Ingars mest hypede spill i 2023

Ifølge vår nyhetsredaktør Eirik skal jeg visst være forsiktig med å liste opp hvilke spill jeg gleder meg til det kommende året, for spill jeg nevner på slike lister har en tendens til å bli utsatt. Ser man på topplista mi for 2022 har han et poeng: Av de 20 spillene jeg gledet meg mest til i fjor, ble åtte av dem utsatt. Tydeligvis bringer jeg ulykke, men på den andre siden vil jeg påpeke at kreftene mine fungerer den andre veien også. Jeg hadde ikke før skrevet om min ferske gjennomgang av The Legend of Zelda: Skyward Sword på Wii her på siden før Nintendo gikk ut og kunngjorde en Switch-versjon av spillet noen få måneder senere. Så velbekomme!

Uansett, spillåret 2022 er bak oss, og etter å ha jobbet oss gjennom topplistene for året som gikk er det på tide å se fremover. 2023 kan fort bli et svært spennende spillår, ikke minst fordi jeg tror dette blir året hvor vi virkelig får se stadig flere storspill som utnytter de nye konsollene til det fulle og legger den gamle konsollgenerasjonen bak seg. Det betyr selvsagt ikke at det bare er grafikktunge storspill man har å glede seg til i det kommende året, for både på Switch og indie-fronten skjer det mye spennende som lover godt for de neste månedene.

For å unngå at jeg må ta en bråte med utsettelser på min kappe igjen om ett års tid har jeg i år valgt å gå tilbake til det vanlige topp ti-formatet. Jeg har forsøkt å konsentrere lista mi til nye spill som er noenlunde bekreftet for 2023, så verken Resident Evil 4 eller Senua's Saga: Hellblade II vil dukke opp på topplista (men de er absolutt spill jeg frem til, vær du sikker). Rekkefølgen er sånn noenlunde tilfeldig, med et naturlig unntak av det første spillet på lista, som nok en gang topper hype-lista mi.

The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom

Vi krysset alt vi hadde av fingrer og tær i håp om at oppfølgeren til The Legend of Zelda: Breath of the Wild skulle bli lansert i 2022. Slik gikk det dessverre ikke, men vi fikk i det minste annonsert tittelen på spillet og lanseringsdatoen. 12. mai 2023 er det dermed tid for å erklære fri til hele folket og trekke inn fra vårsola, og når nasjonaldagen kommer er det bare å ignorere barnetog og pølsespisekonkurranser. Dette kommer til å toppe alle andre prioriteringer, og hvis Tears of the Kingdom er like stort som forgjengeren snakker vi om en massiv spillopplevelse som kommer til å oppsluke oss i månedsvis.

En annen fordel med at spillet ble utsatt er at vi slipper å krangle ved årets slutt om hvorvidt Zelda, God of War eller Elden Ring fortjener prisen for årets beste spill. Blir Tears of the Kingdom minst like bra som forgjengeren er det nemlig ikke snakk om noen konkurranse i år, i hvert fall for min egen del. Dette har nemlig grunnlag for å bli årets beste spill, punktum.

Jeg tok meg ferie den uka Switch og Breath of the Wild ble lansert. Bør jeg gjøre det samme for Tears of the Kingdom, mon tro?

Final Fantasy XVI

Utenom Nintendos kjerneserier er Final Fantasy en av spillseriene som står meg nærmest hjertet, til tross for at det er mange år siden serien var i sin gullalder og rørte oss til tårer med Final Fantasy IX eller ga oss uforglemmelige eventyr som Final Fantasy VI. Med Final Fantasy XVI har oddsen aldri vært bedre for serien å vende tilbake til gamle høyder. Vi snakker tross alt om et Final Fantasy tilbake til middelaldersetting, og teamet som står bak spillet viser at Square Enix satser alt på at dette skal lykkes. Teamet ledes av ingen ringere enn Naoki Yoshida (Yoshi-P), mannen som berget Final Fantasy XIV fra komplett katastrofe. Med seg på laget har han fått ikoniske skikkelser som Capcom-veteran Ryota Suzuki, en av hoveddesignerne bak kampsystemet til Devil May Cry-serien, samt konseptkunstansvarlig for Tactics Ogre, Vagrant Story og de såkalte Ivalice-spillene i Final Fantasy-serien, Hiroshi Minagawa. Det er som å samle Avengers i japansk spillindustriformat!

For hver eneste trailer vi ser blir engasjementet desto høyere, og når vi nå endelig har fått bekreftet at spillet lanseres i juni er det bare å be til Bahamut, Fat Chocobo og andre høyere makter om en regnfull sommer. Fallhøyden er stor, men det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til et Final Fantasy-spill som dette.

