Ingars mest etterlengtede spill i 2020

Etter en lang desember hvor vi ikke bare har sett tilbake på året som har gått, men hele tiåret, er det endelig på tide å se litt fremover igjen. 2020 ligger an til å bli et spennende spillår, hvor utviklerne skal knive om vår oppmerksomhet for å vise hva denne konsollgenerasjonen faktisk kan servere oss før vi går til anskaffelse av PlayStation 5 og ny Xbox rundt juletider.

Vår nyhetsredaktør Eirik har allerede skrevet litt om hvilke spill han ser mest frem til i året som kommer, en liste som inneholder svært mange gode og lovende titler. Naturligvis blir det noe overlapp med andre skribenter når slike lister skal utarbeides, men heldigvis er vi også litt forskjellige slik at vi ikke får fullstendig overlapp. Dermed har jeg forsøkt å utarbeide en liste over de ti spillene jeg ser mest frem til i år, i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge. Jeg har forsøkt å ta hensyn til spill jeg er temmelig sikker på kommer ut i år, hvilket betyr at spill som Overwatch 2 og Metroid Prime 4 ikke er tatt med i beregningen (begge kommer nok ikke ut før i 2021).

Cyberpunk 2077

Vi kan like gjerne begynne med det som fort kan bli årets største spillopplevelse for svært mange. CD Projekt Red revolusjonerte spillmediet med The Witcher 3: Wild Hunt for fem år siden, og nå er de endelig klare med sitt neste store prosjekt. Personlig har jeg alltid vært fan av cyberpunksjangeren, og storkoser meg med alt fra Blade Runner-filmene til Deus Ex: Human Revolution (og resten av serien for øvrig, skjønt jeg prøver å glemme Deus Ex: Invisible War). Tanken på ett av verdens beste spillstudio kombinert med en av de kuleste science fiction-sjangrene får det til å sitre i kroppen, og det skader heller ikke at det polske studioet har fått med seg Keanu Reeves på laget (han er fortsatt breathtaking). Lista henger høyt, men jeg har fullstendig troen på at CD Projekt Red klarer å levere varene, og jeg er utrolig spent på å se resultatet i april.

The Last of Us: Part II

Det er vanskelig å si hva jeg ser mest frem til av Cyberpunk 2077 og The Last of Us: Part II. Både The Witcher 3: Wild Hunt og The Last of Us er spill jeg vil karakterisere som blant de fem beste spillene fra forrige tiår, og det er dermed ikke rent små forventninger jeg har til både CD Projekt Red og Naughty Dog. The Last of Us: Part II er et spill som har imponert meg med alle sine demonstrasjoner så langt. Samtidig er jeg blant dem som fortsatt føler at det første spillet står godt nok på egne ben, og oppfølgeren må derfor virkelig levere for å overbevise meg om at det har livets rett. Alt vi har sett så langt tyder imidlertid på at returen til denne zombieapokalyptiske verdenen vil bli en sjelsettende, emosjonell og høydramatisk opplevelse, og ikke minst ser det aldeles nydelig ut. Det er også på høy tid at vi får spille som den virkelige hovedpersonen i The Last of Us, og jeg er spent på å se hvordan de siste årene har formet Ellie som person.

Ghost of Tsushima

Mens de fleste gikk mann av huse etter E3 2018 over Sekiro: Shadows Die Twice, var jeg blant mindretallet som var langt mer nysgjerrig på det tematisk lignende PlayStation 4-spillet Ghost of Tsushima. Jeg er svak for ordentlige samuraidrama, og Ghost of Tsushima ser ut til å kunne levere dette kombinert med Assassin's Creed-lignende snikemekanikker og chanbara-sverdkamper. Det hjelper selvfølgelig også at spillets estetikk og fargepalett er upåklagelig. Mongolinvasjonen på 1200-tallet er en svært spennende epoke i japansk historie som ikke er særlig utforsket i spillsammenheng, og det blir spennende å se hva Sucker Punch kan presentere i sommer.

Doom Eternal

Selv om jeg testet ut Doom så vidt da det kom ut i 2016, var det først i fjor jeg tok meg tid til å spille ordentlig gjennom det. Jeg ble slettes ikke skuffet. Doom er kort og godt maktfantasi skrudd opp til elleve, med en heseblesende spillmekanikk og et av de feteste lydsporene de siste årene (musikken har blitt et av favorittalbumene å høre på mens jeg jobber). Med Doom Eternal får vi forhåpentligvis enda mer brutal råskap kombinert med tøffe toner og latterlig god spillmekanikk. Vi får også en ny grafikkmotor i form av id Tech 7, og med tanke på hvor mye id Tech-motorene har imponert tidligere er det bare å bestille de nødvendige oppgraderingene til PC-en din i dag.

Final Fantasy VII: Remake

Fina Fantasy VII har aldri vært favoritten min i serien, selv om det er et spill jeg er svært glad i. Musikken, settingen, rollefigurene og kampsystemet representerer Final Fantasy på noe av sitt aller beste, til tross for at Sephiroth har ingenting å stille opp med mot Kefka fra Final Fantasy VI.

For å være ærlig trodde jeg at en nyversjon av Final Fantasy VII aldri kom til å bli en greie, og hvis det skulle skje måtte det være fordi Square Enix befant seg i dyp finansiell krise. Nå har jeg ikke sjekket bankkontoen til Square Enix i det siste og aner ikke hvordan deres finansielle status er, men det er ingen tvil om at Final Fantasy VII: Remake vil bli en kassasuksess for dem uavhengig av anmeldelsene.

