Norsk
Gamereactor
artikler

Hvorfor vil vi ha remakes og remastere?

Tommy har satt ventilen på gløtt for å få ut sine små irritasjoner. Hvorfor elsker vi remakes og remastere? Hvorfor betaler vi penger for noe vi allerede har kjøpt flere ganger før? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Listene over fjorårets beste titler, og listene over spill man gleder seg til skal dukke opp i butikkhyllene domineres i disse dager av verk vi allerede har spilt før. En halv verden har gapet etter remakes av Pokémon Diamond/Pearl i en årrekke, og er endelig blitt hørt. The Legend of Zelda: Skyward Sword har knapt rukket å bli ti år gammelt før vi skal få en oppusset versjon, mens tanken på et "nytt" Diablo II, Prince of Persia: Sands of Time eller det derre Nier-spillet med den altfor lange tittelen får folk til å sikle av forventning.

Dette er for all del ikke noe nytt konsept, vi finner massevis av eksempler på nyutgivelser gjennom spillhistorien. Jeg synes dog at det har tatt av i feil retning, og at det foregår i utrolig mye større skala i disse dager enn det gjorde før. Det er først og fremst vår egen skyld. Sluttforbrukerne blar opp, og selskapene håver inn relativt lettjente penger på et verk de allerede har laget før. Det er vi som skaper dette markedet, og jeg er også skyldig og er ikke noe bedre enn andre.

Hva er det egentlig som er galt med oss? Hvorfor vil vi heller ha "nye gamle" spill vi allerede har spilt, heller enn noe nytt og originalt? Hvorfor har vi gjort dette til et lukrativt marked? Er det virkelig så lite kreativitet å spore i dagens verk at man heller vil ha fem-ti år gamle spill tilbake allerede nå? Skal vi bare avfeie forrige generasjon som for dårlig for dagens standard? Holder det virkelig ikke mål lenger?

Vil vi egentlig ha en bransje som flyter så sterkt på gamle bølger? Spill som i utgangspunktet er like spillbare i dag, og som strengt tatt ikke har behov for penere grafikk og bedre kontroll. Hvorfor skal alt vi husker som bra bli så klinisk rent, og superpolert som over hodet mulig?

Dette er en annonse:

La det være sagt. Jeg har forståelse for at man kan ønske seg de beste titlene fra f.eks. PlayStation 3 på en mer moderne konsoll for å kun ha én enhet å forholde seg til. Det er hyggelig med litt renere grafikk og tightere kontroll, men betyr dette at sluttproduktet blir bedre? Kanskje er det meg det er noe galt med, men av og til forsvinner en del av sjarmen når alt skal pusses opp og perfeksjoneres. Til eksempel kan vi ta Secret of Mana. Super Nintendo-versjonen er langt fra noe teknisk mesterverk, men til tross for 2018-remakens velpolerte løsninger og moderne musikkuttrykk, var det slettes ikke noe bedre enn versjonen fra 1993.

Nostalgi har mer kraft enn krutt, det skal være sikkert. Selv jeg, som ihuga retrospillentusiast, vet at av og til er det best å la et spill med gode minner ligge. La det være det man husker det for å være, og fokusér heller på det nye og originale. Vi må slutte å gnåle, kreve og mase om å få nye remakes og remastere. Om alle de beste spillene på markedet skal pusses opp og poleres hvert åttende år kan jeg ikke forstå hvordan selskapene skal få tid til å lage noe nytt.

Før jeg blir brent på korset, må det sies at unntak alltid vil eksistere. Av og til gir det mening med en ny versjon av noe gammelt, for å få ut et voldsomt uforløst potensiale. Metroid var nytt og revolusjonerende da det kom på banen i 1986, men ble fryktelig svakt sett i forhold til Super Metroid som perfeksjonerte formelen. Først og fremst med sine kartløsninger og tekniske bevegelser. GameBoy Advance-remaken Metroid: Zero Mission ga mening og gjorde et relativt tamt spill om til et av de beste i serien. Jeg er også helt for å få en online-versjon av Zelda-spillet Four Swords Adventures, som skapte et bedrøvelig strev uten like med konsoller og kabler for å kunne spille med venner. Det finnes helt sikkert flere slike eksempler, men jeg er først og fremst lei av disse overpolerte nyversjonene som ikke tilfører noe som helst nytt.

I andre enden av skalaen sitter Square Enix og bruker enorme ressurser på å omgjøre én av spillhistoriens aller største titler til noe som er så ugjenkjennelig og utenfor som over hodet mulig. Kanskje hadde det vært bedre å bruke energien på et nytt Final Fantasy i stedet for å karnøfle alt det man likte med originale Final Fantasy VII?

Dette er en annonse:

En aldri så liten middelvei hadde kanskje vært å foretrekke.

Hvorfor vil vi ha remakes og remastere?


Loading next content