Star Wars Jedi: Survivor

Hardbarka Star Wars-entusiast som jeg er kan det umulig komme som en overraskelse at jeg gleder meg til det neste Star Wars-spillet i rekka, men her mener jeg det er god grunn for alle som liker gode action-eventyr med bunnsolide kampsystemer å følge med. Star Wars Jedi: Fallen Order var en svært solid opplevelse som kombinerte Star Wars-universet med Dark Souls-lignende kampsystem, og kombinasjonen fungerte aldeles utmerket. Mesterne i Respawn Entertainment kommer nok dessverre ikke med Titanfall 3 i år heller, men når de kommer med et nytt Star Wars-spill utelukkende til de nyeste plattformene skal jeg neimen ikke klage.

Hogwarts Legacy

I min familie har de aller fleste forskjellige ting de nerder over, men én ting har vi alle til felles: Harry Potter. Både bøkene og filmene står høyt i kurs hos både unge og gamle, og dermed er det moro å se at selv de som normalt ikke bryr seg så mye om spill gleder seg såpass mye til Hogwarts Legacy.

For enhver Harry Potter-entusiast virker Hogwarts Legacy å bli spillet som oppfyller den gamle drømmen om selv å bli en elev på den legendariske trollmannsskolen. Ved å plassere handlingen til rundt hundre år før godeste Harry begynner på skolen står utviklerne fritt til å fortelle en selvstendig historie, og det blir svært moro å utforske både slott, skog og rumpeldunkbanen uten å måtte tenke på når Han-hvis-navn-ikke-må-nevnes dukker opp for å ødelegge dagen (skjønt, det er vel alltids noen andre mørke trollmenn der ute som skal lage kvalm).

Sea of Stars

Jeg var litt sent ute til festen og spilte ikke The Messenger før i fjor, men 2018-spillet gjorde et voldsomt godt inntrykk på meg. Spillet er sammen med Shovel Knight og Bloodstained: Curse of the Moon blant mine favoritter når det kommer til moderne retroinspirerte spill, og måten spillet forener historiefortelling, grafikk, musikk og utfordring i skjønn forening gjør at jeg heretter følger nøye med på alt Sabotage Studio foretar seg.

Det de jobber med i skrivende stund er Sea of Stars, som jeg også hadde på lista i år og som dermed ble utsatt til 2023. Ut ifra det studioet har presentert av spillet er det likevel god grunn til å tro at spillet vil få en lansering i år, og dette virker å bli en minst like spennende spillopplevelse som The Messenger. Denne gangen har studioet hentet åpenbar inspirasjon fra japanske rollespill fra Super Nintendo-epoken, og parallellene til Chrono Trigger blir ikke akkurat mindre åpenbare av at de har fått med seg selveste Yasunori Mitsuda til å komponere noe av musikken. Jeg er alltid klar for en moderne vri på klassiske japanske rollespill, og Sea of Stars virker til å bli noe av det beste innenfor sjangeren på flere år.

Replaced

Sea of Stars er ikke det eneste pikselorienterte spillet som får plass på denne lista, og det er heller ikke det eneste spillet som har blitt utsatt til 2023. I Replaced sitt tilfelle er det derimot de svært dystre geopolitiske forholdene som spiller inn, ettersom studioet bak spillet har holdt til i både Belarus og Ukraina. Etter en utsettelse og relokalisering har Sad Cat Studios imidlertid fortsatt arbeidet, og vi kan håpe at dette lovende dystopiske cyberpunk-spillet med en særegen pikselgrafikk endelig får se dagens lys i løpet av året som kommer.

Octopath Traveler II

Snakker om spill med særegen pikselgrafikk, er det få spill som har klart å imponere meg så mye de siste årene som det første Octopath Traveler med sin HD-2D-grafikk. Noen likte å plukke spillet fra hverandre på grunn av sitt fragmenterte plott, men for min egen del likte jeg spillet kjempegodt med de svært ulike rollefigurene, nydelig grafikk, et mesterlig lydspor som ikke får nok ros og et kampsystem som føltes som en herlig videreutvikling av det allerede eminente kampsystemet i Bravely Default.

Dermed var jeg absolutt glad da Nintendo kunngjorde Octopath Traveler II på en av sine Direct-sendinger i fjor høst. Denne gangen slipper man å vente på at spillet lanseres til andre plattformer, for spillet kommer til både PC og PlayStation samme dag som Switch-versjonen lanseres. Det blir spennende å se om utviklerne har tatt noe av kritikken fra det første spillet til seg, men alt tyder på at det audiovisuelle preget fortsatt er ivaretatt, noe som er nok til å gjøre at jeg gleder meg til lanseringen i slutten av februar.

