme måte. Det er fullt av filmsekvenser, og dette medfører at spillopplevelsen blir svært oppstykket. Når jeg spiller, så vil jeg spille og ikke se på film, og dette virker det som om EA ikke helt har skjønt. Jeg kunne ha godtatt det hvis filmsekvensene var mulig å hoppe over, men det er heller ikke mulig. Dermed blir det en svært selsom opplevelse å spille et brett på nytt.

Det som derimot veier opp noe for problemet med de mange filmsekvensene, er den eksemplariske voiceactingen. Her har EA kjørt på med det beste som industrien har å tilby, og skuespillerprestasjonene er absolutt på høyde med dem man finner i filmen. Karakterene er troverdige, og skuespillet her gjør absolutt handlingen mer fengende. Men i stedet for å vise filmsekvenser med dette, så kunne EA gjort som Valve i Half-Life, og plassert voiceactingen i scriptede sekvenser, i stedet for i lange filmsekvenser. På den måten ville spillopplevelsen vært langt mer sammenhengende.

I tillegg til det sterke skuespillet, viser Gudfaren styrker på svært mange andre punkter også. Spillet er for eksempel tilsvarende lite lineært som GTA-serien. Gudfaren er ikke like stort som for eksempel San Andreas, men du trenger ikke å være redd for å ha for lite plass å boltre deg på. Det tar lang tid å kjøre fra den ene siden av byen til den andre, og på veien finnes det svært mange ting å ta tak i for en vordende Don. Selv om du følger hovedhandlingen i spillet, så kan du når som helst ta ulike sideoppdrag for diverse familiemedlemmer. Hvis dette ikke frister, så kan du selvsagt rave rundt i byen på egen hånd. En artig bigeskjeft er å drive med utpressing av lokale butikkeiere i nærområdet. På den måten sikrer du deg månedlig inntekt, mot at Corleone-familien beskytter butikkeieren.

Som i filmen kjemper du mot den rivaliserende familien Tattaglia, og beveger du deg inn på deres territorier, og ikke minst forsøker å presse ut bedrifter som ligger under dem, kan du være sikker på å komme ut for bråk. Her gjelder det altså å tenke litt taktisk, hvis målet er å legge hele byen under dine føtter. Akkurat denne delen av spillet er svært morsom, og gjør spillopplevelsen til noe mer enn bare en serie med oppdrag som må løses.

Dette er en annonse:

Grafikkmessig fremstår spillet litt som en blandet godtepose. Noe er godt, mens andre ting smaker kunstig, eller har en merkelig ettersmak. Den grafiske fremstillingen av spillkarakterene er vel noe av det bedre jeg har sett noen gang. Her har utviklerteamet virkelig perfeksjonert arbeidet, og det er utrolig å se hvor like karakterene er sine motstykker på filmduken. Allikevel er det ting ved spillets utseende som ikke er så appellerende. Bygninger og biler kunne med fordel vært mer forseggjorte, og manglende teksturer gjør overflatene svært flate og uinteressante.

Til tross for problemene er Gudfaren så absolutt et stykke vellykket spill. Det merkes at betydelige ressurser er lagt ned for å gjenskape den spesielle atmosfæren i filmene. Historien er fengende og skuespillet er av ypperste klasse. Samtidig er spillet åpent, og lite lineært. Du kan utforske byen i ditt eget tempo og sørge for at du blir den store Don til slutt. Til tross for at spillet brytes opp av utallige filmsekvenser, så er det såpass bra når du først spiller, at totalinntrykket blir positivt. Er du fan av spillene Mafia eller GTA-serien, kan du regne med mange timer moro i Gudfaren.

GudfarenGudfarenGudfarenGudfaren
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Moro å være en del av Gudfaren, bra skuespill, god atmosfære
-
Byen og bilene er ganske dårlige grafisk, og styringen på bilene er litt klønete
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

GudfarenScore

Gudfaren

ANMELDELSE. Skrevet av Joachim Gresslien

Electronic Arts leverer et solid stykke spill med sin versjon av Francis Ford Coppolas legendariske filmunivers!



Loading next content