Har gaming blitt for dyrt?

Jeg synes gaming er verdens beste hobby, og som en konsekvens av dette er spill noe jeg bruker mye tid og penger på. Spill er en fleksibel hobby som tar meg med til alle mulige slags verdener og situasjoner. Det har tatt meg med til de høyeste fjelltopper, de fjerneste himmelstrøk og de skumleste herregårder i dystre skoger. Spill lar meg redde verden, bygge små og store samfunn fra bunnen av, krige i ulike konfikter gjennom ulike tidsepoker og løse gåter av ulike slag. På toppen av det hele har spill vært et viktig sosialt lim i mitt liv, både når det kommer til å spille sammen med andre på nett og når det gjelder å diskutere spillrelatert innhold med nye og gamle kjente. For å parafrasere Jojen Reeds sitat i George R. R. Martins bok A Dance with Dragons: «En spiller lever tusen liv før han dør. Den som aldri spiller, lever bare én gang.»

Når jeg liker noe, blir jeg også veldig entusiastisk for det. Jeg vil at alle skal få oppleve den samme gleden over det jeg liker som jeg har opplevd, enten det er god mat, et spennende reisemål eller en uforglemmelig kulturopplevelse. Det gjelder naturligvis også for spill som medium og gaming som hobby, og jeg blir alltid glad når noen plukker opp gaming og oppdager hvor mye glede dette gir.

De siste månedene har jeg imidlertid lurt på hvor ofte jeg selv eller andre kommer til å oppleve denne gleden. Årsak: Prisen har gjort terskelen for gaming høyere enn på lenge.

I likhet med alle hobbyer krever gaming en viss mengde investering for å komme i gang. Mens man i fotball kommer ekstremt langt med bare en ball som kan sparkes, krever gaming på sin side at man har en eller annen teknologisk enhet som støtter spillingen. Denne enheten i seg selv kan koste flere tusen kroner, og dersom den ikke inkluderer en skjerm og kontrollsystem som er integrerte i selve enheten (slik man for eksempel får med en mobiltelefon eller en Switch Lite) må man fort investere noen ekstra kroner på dette også. I tillegg kommer utgiften til selve spillene. Skal man i tillegg ha de nyeste og største spillene og få dem til å se så bra ut som overhodet mulig, snakker vi fort om investeringer i titusenkronersklassen. Sistnevnte er jo selvfølgelig ikke nødvendig, men jo mer tid man bruker på en hobby, jo bedre utstyr vil man gjerne ha. Er du i tillegg så uheldig å bo i områder som rammes av nye tollregler på grunn av meningsløs symbolpolitikk (som i USA, hvor prisen på datakomponenter fra Kina ble høyere etter nyttår på grunn av Trump-administrasjonens handelskrig mot landet) kan du vente deg en enda høyere prislapp på innkjøpene dine.

Dette forutsetter selvfølgelig at du er i stand til å få tak i utstyret som trengs for å spille, noe som er verdt en kommentar i seg selv. Pandemien har gjort at etterspørselen etter teknologisk utstyr for gaming, hjemmekontor og andre aktiviteter som ikke krever å forlate hjemmet har skutt i været. Denne høye etterspørselen, kombinert med det faktum at en pandemi gjør det generelt vanskelig å få produsert, fraktet og solgt varer på normalt vis, har gjort det nærmest umulig å få tak i nytt utstyr til gaming. Alle som har forsøkt å få tak i en PlayStation 5, Xbox Series X eller et RTX3080-skjermkort de siste månedene vet hvor håpløst dette har vært. Bedre blir det ikke av at svartebørshaier later som at de er tittelrollefiguren i Maneater og glefser til seg de få varene som skulle være tilgjengelige på markedet for deretter å selge dem igjen til blodpriser. Selv om dette ikke er ulovlig, mener jeg det vitner om like mye moralsk integritet som Jordan Belfort i The Wolf of Wall Street.

På toppen av dette har inngangen til den nye konsollgenerasjonen også kommet med en økning i spillprisene. Prisen på spill har lenge vært overraskende lav, og til tross for økt bruk av mikrotransaksjoner, sesongpass og andre måter å tjene penger på etter spillets lansering har den generelle prisen på spill vært overraskende stabil helt siden midten av 2000-tallet og starten på PS3/Wii/Xbox 360-generasjonen. Med en ny konsollgenerasjon på plass kom også en økning på det generelle prisnivået på spill, og det resulterer i en prislapp på 799 kr for trippel-A-spill som Demon's Souls. Nå er jeg blant dem som mener at en prisøkning på spill er på sin plass så lenge det går til en etterlengtet økning av lønnsnivået til spillutviklerne, men det er ikke å komme unna at det også gjør terskelen for gaming enda høyere.

