Jeg har alltid trodd at Polen ikke lagde annet enn pølser på samlebånd. Men jeg tok grundig feil. Polen lager også spill og det er Metropolis Software et strålende eksempel på. Den polske utvikleren er nemlig i gang med å legge siste hånd på det djevelske actionspillet Infernal som plasserer spilleren i hovedrollen som Ryan Lennox, fallen engel og tidligere agent.
Men det venter ikke et liv som sosialklient når man trer i eksengelens sko; etter at lysets zelotiske tilbedere, EtherLight har gitt Ryan sparken, ser selveste mørkets fyrste sitt snitt til å leie inn den arbeidsløse agenten. Og hvor fett er ikke det å være djevelens løpegutt? Selv om Ryan er god til å skjule sin begeistring, er han i grunnen lykkelig over å få all verdens av demoniske krefter som han kan benytte seg av - helt enkelt.
Mine eventyr begynner ganske høyt oppe i himmelen. Dog ikke over skydekket men like under i en skyskraper. En mystisk kvinne sitter overfor meg og snakker om min fortid og før jeg får sett meg om blir jeg angrepet av hundrevis av bevæpnede menn. Før angrepet mottok jeg et anrop fra mørkets allianse, Abyss, som lovte meg en stilling hvis jeg overlevde dette angrepet.
De første par minuttene i spillet er enormt skuffende. Etter å ha plantet et par kuler i mine fiender, er jeg tvunget til å benytte mine barske never og når man ikke har fått noen superkrefter enda, blir det en saktegående affære å banke seg igjennom hundrevis av fiender i skyhøye omgivelser. Men det blir heldigvis mye, mye bedre når superkreftene introduseres.
Superkreftene som man løpende får med tilhørende instruksjoner, er virkelig underholdende å bruke. Ikke nok med at man kan teleportere seg rundt etter behov, man kan også suge til seg liv og magiske resurser fra fiendens livløse kropper, hvis man skulle ha lyst til det. Er man riktig lur kan man snappe opp hemmelige spor ved hjelp av sitt spesielle syn, eller man kan lage kraftfulle angrep med både hender og ben samt sine skytevåpen. Det er artig å benytte seg av disse kreftene og de tilføyer en skikkelig dose chillipepper til de til tider litt for standardiserte skytespillopplevelser. Dog skal man være oppmerksom på at hvis man oppholder seg for lang tid i lyset, så forsvinner ens magiske resurser og dermed muligheten for å benytte kreftene. Derfor skal man så mye som mulig prøve å holde seg i mørket.
Jeg mistet virkelig munn og mæle da spillets flotte introsekvens visste seg. Metropolis Software har skapt et spill som kjører godt på selv gamle systemer. Ja, min PC har sett sine bedre dager og derfor var det en sann fornøyelse å stifte nærmere bekjentskap med en utvikler som virkelig har forstått hvordan man skal optimere et produkt. Infernal kjører som en drøm, selv med alle detaljer slått på, og det er på et tusenårsgammelt system. Slik skal det gjøres!
Da jeg spilte Infernal, ble jeg av og til en tanke usikker. Visse av spillets baner er ulogisk bygd opp og jeg opplevde å fare forvirret rundt omkring på brettet, uten å vite hvor jeg skulle gå og hvorfor. Jeg kan kun be til gudene om at de dyktige arkitektene får utbedret disse feilene før spillet slippes på gata, for det ville være en skam.
Men ta ikke feil, for det står overhodet ikke dårlig til med Infernal - tvert i mot. Som det ser ut nå, er spillet ekstremt velfungerende, med massevis av fete superkrefter, våpen og baner. Om Ryan Lennox går og blir den nye Max Payne er imidlertid vanskelig å si, men når spillet slippes løs på våre breddegrader vil dere helt sikkert finne meg i første rekke i køen hos den lokale spillforhandler; Infernal kan kun bli en suksess.