Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser

Incredibles 2

Ingar har igjen funnet frem popkornet og leskedrikken, og tatt turen til nærmeste kino for å få med seg en av årets mest etterlengtede oppfølgere.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Når sant skal sies har jeg ikke det lidenskapelige forholdet til The Incredibles som jeg vet mange andre har. Jeg likte filmen helt greit da den kom ut, men jeg ble ikke like solgt på den som filmens største fans. Likevel har jeg absolutt sett potensialet for en oppfølger, og for å varme opp til Incredibles 2 måtte jeg nylig ta et nytt gjensyn med den fjorten år gamle forgjengeren. Det viste seg at The Incredibles er en betydelig bedre film enn jeg husket at den var, ikke minst fordi den har et herlig blikk på superheltsjangeren, som tar mange av de moderne superheltfilmene på kornet med et lettere ironisk blikk (noe som er imponerende, da filmen kom ut fire år før den første MCU-filmen).

Idet Incredibles 2 starter opp fortsetter handlingen akkurat der forgjengeren slapp, og det tar ikke lang tid før man opplever at de fjorten årene mellom de to filmene ikke eksisterer. Med unntak av skarpere detaljer og bedre animasjonsteknologi er det lite som skiller de to filmene fra hverandre når det kommer til følelse, opplevelse, humor og stemning. Med andre ord, dette er mer av det som gjorde den første filmen til en suksess.

Incredibles 2

Etter handlingen i første film har Bob (Mr. Incredible), Helen (Elastigirl), Dash, Violet og Jack-Jack for alvor tatt over seg det faktum at Parr-familien er en superheltfamilie med alt dette innebærer. Utfordringen nå ligger i hvordan de skal balansere dette unike familielivet i en verden hvor superhelter fortsatt blir uglesett. Det er her en ny mulighet åpner seg i det Bob, Helen og deres gode venn Lucius (Frozone) blir oppsøkt av telemilliardæren Winston Deavor og hans søster Evelyn, som ønsker å kombinere sine ressurser med Elastigirls effektive superheltstil og karisma for å gjenopprette superheltenes gode navn og rykte. Vi får dermed en historie hvor Helens superheltkarriere får skinne gjennom for fullt, mens Bob må innfinne seg i en ny tilværelse som hjemmeværende far for tre svært unike barn.

Incredibles 2
Dette er en annonse:

Oppfølgeren er lik sin forgjenger på mange forskjellige områder. Den fremste kvaliteten er uten tvil at vi her snakker om en superheltfilm som passer for hele familien, og som kan appellere til både unge og gamle. Gamlingene vil nok glede seg over estetiske og handlingsmessige referanser til gamle klassikere som Superman, den gamle Batman-filmen fra 1966 med Adam West, Spider-Man og animasjonsseriene til nevnte superhelter. Personlig elsker jeg den estetiske stilen i filmen hvor man blander art deco, 50-tallets metropolestetikk og moderne duppeditter i en salig blanding, som fungerer som et utmerket innpakningspapir for en superheltfilm som alle kan glede seg over. At sistnevnte er blitt en sjeldenhet i dagens filmbransje, hvor superhelter utgjør de største kassasuksessene på kinolerretet, er et studium verdt i seg selv.

Incredibles 2

Siden samarbeidet under forrige Incredibles-film har regissør Brad Bird og komponist Michael Giacchino (som begge hadde The Incredibles som sin gjennombruddsfilm i 2004) jobbet sammen ved tre forskjellige anledninger. En av dem er Mission: Impossible - Ghost Protocol. Påvirkningen herifra merkes både på regien og filmmusikken. Det musikalske arbeidet er mesterlig, samtidig som det også bygger opp under filmens actionsekvenser på en slik måte at Incredibles 2 føles vel så mye som en familievennlig spion-animasjonsfilm som en superheltfilm. Spionfilmfokuset gjør også sitt utslag på filmens skildring av skurker, duppeditter og dobbeltspill på et nivå som gjør at filmen gir mange assosiasjoner til de nyere Mission: Impossible-filmene.

Incredibles 2 fungerer ikke bare som en kommentar til superheltsjangeren, men også som en fantastisk metafortelling på mange forskjellige plan. Hovedhandlingen er kanskje temmelig standard superheltstoff, men måten filmen forteller småhistoriene på mellom linjene er rett og slett utsøkt og unektelig filmens beste kvalitet. Personlig treffer kanskje Bobs historie best. Mr. Incredible må nemlig innfinne seg i en ny familierolle han ikke er vant eller kjent med, hvorpå han føler seg maktesløs, usikker og klønete. For mange fans som vokste opp med den første filmen, og som nå opplever å være i en noe tilsvarende situasjon som voksne, har jeg en mistanke om at Mr. Incredible nok en gang blir deres helt og forbilde, skjønt kanskje ikke slik man hadde forventet det før man gikk inn i kinosalen.
Filmens hovedhistorie har på sin side fokus på Helen og hennes nye rolle som fremtredende superhelt. Dette løser filmen på elegant vis, og filmen blir enda et sterkt innslag i rekken av filmer med sterke kvinnelige hovedrollefigurer. Styrken ligger imidlertid ikke i at dette først og fremst er Helens historie, men at det løses på en så naturlig måte at man knapt tenker over det.

Dette er en annonse:

Det skorter heller ikke på humoristiske innslag gjennom filmen. Situasjonskomedie, gode kommentarer og et par fint plasserte referanser sørger absolutt for god stemning, men det største sjarmtrollet i filmen er unektelig Jack-Jack, familiens yngste medlem som nå er i ferd med å oppdage kreftene sine for alvor. Det er mye latter i sikte, skjønt for enkelte kan nok denne typen humor bli litt ensformig i lengden.

Incredibles 2

Noe ensformige blir også barna i Parr-familien, særlig de to eldste. Verken Dash eller Violet kom helt til sin rett i den første filmen, skjønt de fikk spille en sentral rolle etter hvert i kampen mot Syndrome. Dessverre føles de enda mer underutviklet i denne filmen enn i forgjengeren, og Incredibles 2 sliter med å løse deres tilstedeværelse i filmen på en naturlig måte. Det er heldigvis ikke et konstant problem, men det er påfallende nok til å trekke ned helhetsopplevelsen.

Problemene blir heldigvis små i den store sammenhengen, og sluttresultatet er en oppfølger jeg absolutt tør påstå fortjener livets rett og som var verdt ventetiden. Incredibles 2 er mer enn bare en superheltfilm. Det er film om superhelter, både som rollefigurer, konsept og metafortellingene som oppstår i deres kamp med hverdagens utfordringer vi alle møter på en eller annen måte. På mange plan er historien om Parr-familien historien om den enkelte av oss. Det er det som gjør disse filmene så kjære for mange, og jeg har ingen tvil om at gamle og nye fans vil storkose seg med en oppfølger som overgår originalen.

Dette er en annonse:
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
En morsom superheltfilm som fungerer fantastisk bra for hele familien, spennende og engasjerende, tar både superhelt- og actionsjangeren på kornet, utrolig mange gode metafortellinger.
-
Hovedhistorien er noe forutsigbar, barna i familien er fortsatt litt underutviklede rollefigurer.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Incredibles 2

Incredibles 2

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Ingar har igjen funnet frem popkornet og leskedrikken, og tatt turen til nærmeste kino for å få med seg en av årets mest etterlengtede oppfølgere.



Loading next content