Med så mange faktorer som øker kostnadene på gaming har jeg begynt å spørre meg selv om ikke gaming-hobbyen er blitt for dyr til å kunne anbefales. Nå har jeg riktignok vært spillinteressert lenge nok til å vite at spill var dyrt i gamle dager også. Nintendo 64-spill som Mario Kart 64 kunne fort koste både 700-800 kroner på den lokale leketøysbutikken, og det er før vi begynner å regne på konsumprisindeks og hva en slik sum ville blitt i dag (fasit: 800 kr fra 1999 blir ifølge SSBs konsumprisindekskalkulator 1226,23 kr i 2020). Samtidig var terskelen for å entre gaming på sett og vis mye lavere, i hvert fall på konsollfronten. Da GameCube ble lansert i Norge i 2002 hadde den en veiledende pris på 2500 kr, men det tok ikke lang tid før Nintendo hadde kuttet prislappen ned til bare tusenlappen. Med et slikt priskutt var ikke konsollen dyrere enn til at mine søsken kunne gå sammen om å gi den til meg i julegave, noe som sørget for at spillinteressen min fikk vokse videre. Noe tilsvarende ser vi ikke for Switch, som fortsetter å selge så bra at Nintendo ikke trenger å tenke på et priskutt engang.

Et annet aspekt her er hvor fornuftig det er å kaste så mye penger inn i en hobby hvor utviklingen skjer i rasende fart og utstyr raskt blir utdatert. Nå har jeg ikke tenkt å bli en talsmann for en ekstremt restriktiv linje som mener at folk får klare seg med den PlayStation 2-en de har arvet etter sine storesøsken (ikke noe galt i det, for det er mye gull på en PlayStation 2), men det er nok lurt å gå noen runder med seg selv og tenke over hvor mye penger en faktisk bør bruke på hobbyen sin. Kunne disse pengene blitt brukt til noe mer fornuftig? Kunne jeg spart pengene eller investert dem noe litt mer langsiktig, eller kanskje donert dem til et godt formål som er med på å gjøre verden til et litt bedre sted for litt flere mennesker? Jo høyere prisnivået blir for gaming, jo mer har jeg tatt meg selv i å stille disse spørsmålene for min egen del. Dette gjelder ikke minst i lys av den pågående pandemien og de økonomiske konsekvensene som har rammet altfor mange mennesker. I en tid hvor gaming har blitt en enda viktigere aktivitet for mange har terskelen paradoksalt nok blitt høyere for dem som kanskje kunne trengt den mest i hverdagen.

Nettopp derfor tror jeg at budsjettløsninger som Xbox Series S og Xbox All Access-tjenesten, for ikke å glemme abonnementsløsninger som Game Pass og PS Now, faktisk har noe for seg. Til og med Google Stadia (og Amazon Luna, så sant den kommer her til lands) kan ha en viss appell slik situasjonen er i dag. Mange har avskrevet Xbox Series S som en mindreverdig inngangsport for den nye konsollgenerasjonen, men med tanke på hvor utilgjengelige de sterkeste maskinene er og det generelle prisnivået for gaming nå til dags er det lett å se at Xbox Series S har en plass på markedet. Komponentene er kanskje ikke like kraftige, men med en lavere pris vil det være verdt det for mange, og siden denne formelen fungerte for Nintendo i mange år skal vi ikke se bort ifra at den kan fungere for Microsoft også. Game Pass er en gavepakke til spillere som vil spare noen kroner, særlig for dem som ikke har den samme grad av samlemani som meg og føler behov for å eie så mange spill som mulig.

Jeg håper fortsatt at mange kan få oppleve gleden ved gaming, men ved starten av 2021 er jeg ikke sikker på hvor bred inngangsporten er for folk flest. Likevel håper jeg på at de store selskapene klarer å tilby økonomisk tilgjengelige løsninger også i fremtiden. Alternativet hvor folk tyr til dårlige gratisspill på mobilen i stedet vil vi aller helst unngå.