Horizon Forbidden West - Burning Shores

Jeg synes Horizon Forbidden West er et veldig bra spill men det var ikke helt spranget fremover undertegnede og mange andre drømte om. Spillets slutt gjorde meg definitivt forventningsfull for et tredje spill, så det hørtes morsomt ut å fylle ventetiden med en utvidelse. Etter å ha brukt rundt 10 timer på å gjøre og finne absolutt alt i Los Angeles-området er det ingen tvil om at Burning Shores lever opp til det løftet - selv om jeg frykter at Horizon fortsatt mangler det spesielle noe som hindrer det i å forsvinne i skyggen av etterlengtede spill like rundt hjørnet.

Kanskje ikke så overraskende når hovedhistorien i utgangspunktet er lagt på is (med noen små, hintende unntak), og fokuset i stedet rettes mot Aloy selv. Burning Shores starter riktignok med å ta oss til Los Angeles i håp om å finne noe som kan hjelpe oss med å håndtere den store trusselen som ble avslørt på slutten av Forbidden West, men det er mest en unnskyldning for Aloy til å se nye steder, møte nye mennesker og kjempe mot nye maskiner. Den mest nevneverdige historiemessig er introduksjonen av Seyka - en annen ung isolert kvinne med en lidenskap for eventyr. Hun har en interessant personlighet, og samtalene hennes med Aloy føles langt mer naturlige enn at vår rød-hårete fortsetter å snakke med seg selv hele tiden. Skuespillerne Ashly Burch og Kylie Liya Page kan ta ganske mye av æren for dette, for de jobber godt sammen, og du kan føle og se kjemien - spesielt når de to nerder ut om hvordan verden pleide å være. Kanskje forholdet deres føles litt forhastet mot slutten - noe som fører til en mindre virkningsfull avslutning enn det som kunne ha vært - men det er fortsatt minneverdig. Vi vet alle at det handler om reisen, ikke destinasjonen, og denne utvidelsen leverer i den grad.

Og for en vakker reise det er. Los Angeles er enkelt sagt Forbidden Wests San Francisco med lavaspyende vulkaner, noe som gir en flott kontrast av klart blått vann som skyller inn på de vakre strendene som fører til frodig, grønn villmark med rød, varm lava strømmende gjennom seg. Jeg kan forstå hvorfor Guerrilla endte opp med å lage dette eksklusivt for PlayStation 5 når alt ser betydelig bedre ut, og det er før jeg nevner gameplayet.

Det var nemlig gameplayet som overrasket meg mest. Burning Shores er ikke bare en penere Forbidden West i Los Angeles med litt mer universbygging. En håndfull nye robotfiender skiller seg virkelig fra de vi er vant til, både når det gjelder design og oppførsel. Flotte nye tillegg som jeg ikke vil røpe her bringer tilbake minner til første gang vi kjempet mot disse robotdinosaurene i Horizon: Zero Dawn. Det er spennende og fascinerende å se noe helt nytt krydre oppskriften som var på kanten til å bli altfor kjent mot slutten av min tid med Forbidden West. Å ha nytt utstyr, ferdigheter og måter å bruke omgivelsene på hjelper også.

Å bringe handlingen til Los Angeles gir i seg selv nye muligheter til å drepe maskinene på kule og tilfredsstillende nye måter. Enten det er å skyte eksplosive krystaller som kan gjøre massiv skade i seg selv, eller utslette fiender ved å få ødeleggbare strukturer til å falle oppå dem. Å blande disse med nye kombinasjoner av fiender og bedre utformede områder å slåss i øker til og med moroa ved å bruke de gamle favorittvåpnene dine.

Nye våpen og ferdigheter er likevel prikken over i-en. Akkurat som de nye fiendene vil jeg ikke avsløre de beste og mest bemerkelsesverdige overraskelsene her (selv om Sony bestemte seg for å gjøre det i trailere), men la oss bare si at et par nye våpen erstattet noen av mine gamle favoritter ved å være både kraftige og annerledes enn det vi er vant til. Selv gripekroken har blitt langt mer nyttig ved å la deg raskt ødelegge sårede fiender med et heftig angrep. En håndfull nye Valor Surge-evner tar også visse spillestiler og taktikker til et nytt nivå. Alle disse mulighetene kombinert gjør virkelig sitt for at Los Angeles føles som din egen lekeplass.

Slik er det utenfor kampene også. Sightseeing, leting etter samleobjekter og Easter eggs eller løse gåter blir ikke kjedelig når en flygende dinosaur også kan svømme under vann, geysirer gir deg et løft når du bruker glideren og det er en haug med gjenkjennelige landemerker spredt over LA. Ingenting banebrytende, men akkurat nok til å gi opplevelsen et friskt pust og verdt prisen.

Noe som ikke ender opp med å være verdt det er bosskampene Guerrilla har hypet opp. Den siste bossen er definitivt et visuelt skue, men bringer ikke noe nytt når det gjelder gameplay. Kanskje morsomt der og da, men gjenspeiler også franchisens vansker med å ikke utnytte potensialet fullt ut.

Horizon Forbidden Wests Burning Shores er likevel et åpenbart kjøp for fans av spillet. Los Angeles er helt nydelig å løpe og fly rundt i, de nye våpnene og fiendene er morsomme og tilfører et friskt pust, mens historien introduserer nye karakterer og mindre detaljer som åpenbart vil spille mindre eller mer bemerkelsesverdige roller i det uannonserte tredje spillet. Bare ikke gå inn med forventninger om Horizon Forbidden West 1.5 når dette er mer som et sidesprang i samme stil som Horizon: Zero Dawns The Frozen Wilds.