Final Fantasy VII: Remake er ikke en nyversjon jeg egentlig har behov for, men jeg kommer uten tvil til å sette meg ned med dette fra dag én for å gjenoppleve historien til Cloud, Tifa, Barret og Aerith, med flere. Det nye kampsystemet virker lovende, men jeg håper det samtidig byr på litt mer dybde enn det vi har sett i spill som Final Fantasy XIII og Final Fantasy XV, som ble svært monotone og ensformige i lengden. Mest spent er jeg likevel på musikken. Final Fantasy VII har noen av de mest ikoniske lydsporene fra Nobuo Uematsu, og hvis nyversjonen klusser til dette er det fort gjort at jeg blir litt gretten.

Bayonetta 3

Bayonetta 3 er en av titlene jeg har sett mest frem til siden det ble annonsert, ikke minst fordi forgjengeren var et særdeles godt spill. Jeg ble overrasket og litt skuffet over at PlatinumGames annonserte og ga ut Astral Chain til Switch i fjor i stedet for å konsentrere seg om Bayonetta 3, men ettersom Astral Chain endte opp som et av mine favorittspill i fjor gjorde det ikke så mye likevel. Om ikke annet har Astral Chain gjort meg enda mer giret på Bayonetta 3, ettersom det har vist hva PlatinumGames er i stand til å få til med Switch-maskinvaren. Hvis dette er en indikator på hva vi har i vente når Bayonetta 3 endelig kommer ut, er det bare å glede seg enda mer.

Tales of Arise

De siste årene har jeg sakte men sikkert blitt mer glad i Tales-serien, en japansk rollespillserie fra Bandai Namco som har gjort det større i hjemlandet enn her til lands. Det forrige spillet i serien, Tales of Berseria, var særlig interessant med sin uvanlige tilnærming hvor man spiller en gjeng som praktisk talt vil ødelegge verden eller ta livet av verdens helter. Tales-serien har imidlertid ennå til gode å komme med et spill som utelukkende er laget for dagens konsoller (Tales of Berseria kom til både PS3 og PS4 i Japan). Under fjorårets E3 fikk vi imidlertid første smakebit på et nytt Tales-spill, med oppdatert grafikk og en mørkere tone som skal appellere mer til vestlige spillere. Hvorvidt sistnevnte vil fungere eller faktisk er nødvendig er ikke godt å si, men det blir spennende med et Tales-spill som utnytter dagens teknologi for det den er verdt.

Ori and the Will of the Wisps

Med unntak av The Witcher 3: Wild Hunt var Ori and the Blind Forest mitt soleklare favorittspill i 2015. Den nydelige estetikken, den emosjonelle musikken til Gareth Coker og den utfordrende men underholdende metroidvania-spillmekanikken passet som hånd i hanske fra start til slutt. Oppfølgeren ser ut til å servere mer av det samme, men med tanke på hvor bra det forrige spillet var er det slettes ikke negativt. Heldigvis behøver vi ikke vente lengre enn til mars før vi kan legge ut på et nytt eventyr med Ori.

Streets of Rage 4

Streets of Rage-serien var et råtøft innslag på Sega Mega Drive på 90-tallet. Her fikk man forfalne storbyer, kriminelle gjenger og et knippe hovedpersoner med slagferdige knyttnever klare til å servere rettferdigheten med en rett høyre. Mer enn noe annet er dette en serie med noe av den tøffeste musikken Sega kunne by på, og som i likhet med Sonic-spillene demonstrerte hvor overlegen Sega Mega Drives lydchip var i forhold til konkurrentene.
Det er nå mer enn 25 år siden Streets of Rage 3 kom ut, og beat 'em up-sjangeren er ikke like populær som den en gang var. Vi har imidlertid sett spor av den dukke opp igjen på indiemarkedet, blant annet i form av fjorårets River City Girls, og forhåpentligvis kan Streets of Rage 4 bane vei for en ny bølge av beat 'em up-spill. Streets of Rage 4 har en stilart som ser vidunderlig ut i aksjon, og actionnivået virker lovende. Det største lokkemiddelet er imidlertid at seriens komponist Yuzo Koshiro er med også denne gangen, og med seg har han et helt ensemble av andre svært dyktige komponister på slep, deriblant kvinnen bak musikken i Street Fighter II og Kingdom Hearts-serien, Yoko Shimomura.

Bravely Default II

Overraskelsen var stor da Bravely Default II ble annonsert under The Game Awards, ikke minst fordi dette strengt tatt er det tredje spillet i Bravely-serien. Bravely Default er imidlertid ett av mine favorittrollespill de siste årene, med sitt fantastiske lydspor, velsmurte klassesystem og en historie som kom med noen særdeles store overraskelser og plottvister underveis. Nå tar utviklerne med seg erfaringene fra arbeidet med det vakre og underholdende Octopath Traveler og disker opp med mer av det vi likte fra originalen på 3DS, inkludert den fantastiske musikken til Revo og Linked Horizon, best kjent for arbeidet med musikken til animeserien Attack on Titan (jeg merker et mønster her hvor spillene har havnet på topplisten i hovedsak på grunn av musikken, men det er en viktig del av gode spillopplevelser tross alt).

Andre spill som forhåpentligvis kommer ut i løpet av 2020 og som kan være verdt å nevne er Beyond Good & Evil 2, Project Sakura Wars, Resident Evil 3, Half-Life: Alyx (blir dette spillet som sørger for at jeg endelig kjøper et VR-sett, mon tro), Spiritfarer, Animal Crossing: New Horizons, Tokyo Mirage Sessions #FE Encore, Shin Megami Tensei V, Babylon's Fall, Psychonauts 2, Dragon Ball Z: Kakarot, 12 Minutes, Marvel's Avengers, Halo Infinite, Gods & Monsters, Elden Ring, Persona 5 Royal og Hollow Knight: Silksong. Kort sagt, det mangler ikke på spill å se frem til i år heller.