Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Iron Harvest

Iron Harvest

Lyst på et klassisk real time strategy-spill, bare med mechs?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Selv om jeg hadde mine bekymringer da jeg så at utvikler King Art hadde tatt på seg jobben med å lage et spill basert på Iron Harvest, og frykten ble enda større da jeg så at spillet kun var på 10GB, kan jeg heldigvis fortelle at disse bekymringene er lagt til side.

Iron Harvest

Før vi kommer så langt må vi starte med begynnelsen. Du husker kanskje det fremtidsrettede skytespillet Iron Front som fant sted i en alternativ verden hvor første verdenskrig aldri fant sted? Det åpnet opp for litt alternative våpen- og teknologiutviklinger, og det samme gjelder for Iron Harvest. Spillet er satt til "1920+"-universet skapt av den polske kunstneren Jakub Rozalski, noe som betyr at det blander polsk-sovjetisk etterkrigstid med dieselpunk-estetikk og teknologi, og har blitt brukt som ramme til brettspillet Scythe. Selv om det grafiske designet har en viss grad av polsk nasjonalisme i seg ser det storslått ut. Tar man den nærmest ukjente polsk-sovjetiske krigen i betraktning er dette et perfekt bakteppe for et WW1-spill som ikke er et WW1-spill. Og med mechs i tillegg har vi rett og slett løsningen.

Dette er en annonse:

Vi befinner oss i årene etter første verdenskrig som ødela det meste av fastlands-Europa, og kampanjemessig har vi nå tre forskjellige land som sliter med holde stand mot fiendens angrep. Og nei, vi kan ikke bestemme hvilket land vi spiller som. Kampanjen er én lang historie i tre kapitler med hver fraksjon og deres synspunkter representert i hovedhistorien som, selv om den ikke er superoriginal, ville blitt en god actionfilm. Her får du drama, innsatsene er høye og alt som må til. Spesielt om du liker barn med skarpskytterrifler eller bjørner du kan kjenne deg igjen i.

Historien så langt består av at Polania - definitivt ikke Polen - har våpenhvile med Rusviets - definitivt ikke sovjetiske Russland - og Saxony - definitivt ikke Tyskland. Det er stille og fredelig helt til noen rusvietiske haglesoldater dukker opp i en liten landsby i Polania hvor hovedhelten holder hus, og ting begynner å gå skeis. Vær forberedt på noen gode gamle "Hæ?"-øyeblikk. Det er steampunk med en liten vri, men om du likte universet i Dishonored vil du elske dette også.

Iron Harvest

Dette er et klassisk RTS-spill med hovedfokus på både flerspiller (og ja, 3v3-kamper kan være omfattende og forvirrende når det tross alt er krig) og en flott kampanje, men viktigst av alt er det noen ting som må vurderes. På den positive siden trenger jeg kun å bekymre meg for olje og stål, samt en overraskende liten mengde soldater. Det er med andre ord en fordel å ha grunnleggende kunnskap om strategi og posisjonering, samt forståelse for hvordan man velger grupper med soldater, for å guide de mot fiendens posisjoner.

Dette er en annonse:

Likt med et annen klassisk RTS, Company of Heroes, er enheter så og si ubrukelige om de ikke brukes riktig, men allsidige som få. Etterlot den døde fienden seg et våpen? Plukke det opp, og fyr av mot kompisene hans. Fant du en flammekaster i en våpenkasse? Bruk det for all del til å oppgradere det nærmest ubrukelige rifleman-oppsettet. Det er også en fin måte å håndtere mechs på dersom du ikke har dine egne. Finn noen anti-rustning-våpen og se de løpe for livet.

I likhet med de vanlige soldatene kommer mechs i forskjellige former og fasonger. Noen passer bedre til nærkamp, andre kjemper bedre på avstand og noen lever kun for å beskytte. Å bare ha én av disse fungerer ikke særlig bra, og en ubeskyttet mech blir fort et offer for fienden.

