Injustice: Gods Among Us

I et parallelt univers får Joker selveste Superman til å drepe sin gravide kone Lois Lane, samt et par millioner mennesker i Metropolis ved å lure han til å tro at han slåss mot Doomsday. Dette setter i gang en kjedereaksjon hvor Superman blir gal, river ut ryggraden på Joker og starter et totalitært samfunn på jorden og blir en slags enehersker for å beskytte menneskeheten mot seg selv. Mens dette foregår, prøver Justice League i "vårt" univers å stoppe Joker fra å sprenge en atombome i Metropolis. Før bomben går av blir Joker og noen av heltene teleportert til det alternative universet av Batman for å hjelpe til og stoppe Superman.

Og slik starter historien til Injustice.

Kanskje ikke den mest spennende historien der ute. Det er også en historie som strengt tatt blitt gjort et par ganger før både i tegneseriene og tegnefilmene. Derimot passer det hele godt inn med hva spillet prøver å oppnå med enspillerdelen.

Er det noe Netherrealm klarte å bevise med Mortal Kombat i 2011 så er det at slåssespill kan ha en kul, lang og noenlunde bra skrevet historie. Det behøver ikke koke ned til 10 minutter med slåssing og så et bilde på slutten med en liten avslutning. Tenker da på spill som Tekken og Street Fighter. I Mortal Kombat, som med Injustice, starter man spillet som en av hovedfigurene, og beveger seg igjennom kapitler og andre karakterer i spillet. Dette gir deg muligheten til å få med deg historien, samt teste ut de forskjellige slåssestilene før du begynner å spille flerspillerdelen av spillet.

Med 24 spillbare karakterer har Netherrealm valgt ut en rekke kjente og kjære superhelter og skurker, samt noen ikke fullt så kjente, som alle har sin egen slåssestil. På mange måter kan du kjenne igjen noen av dem i Mortal Kombat da noen oppfører seg veldig likt. Derimot er det såpas mange å spille at du garantert finner en du liker. Personlig liker jeg Aquaman og The Flash mest. Aquaman grunnet rekkevidde med trident, og The Flash fordi, vel, han er The Flash.

Ed Boon og gjengen har brukt mye tid på alle detaljer i spillet. Det er mange ting man ikke legger merke til ved første øyekast, men som man oppdager mens man spiller. Dette kan være alt fra små detaljer i draktene til spillfigurene man kan spille, til hvem som oppholder seg i bakgrunnen på nivåene, og tekster som er tagget på vegger og lignende. En ulempe for teamet denne gangen er mangel på fatalities som de er vant med i Mortal Kombat-spillene. Derfor har de måttet tenke litt utenom det vanlige ved å introdusert multinivåarenaer, samt interaktive punkter på alle brett.

Ser du en bil i bakgrunnen er sjansen stor for at de sterkeste (Superman, WonderWoman) kan løfte den og kaste den på motstanderen. De fysisk svakere (Green Arrow, Catwoman) vil kunne klaske hode til motstanderen i panseret på bilen. Det stopper derimot ikke med noe så enkelt som biler. Det kan være alt fra bomber og svære fiender som slåss i bakgrunnen, til portaler som teleporterer fienden vekk, eller muligheten til å bruke rakettkastere som ligger på bakken. Når det kommer til multinivåarenaer så vil man kunne slå fiender både opp og ned banene. Alle baner i spillet har flere nivåer. I noen blir man kastet opp, i andre ned. Det morsomme med disse er at de endrer hele dynamikken i kampen. Det kan også endre hele dominansen som en mostanderen kanskje hadde.

Som å forvente av et Netherrealm-spill sitter kontrollen utrolig godt. Til tider føles det som om man bare kan trykke seg til seier, men når man kommer under panseret på spillet og virkelig begynner å lenke kombinasjoner, vil man fort oppdage hvor dårlig «button mashing» er. Man har tre knapper for angrep, en for kast, en for å bruke omgivelsene og en for å bruke karakterens spesialangrep. For å gjøre det største angrepet i spillet (Injustices utgave av fatalities) trykker man begge skulderknappene og så setter den i gang. Som i andre spill er disse unike og utrolig varierte. Supermans angrep er å slå motstanderen ut av atmosfæren, og så slå dem tilbake til jorden. Doomsday slår deg gjennom jorden og så tilbake igjen. Første gangen man ser disse blir man imponert, ettersom de visuelt sett er utrolig fete. Derimot går de fort av moten, og de blir kjedelige i lengden - spesielt siden noen av dem er i overkant lange. Derimot er det positivt at de fungerer som et slags pusterom når du slåss. Du får tid til å tenke ut litt strategi mens de foregår. Foruten disse elementene er det også et veddesystem som lar deg ofre litt av energien du har samlet opp til fordel for helse og pusterom om du vinner veddemålet.

Det var derimot litt problemer med dårlig bildeoppdatering når man satte i gang superangrepene. Vet ikke om dette kommer av at det er mye som skjer på skjermen samtidig. Ulempen var at det dro meg litt ut av spillet. Bildemessig er de utrolig pene, men teksturene virker blasse. Til tider har spillet en tendens til å enten ha helt rå grafikk, og i det neste øyeblikket slår det tilbake i noen av mellomsekvensene hvor den ikke er så bra. Helhetlig er det dog veldig pent, spesielt når man spiller, og det visuelle utrykket er veldig tro mot DC Comics.

Når du er ferdig med historiedelen kan du slenge deg på flerspillerdelen enten over nett eller i stua. Og om dette ikke var nok har du S.T.A.R. Labs som gir deg mange fete oppdrag. Disse varierer i alt fra å være Superman som skal slåss mot Batman (som har never av kryptonit), til å være kattepusen til Catwoman som skal stjele en diamant i et museum. Alle disse oppdragene er unike og gir et hyggelig avbrekk fra slåssingen. Og det er mange av dem.

På mange måter er dette et «magnum opus», eller et kjærlighetsbrev til alle fans om du vil. DC-fansene har lenge ønsket et ordentlig slåssespill med alle de kjente og kjære karakterene i DC, og Injustice: Gods Among Us gjør en god jobb med å gi oss dette. Med et bunnsolid kampsystem, vakre og detaljerte karakterer og områder, samt mange av de originale stemmeskuespillerne (dessverre ingen Mark Hamill som Joker denne gangen) og episk musikk som man har kommet til å forvente av DC, kan jeg ikke annet enn å elske spillet. Dessverre trekker det ned at historien er gjenbruk, og at spesialangrepssekvensene blir i overkant kjedelige i lengden.

Injustice: Gods Among Us er kanskje ikke like polert som Mortal Kombat, men det spiller ingen rolle fordi spillet står stødig som et fjell på egne ben.