Suicide Squad: Kill the Justice League

Som DC-fan har de siste årene vært noe blandet drops. På filmfronten har vi fått alt fra den første Suicide Squad-filmen til den andre Suicide Squad-filmen, som defintivt står som noen ytterpunkter av hva DC-filmer kan være. På spillfronten har det ikke vært stort bedre, og vi har måtte se langt etter tilsvarende opplevelser som Spider-Man eller Marvel's Guardians of the Galaxy. Fjorårets Gotham Knights forsøkte å gi oss den gode DC-følelsen, men dessverre var det fort åpenbart at den tekniske ytelsen og finpussen langt ifra var god nok.

Det er åpenbart at Rocksteady må trå til for å gi oss en ny DC-spillopplevelse som kan matche de vi fikk den gang studioet leverte Arkham-trilogien (Arkham Origins var som kjent utviklet av et annet studio). Det ser det ut til at vi kanskje kan få med Suicide Squad: Kill the Justice League, et spill hvor vi inntar rollen som superskurker og slåss mot Batman, Superman, The Flash og andre helter. At Rocksteady hele tiden har utviklet spillet med sikte på de nyeste konsollene er betryggende i min bok, skjønt PC-eiere kan nok være litt skeptiske med tanke på hvor katastrofalt Arkham Knight kunne kjøre på plattformen. Etter det vi vet er dette også siste gang vi får høre legenden Kevin Conroy i rollen som Batman, da skuespilleren døde for kort tid siden. Bare det alene er grunn nok til å plassere spillet på topplista.

Marvel's Spider-Man 2

Mens DC-fansen har ventet en god stund på den neste store superheltspillopplevelsen, har Marvel-fans kunnet kose seg med både galaksens voktere og to edderkoppmenn. Nå er de sistnevnte snart klare for et nytt eventyr, og med tanke på hvor god merittliste Insomniac har hatt med PlayStation 5 er det åpenbart at vi har noe stort å se frem til med Marvel's Spider-Man 2. Ikke bare det, men både det forrige spillet og den første teaser-traileren for oppfølgeren indikerer at selveste Venom kommer til å spille en stor rolle, noe som aldri er feil. Det er vanskelig å se for seg hvordan utviklerne kan overgå seg selv og sine gamle prestasjoner med Marvel's Spider-Man 2, men jeg har likevel full tro på at de vil klare det.

Like a Dragon: Ishin

Husker du at jeg skrev i innledningen at jeg først og fremst kom til å fokusere på nye spill, og at jeg dermed ville hoppe over nyversjoner av gamle spill? Vel, for å si som Arnold Schwarzenegger i Commando: «I lied.» Like a Dragon: Ishin blir imidlertid første gang vi får spille denne spin-off-tittelen utenfor Japan, så på sett og vis var det jeg skrev i innledningen sant likevel («from a certain point of view», for å sitere en annen film).

Tidligere har serien vært kjent under navnet Yakuza her til lands, men fra og med Like a Dragon: Ishin vil spillene ha det samme navnet både i og utenfor Japan (i Japan heter serien Ryu ga Gotoku, som da betyr - du gjettet det! - Like a Dragon). Yakuza-spillene er en serie jeg har kost meg mye med de siste årene, og selv om jeg ikke er helt i havn med å få spilt gjennom alle sammen har jeg nok erfaring med serien til å glede meg stort til denne spin-off-tittelen. Det er tross alt ikke hver gang vi får heseblesende samurai-action presentert i sylskarp grafikk kombinert med det spinnville kampsystemet og eminente rollegalleriet fra Yak ... eh, unnskyld, Like a Dragon-serien, men det er nettopp det vi ser ut til å få her. Forhåpentligvis blir dette spillet en såpass stor suksess at Sega bestemmer seg for å gi Like a Dragon Kenzan samme behandling senere, for vi kan aldri få nok spill med denne helsprø gjengen.

Andre spill som jeg gleder meg til å sjekke ut i 2023, så sant de kommer ut i år, inkluderer titler som: Alan Wake 2, Armored Core VI: Fires of Rubicon, Atomic Heart, Bayonetta Origins: Cereza and the Lost Demon, Black Myth: Wu Kong, Eiyuden Chronicle: Hundred Heroes, Final Fantasy VII: Rebirth, Fire Emblem Engage, Forspoken, GrimGrimoire OnceMore, The Last Case of Benedict Fox, Like a Dragon Gaiden: The Man Who Erased His Name, Marvel's Wolverine, Metal Slug Tactics, Mina the Hollower, One Piece Odyssey, Pikmin 4, Redfall, Resident Evil 4, S.T.A.L.K.E.R. 2: Heart of Chornobyl, Starfield, Street Fighter 6, Tekken 8, Theatrhythm Final Bar Line, Vikings on Trampolines, Wild Hearts, Witchfire og Wonder Woman. Det blir definitivt ikke tid til å kjede seg i år heller.