Hearts of Iron 2

Paradox Interactive leverer nok en gang et stort strategispill om annen verdenskrig. Her får hobbygeneraler og sofahærførere i de tusen hjem testet sine ferdigheter i politikk, diplomati, økonomi og krigføring. Spillet er i hovedsak likt forgjengeren, men det er gjort endel forbedringer hvor feil og mangler har blitt utbedret. Dette er et skikkelig hardcore, turbasert, historisk strategispill fra utviklerne av blant annet Europa Universalis og Victoria.

Hearts of Iron 2 er et spill med uendelige muligheter og valg. Man kan velge mellom over 175 spillbare nasjoner, kartet har over 2700 provinser, et teknologitre med over 350 elementer å utforske og over 12500 historiske militære og politiske ledere.

Som sin forgjenger handler Hearts of Iron 2 om krigføring og politikk i perioden før\under\etter annen verdenskrig (1936-194. Man har muligheten til å styre handel, slag, økonomi, forskning osv time etter time i alle disse årene. Du kan spille gjennom perioden som hvilket som helst land. Velger man en liten nasjon ender man fort opp som tilskuer mens de store nasjonene braker sammen, derfor er det å foretrekke å spille som en av de store krigførende nasjonene, som blant annet USA, Sovjetunionen, Tyskland, England eller Japan. Man får kontrollere nasjonens hær-, sjø- og luftstridskrefter. Siden spillet handler om annen verdenskrig vil naturligvis krigshandlinger oppta mesteparten av tiden. Likevel går det mye tid til både politiske, diplomatiske og økonomiske avgjørelser. Paradox har også laget en del mindre scenarioer med bestemte mål og tidsfrister. Som blant annet den finsk-russiske vinterkrigen som kan spilles gjennom på en kveld. Noen scenarioer er historiske hvor andre er mer hypotetiske.

En av de mest tydelige forbedringene er menyene. Ting ser bedre ut og det er lettere og mer oversiktlig å navigere. Selv om grafikken er klarere og brukervennligheten bedre, kunne fortsatt enkelte menyer og slides vært enklere å bruke. På forskningsområdet i spillet er det også gjort en betydelig forbedring. Man kan utvikle alt fra nye militære enheter til nye doktriner og raketter. I stedet for å forske i delkomponenter som tidligere velger man hvilke teknologipakker man vil utforske og disse resulterer i nye enheter eller andre fordeler. Det beste av alt er at historiske firmaer og personer står for forskningen. Etter å ha spilt noen lengre kampanjer vil man finne ut at det er mer enn nok å forske i.

Gameplayet har blitt mer balansert og dynamisk på flere områder men selve kampsystemet er litt lite utviklet. Når to hærer braker sammen får man kun sitte og se på mens en kampindikator beveger seg fram og tilbake. En fin funksjon gjør at man kan akselerere gjennom de kjedelige partiene i spillet. Flerspillerdelen derimot er ganske interessant. Man kan gå flere sammen om å styre en supermakt slik at alle aspekter blir tatt hånd om. Store nasjoner som har landområder og styrker spredd over hele verden kan nemlig være ganske krevende og kontrollere alene.

Grafikken er en forbedring fra forgjengeren og også fra tidligere Paradox spill, men den er fortsatt dårlig. Nå betyr ikke grafikken nødvendigvis all verden i denne type spill men et sted går grensen. Dette er for dårlig i 2005. Musikken må sies å være en annen av skuffelsene i spillet. Ensformig klassisk musikk fører nok til at mange spillere velger å skru av musikken. Lydeffektene er heller ikke all verden og kan nok kun til nød aksepteres til denne type spill.

Hearts of Iron 2 er nok blant de beste store strategispillene om annen verdenskrig. Det er lagt ned beundringsverdig mye arbeid i spillet som er både detaljrikt og omfattende. Mulighetene er uttalige og man kan spille om og om igjen. Hva holdbarhet angår kan dette spillet underholde i månedsvis, kanskje år. På en annen side skal det understrekes at dette ikke er et strategispill for spillere som ønsker fart og action. Ei heller et spill for hvem som helst. Har du dårlig konsentrasjonsevne og tålmodighet bør du styre langt unna. Det tar timevis og sette seg inn i og er veldig dyptgående og kompleks. I tilegg til noen timer med tutorial må også instruksjonsboken ikke bare skummes igjennom men studeres. Videre er det et historisk spill hvor mye av tiden går med til andre aspekter enn kun krigføringen. Dette er som sagt ikke noe for C&C og Warcraft fans. For hardcore strategifans derimot som ønsker noe mer enn å samle gull, ved og mat for å lage 60 orker å gå til kamp, kan dette være et godt alternativ.