Hunted: The Demon's Forge

Hvis ikke navnet på utvikleren, inXile entertainment, sier deg mye, vil Brian Fargo og tidligere prosjekter som Fallout kanskje få noen bjeller til å ringe.

En lettkledd kvinnelig alv lener seg opp mot en mur. Med jevne mellomrom reiser hun seg og skyter piler. Det er noe veldig kjent med hele scenen. Man forventer nesten at det skal komme en muskelbunt løpende inn fra siden med en motorsag festet på et maskingevær.

Vi er dog langt unna motorsagmassakren i det nyannonserte Hunted: The Demon´s Forge. Dette er et spill hvor onde trollmenn og magiske ringer hører hjemme.

- Vi undret oss over hvorfor ingen har gjort noe nytt med dungeon-crawl-sjangeren siden dens storhetstid med spill som Wizardry og Might and Magic. Med Hunted tar vi opp sjangeren igjen, forteller Matthew Findley fra inXile entertainment, til et samlet pressekorps som har reist til London for å få et glimt av Hunted.

Spillet som inXile viser oss, har ikke umiddelbart noe til felles med de støvete titlene Wizardry og Might and Magic. Hunted foregår nemlig i tredjeperson. Det er også laget for å spilles sammen med en kompis over internett.

Man må enten være alvekvinnen E´lara, eller menneskekrigeren Caddoc, og begge skyter og slåss i en fantasy-verden som ikke er helt ulik den vi finner i Tolkien. De to karakterene har begge forskjellige styrker og svakheter; E´lara er best med buen, og Caddoc foretrekker sverd.

Meningen er at man skal samarbeide og utnytter hverandres styrker. Caddoc går til angrep på alt som rører seg med sverdet og brekker neser med velplasserte slag med skjoldet når monstrene kommer tett på. Samtidig holder E´lara seg i bakgrunnen hvor hun med velplasserte skudd sørger for at Caddoc ikke blir angrepet av fiendehordene.

E´lara hopper også fra mur til mur, som vi kjenner fra andre spill, med et ikon på skjermen som viser når du kan gjemme deg bak en mur. Etter dette blir kampsystemet utvidet med magi fordelt på flere grener, med muligheten for å spesialisere seg og få bedre magier og evner ved bruk av spesielle krystaller.

Utviklerne viser oss et eksempel på bruk av magi hvor Caddoc bruker en form for magisk telekinese som får en ork til å sveve i luften slik at E´lara kunne plaffe løs med buen på den forsvarsløse fienden.

Visse magier vil også kunne brukes på din medspiller. En magi som normalt lager en ildkule i fiendens leir, kan brukes på Caddoc, som deretter slår ned fiender med sitt rødgløende sverd i et hav av flammer.

Alt dette serveres i et grensesnitt som er overraskende spartansk, spesielt når man tenker på at spillet skal være en videreutvikling av dungeon crawl-genren.

Når man slår monstre kommer det ikke opp små tall som viser hvor mye skade du gjør med våpenet, og det er heller ikke tall som viser erfaringspoengene man får av å drepe monstrene.

Utviklerne har gjort et poeng ut av å fjerne slike tall, og annet som man ellers forbinder med sjangre som rollespill og dungeon crawl. Antakelig en beslutning inXile har tatt for å gjøre spillet mer tilgjengelig, og det setter uansett mer fokus på selve kampene og de to karakterene.

Hunted er dog ikke bare slakting av monstre. Ifølge Matthew Findley vil spillet ha stort fokus på å undersøke storslåtte områder sammen med en medspiller.

Det var ikke dessverre ikke noe vi fikk se under demonstrasjonen. Vi ser de to hovedpersonene støte på en blindgate i en hule der et stort steinansikt dukker opp på veggen. Ansiktet kommer, ikke overraskende, til live, og kommer med kryptiske hint om hvordan spilleren skal komme seg videre ved å skyte steinansiktet i øyet.

Etter dette fortsatte slaktingen av fiksjonelle vesener.

Det siste som Hunted fokuserer på for å skille seg fra mengden, er de to hovedpersonene. Inntill videre har min beskrivelse av dem vært ganske stereotype for sjangeren, noe utviklerne hevder er gjort med vilje da det er i karakterenes personlighet man skal finne de interessante detaljene.

Selv om Caddoc ligner en typisk Conan-muskelmann er han langt mer ettertenksom enn hans impulsive partner, og også redd for edderkopper.

E´lara, den lettkledde alvekvinnen, er den blodtørstige av de to og typisk nok den som oftest havner i problemer. Inxile forklarer at selv om de bruker klassiske elementer fra fantasy-sjangeren, bruker de disse på en annen måte enn vi er vant med.

Jeg har ikke nevnt det før nå, men de to hovedpersonene snakker sammen. Mye. De kommenterer hele tiden omgivelsene, monstrene og hverandre- ofte med en humoristisk undertone ikke ulik hovedpersonene i Uncharted. På et tidspunkt blir de for eksempel overrasket av et typisk fantasy-monster: et gigantisk flygende øye, hvor Caddoc spør: « Tror du den så oss?» E´laras svar: «Det er et stort øye, hva tror du selv?»

Inxile holder fast på at de har vært sterkt inspirert av dungeon crawl-sjangeren, men det er strengt tatt ikke mange trekk å finne fra den opprinnelige sjangeren i dette spillet. Det er grafisk og tempofylt, og en så enkel ting som at spillet filmatisk zoomer inn på en pil som treffer en ork i øyet er langt fra det jeg normalt forbinder med begrepet «dungeon crawl».

Det store spørsmålet vi ikke fikk svar på, er hvordan det er å spille Hunted. Kontrollen var utelukkende å finne i hendene på utviklerne i London. Føles det tilfredsstillende når Caddoc splitter en ork i to? Og blir man lei av å skulle holde seg i bakgrunnen og skyte piler av sted som E´lara?

Mot slutten av fremvisningen ble det vist et glimt av en ork på størrelse med en skyskraper som gikk i bakgrunnen. Jeg går ut fra at det blir et saftig oppgjør senere i spillet, men det kunne også være at Inxile ville fremvise de store og stemningsfyldte områdene ved å sette det hele i perspektiv.

Spillet har lånt de riktige tingene og de 2,5 årene spillet har vært under utvikling, har gitt et lovende fundament. Men om Hunted blir en gigant, eller bare enda et klisjefylt innslag i fantasy-sjangeren får vi først svar på når vi selv får kontrollen i hånden.