Harmony: The Fall of Reverie

Don't Nod er allerede en fremtredende aktør i den narrative eventyrspillsjangeren. På merittlisten deres finner vi visuelt imponerende og dypt emosjonelle opplevelser som mange spillere har lagt til sitt hjerte, som Tell me Why og det kritikerroste Life is Strange. Den franske indieutvikleren fortsetter denne trenden med utgivelsen av Harmony: The Fall of Reverie, en levende og fargerik visuell roman som gir spilleren muligheten til å forme sin egen skjebne ved å ta meningsfulle valg som resulterer i ulike avslutninger.

Historien utspiller seg i en nær fremtid, der Polly vender tilbake til hjembyen Atina etter at moren forsvant. Hun innser raskt at ting ikke er slik hun husker dem, siden megaselskapet MK langsomt strammer grepet om samfunnet. Hun snubler også over en annen verden kalt Reverie, og oppdager at hun er oraklet som er skapt for å redde begge verdener og avgjøre alles skjebne ved å velge hvem som skal herske videre blant de seks Aspirations som bor der: Bliss, Power, Bond, Truth, Chaos og Glory. Aspirations er gudelignende vesener som bor i Reverie og påvirker folks drømmer og håp på hver sin unike måte (akkurat som navnene deres antyder).

For å hjelpe begge verdener får Polly (eller Harmony, som Aspirations kaller henne) hjelp av Auguralen, en klarsynt evne som hjelper henne med å se de ulike veiene som venter henne i fremtiden hvis hun tar visse valg. Auguralen presenterer seg som et intrikat tre bestående av noder som gjør det mulig for spilleren å se forbindelsene mellom dem og bestemme hvilken retning samtalene skal ta for å nå det ønskede utfallet. Det virker ganske enkelt, men sannheten er at det er noen noder som forsvinner for alltid når du velger å følge en bestemt vei, andre som du må låse opp ved å skaffe deg nok valuta for en bestemt aspirasjon, eller noen som du blir tvunget til å spille og som kan få deg til å avvike fra ønsket vei.

Selv om det kan virke forvirrende til å begynne med, tilbyr spillet ulike verktøy som hjelper spilleren med å forstå alle konseptene raskt, slik at han eller hun kan kaste seg rett inn i historien. For det første har vi Codex, et omfattende leksikon med detaljert informasjon om alle karakterer, steder og mytologiske aspekter ved historien. Codex er et fantastisk verktøy for verdensbygging, og vil være svært attraktivt for de som setter pris på de historieorienterte sidene ved narrative eventyr. For det andre er det en svært enkel tutorial som introduserer spilleren til Augural-spillet, og som gradvis avslører de ulike tilgjengelige nodene og hvordan beslutningene henger sammen.

Mens dette er et rent narrativt eventyr basert på å lese dialoger og detaljerte, sensoriske beskrivelser av hendelsene i tekstbokser, gir Augural mer frihet og involverer spilleren direkte i historien, noe som skaper et engasjerende spill som holder deg på tå hev og opprettholder oppmerksomheten din. Du kan velge mellom ulike ruter avhengig av hvilken aspirasjon du bestemmer deg for å følge, og hver av dem låses opp ved å samle nok av den nødvendige valutaen, som deretter lagres i et ekstra labyrintlignende grensesnitt som lar deg holde oversikt over valgene dine. På en måte som minner litt om de klassiske datingsimuleringene på mobilen, vil du kunne låse opp de ulike avslutningene avhengig av hvilken Aspiration-rute du har valgt.

