Hotline Miami

Noen timer inn i Hotline Miami tipser Vitaen min meg om at jeg har fått trofeet «Karma». Jeg setter spillet på pause for å se hva det er jeg har oppnådd. Jeg har dødd 1000 ganger. Tja, det høres da ganske riktig ut. Jeg trekker på skuldrene, lukker trofélisten og fortsetter å spille. Bare sekunder senere ligger den maskekledde karakteren min i bakken igjen. Det bryr meg ikke. Jeg prøver igjen, og igjen, og igjen, helt til jeg har klart å nedlegge alt som lever og rører på seg slik at jeg kan gå videre til neste brett. Ikke helt umulig at jeg er blitt litt hektet.

I Hotline Miami spiller du som en maskekledd seriemorder. Spillet er delt inn i ulike oppdrag, eller kapitler. Hvert kapittel starter med at du får en telefon, der en mystisk stemme ber deg om å utføre tilsynelatende hverdagslige tjenester som å «ta ut søpla». For de av de dere som aldri har sett en gangsterfilm er dette simpelthen kode for å ta livet av mange mennesker. Uten å stille spørsmål legger man på røret og gjør som man blir bedt om. Hvem dreper man? Hvorfor dreper man? Dette er spørsmål Dennaton Games, skaperne av Hotline Miami, vil at du skal stille deg etter hvert som historien tar et par surrealistiske vendinger.

Du kjører bilen frem til åstedet, ifører deg en maske og sparker inn frontdøra. Nå gjelder det å konsentrere seg. Du kan enten snike deg rundt og likvidere fiender stille og strategisk eller buse inn og bombardere motstanderne med alt av hagler, rifler, balltrær og brekkjern du kan ta fra fienden. Det er her Hotline Miami skiller seg ut. Mens spill som gir deg muligheten til å snike stort sett oppmuntrer spillere til å være tålmodige og strategiske, belønner Hotline Miami deg for å være så skjødesløs og dumdristig som overhodet mulig. Poengsystemet minner mer om spill som Super Stardust HD og Geometry Wars enn noe annet. Du får mest poeng ved å drepe mange kvikt etter hverandre, ved å fullføre nivåer raskt og ved å ta unødvendige risikoer. Hotline Miami bryr seg ikke om du klarer oppdraget på første forsøk, eller etter hundre forsøk, så frustrasjonen er minimal hver gang man får en kule mellom øynene.

Likhetene til Super Stardust HD og Geometry Wars stopper ikke der. Som i de to, og i mange andre spill, beveger du karakteren din med venstre analogspak og sikter med høyre. På dette området føltes ikke Vitaens analogspaker alltid helt stødige nok. De har en tendens til å vakle litt når man stiller finsiktet. I prinsippet skulle dette ha vært mulig å løse ved å markere fiendene, noe man gjør ved å trykke på de på den berørings-følsomme skjermen. Dessverre er også dette litt krunglete å få til i kampens hete, spesielt når spillet tror jeg bare har lyst til å se meg rundt, noe man egentlig gjør ved å dra en finger over skjermen.

Utover dette fungerer Hotline Miami fint i lommeformat. Ettersom spillets historie er delt inn i mindre kapitler er spillet lett å plukke opp og legge fra seg når man selv ønsker. Man kan når som helst gå tilbake til tidligere kapitler og spille de på nytt for å forbedre rekorden sin. Legger man til at man kan låse opp nye våpen, masker og trofeer har man dessuten ganske mange spilletimer å gå løs på. Historien er ikke altfor lang, men Hotline Miami veier opp med å ha en enorm gjenspillingsverdi.

Spillet har en simpel 2D-grafikkstil med sterke farger. Det er dog ganske vannvittig hvor mye brutalitet utvikleren har klart å få med i spillet på tross av den enkle grafikkstilen. Mot slutten av hvert nivå vasser man nærmest i 16-bits lik og bloddammer. Spillets musikk er heller ikke komplisert, men gjør en god jobb med å få spillet til å føles som en amerikansk 80-talls gangsterfilm. Tenk musikken fra Scarface.

Om mordene du utfører i Hotline Miami er del av en overordnet agenda, skal jeg ikke røpe. Men det er verdt å understreke at selve spillet Hotline Miami er en del av Sonys plan om å starte en tyngre satsing på indiespill til Playstation Vita. Hvis det er spill av denne klassen vi har i vente gir jeg denne slagplanen to tomler opp. Hotline Miami er elegant gjennomført, har masse innhold og byr på noe så sjeldent som en real utfordring. For de som lar seg skremme av at Vitaens analogspaker ikke alltid spiller på lag, kan det kanskje være beroligende at at du får Playstation 3-versjonen med på kjøpet. En av de bedre investeringene du kan gjøre på Sonys nyeste håndholdte. Jeg for min del skal gå å koble ut hustelefonen.