Halo Infinite (Flerspiller)

Ja. Svaret er ja. Hakk i plata, I know, men sannheten er at jeg ikke har hatt det så moro med flerspilleren i et Halo-spill siden Halo 3. Halo Infinites flerspiller er min nye religion, og jeg ofrer villig alle fremtidige kvelder på dets avhengighetsskapende alter. Har jeg et problem? Muligens, men en negativ K/D er i alle fall ikke kilden til det.

Det å stupe inn i Halos Infinites flerspiller etter en endt kampanje kan beskrives som å ankomme Valhall etter et levd liv. Nå er tiden inne for å krige evig på de dedikerte serverne til 343 Industries med et etegilde av multikills, kosmetiske premier og svett teabagging å fråtse seg gjennom. Billedlig talt, selvfølgelig.

La meg likevel få det ut av veien først som sist; Ja, det er mye kosmetiske greier som er låst bak et sesongpass og minitransaksjoner. Dette er selvfølgelig kjipt, men til syvende og sist så er det kun snakk om kosmetiske gjenstander og ikke noe som endrer spillopplevelsen. Flerspilleren er tross alt gratis, så noe må gå. Da er det godt å vite at spillbarheten ikke bare fremdeles er tilstede, men også strammere enn noensinne.

Fans av Halo vet at flerspilleren skal ha en viss «feel» og at denne ikke skal tukles med, men det er likevel behov for innovasjon og modernisering slik at man møter dagens standard. Jeg spilte nylig flerspilleren i Halo 3 for nostalgiens skyld, og jommen sa jeg smør. Det gikk så inn i granskauen treigt. Til de der ute som proklamerer at Halo og sprint-knapp ikke hører sammen, hold opp. Dere tar simpelthen feil. Flerspilleren til Halo 3 hadde en fantastisk æra da jeg gikk på ungdomsskolen, men nå føltes det som å kontrollere en humanoid murstein med leddgikt. På den andre siden av spekteret har vi Halo 5: Guardians, hvor det føltes mer som du prøvde å dirigere en illsint ilder utkledd som en plastikksoldat. Det var liksom ikke noe vekt bak handlingene du gjennomførte. Det er med andre ord en hårfin balanse det skal peiles inn på, og denne gangen har 343 Industries truffet blink. Halo Infinites flerspiller gir deg faktisk følelsen av å være bak visiret på en mektig og tung drapsmaskin.

Det betyr dog ikke at du ikke er bevegelig. Den nye gripekroken som kan fyres av fra armen din fortjener mye av æren for dette. Den fungerer som en lommekniv på den digitale slagmarken, og her er det kun kreativiteten som setter grenser. Den kan brukes som et apparat for å traversere store høyder og distanser raskt, både for å komme seg unna fare eller for å være ekstra intim med den karen som festet en plasmagranat på deg i forrige runde. Du kan plukke opp våpen og annet nyttig på avstand, samt gripe tak i kjøretøy som suser forbi i stor hastighet for et vennlig sjåførbytte. Gripekroken er presis, den er effektiv og den er sabla moro å bruke. Som jeg skrev i anmeldelsen min av kampanjen i Halo Infinite (les anmeldelsen her) så er ikke gripekroken noen gimmick. Den føles som et naturlig og essensielt verktøy i spillerens redskapsbod.

Infinite flekker også tenner med en mengde nye livsfarlige leketøy, og hvert eneste våpen føles unikt og tilfredstillende å bruke. Flere av klassikerne er tilbake i storform, og nye favoritter i form av Mk50 Sidekick og Skewer gjør meg skadefro i BTB. Kontrollen er frisk og responsiv, og dette reflekteres i opplevelsen av hver eneste match. Progresjonssystemet har ikke vært like responsivt, og det var pinefullt hvor langsomt det gikk til tider. 343 var imidlertid på saken og har allerede forbedret dette, noe som styrker inntrykket av at studioet hører på spillerne og følger opp fortløpende.

Nå skal det sies at Halo Infinites flerspiller har vært i en åpen beta i flere uker, så jeg er sikker på at jeg ikke forteller deg noe du ikke allerede vet. Litt snubling i progresjonssystemet og salg av kosmetikk kan tilgis når spillet ikke bare er gratis, men en fryd å tilbringe tid med. Med andre ord, samle gjengen din og ta ladegrep. Halo er tilbake.