Til tross for at spillet oppfordrer deg til enten å velge den Aspiration-veien du liker, eller å utforske ulike muligheter, vil jeg anbefale deg å velge én rute og holde deg til den så godt du kan for å sikre at du når den nødvendige mengden valuta som er nødvendig for å låse opp slutten du ønsker. Personlig har jeg spilt fire forskjellige ruter for å teste effekten av valgene (mer om det senere): Bliss, Glory, Bond og en fjerde rute som var et resultat av at jeg ikke fikk nok valuta hos noen. Selv om denne avslutningen også er fin og morsom å lese om, kan det føles skuffende å gå glipp av den du virkelig ønsket deg bare fordi du i noen kapitler prøvde å avdekke interessante deler av historien i stedet for konsekvent å følge valg som ville føre til at du fikk ønsket valuta. Så med mindre du egentlig ikke bryr deg om utfallet, anbefaler jeg at du velger en Aspiration og følger vedkommendes ønsker gjennom hele historien.

Når det gjelder valgene, føltes de til å begynne med litt meningsløse, som om spillet i for stor grad baserte seg på klarsynthet som et narrativt virkemiddel. Det kan føles rart når alternativene er "fortell søsteren din at hun har rett" eller "fortell henne at hun tar feil", og hovedpersonen konkluderer med at "kraften hennes påvirker relasjonene hennes", når det egentlig er en helt vanlig samtale som de ville vært nødt til å ha uavhengig av Pollys evne til å se inn i fremtiden. De viktigste hendelsene og avsløringene i spillet ser heller ikke ut til å endre seg selv om man velger helt motsatte ruter: På en eller annen måte ser resultatene alltid ut til å være ganske like, noen ganger til og med med gjentatte dialoger i to forskjellige baner. Enkelte ruter gir imidlertid spilleren mulighet til å gå dypere inn i noen av Pollys relasjoner og forstå båndene hun har til bestemte karakterer. Etter hvert som spillet skrider frem, begynner rutene å skille seg mer og mer fra hverandre, og i de siste kapitlene varierer sluttresultatene betydelig avhengig av hvilken aspirasjon man har valgt. Noen deler av fortellingen kan imidlertid føles litt svak, på grunn av inkonsekvenser eller tilfeller der handlingen gir mer mening i noen ruter enn i andre.

Det er viktig å fremheve den slående karakterdesignen og den fantastisk levende kunststilen, som er resultatet av en innovativ kombinasjon av sci-fi-elementer og en fargerik, drømmeaktig estetikk med den tidløse sjarmen til en middelhavsby. Hver figur har sin egen personlighet, som kommer til live med 2D-animerte figurer og eksepsjonelt stemmeskuespill, noe jeg må si er et av spillets fremste trekk. De vakre, flytende animasjonene av figurene og de fantastiske animerte mellomsekvensene som presenteres enkelte steder i historien, gir et veldig fint preg til et ellers 2D-eventyr.

Viktigst av alt er at dette er en følelsesladet fortelling om sorg, som utforsker tunge temaer som tap, kjønn, seksuell identitet og depresjon på en utrolig sjelfull og følsom måte. Uten å røpe noe som helst, er bruken av Augural-grensesnittet til å representere en depressiv episode utrolig originalt og ektefølt. Det kan virke utløsende på enkelte spillere, men spillet inneholder en triggeradvarsel i begynnelsen. Det gir også en rik representasjon av rase, kjønnsidentitet og seksuell legning, og utforsker moderne temaer som kapitalismens skadelige innvirkning, åpne forhold og bruk av alternative pronomen. Fremfor alt er det en familiehistorie som understreker viktigheten av en følelse av fellesskap.

En av de største manglene ved dette spillet er imidlertid fraværet av funksjoner som gjør det mulig å spille om igjen. Det er bare naturlig at spilleren etter å ha nådd én slutt vil være interessert i å låse opp resten eller avdekke alle hemmelighetene som kan ha gått tapt i de blokkerte banene. Dessverre finnes det ingen mulighet til å hoppe over opplæringen eller nodene som allerede er spilt. Derfor må du gjenta de fleste scenariene og samtalene, noe som kan bli slitsomt og repetitivt, spesielt når du ønsker å følge en annen rute umiddelbart etter at du har fullført forrige gjennomspilling.