Iron Harvest

Livet er som kjent farlig. Kanoner, exo-drakter og selv store mechs lever et farlig liv, spesielt ettersom AI har en ufin vane med å overraske deg. Rett etter at du har bygget opp bunkere for å hindre bakholdsangrep, ettersom de fem siste angrepene har bestått av grenaderer, kommer en flammekaster-mech og ødelegger all moroa. Selv om helten din er ekstremt kraftfull er den ikke uovervinnelig, så det gjelder å være forsiktig. Generelt sett gir Iron Harvest deg en rekke måter å forsvare deg på, men samtidig har fienden en rekke måter å angripe på. Det er denne formen for taktisk spill som gjør det hele veldig underholdende.

De fleste, om ikke alle, objekter er ødeleggbare. Dette er spesielt viktig med mechs, noe jeg fant ut da den fine veggen på den lokale togstasjonen, hvor jeg hadde mitt hovedkvarter, ble sprengt til himmels. Dette åpner også opp for en mer avansert taktisk tilnærming i mindre kamper da forankrede maskingevær eller anti-infanteritropper er veldig irriterende med mindre du kan bombardere sandsekkene eller bunkerne fra trygg avstand - fordi alt annet er selvmord.

Iron Harvest

Noen ganger kan du komme til kort på slagmarken, og dette er en av tingene jeg ikke liker: Mange av egenskapene er låst bak progresjonsystemet. Dette betyr at mekanikerne, som sjeldent opplever mye action, ikke kan bygge en spesiell type bygninger, og dette tvinger deg til å kaste de ut i en kamp hvor de møter en sikker død. Alt dette fordi den generelle rangeringen ikke lar deg bruke enhetene som de er ment å gjøre enda.

Hver side har noen få helter, åtte typer soldater som du enten bygger opp eller lager ved å stjele, uhm.. jeg mener, finner, våpen på slagmarken, seks forskjellige mechs, fem bygninger, fire forsvarsstrukturer og olje- og stålproduksjon som er forhåndsbygget. Selv om enhetene gjør nytten sin savner jeg allikevel luftstyrke og litt mer dybde i bygningene. Det tvinger riktignok mer fokus over på maskinvaren ved å føre en krig som tross alt er hovedpoenget med tidsperioden og spillet.

De fleste kartene har forskjellige måter å gjøre ting på, og å løpe i full fart mot fienden med de sterkeste mech-ene du kan finne kan være en måte gjøre det på, men det er ofte en kostbar strategi, og ofte lar det seg ikke engang gjøre. Dette, kombinert med de ødeleggbare omgivelsene gir en rekke muligheter med forskjellige slagmarker gjennom kampanjen, samt i flerspillermodusen. Dessverre er ikke verket til Rozalski like fargerikt som vanlig denne gangen, men snarere mer grått og brunt.

Iron Harvest

Selv om King Art har klart å finne en grei balansegang er det fortsatt noen problemer som fra tid til annen gir en dårlig smak i munnen. Som et eksempel får du generelt sett langt flere ressurser enn du faktisk trenger. Befolkningsgrensen gjør det også vanskelig å ha all moroa du vil ettersom du ikke kan stille ubegrensede antall tungt armerte krigsverter om du vil.

Grunnleggende enhetskontroller er også mangelvare. Å legge til enheter i eksisterende grupper fungerer ikke, og det finnes ingen forklaring på enkle ting som å endre på retningsorienterte strukturer som bunkere. Som tidligere beskrevet er AI-en kompetent, og vil presse deg tilbake dersom du har lite ressurser, men det virker som vanskelighetsgraden er litt tilfeldig, og veiledningsopplegget varer i realiteten i tre timer. Det burde også være mulig å skalere oversikten over enhetene mine slik at jeg kan se alle samtidig. Du vet, småting som dette.

På den positive siden er det vanskelig å ikke verdsette den solide spillmekanismen, og spesielt hvordan du bruker terrenget til å beskytte deg, og hvor viktig flankering er i kamper. Med mindre du har mechs selvsagt. De kan dundre gjennom bygninger og sandsekker frem til de til slutt blir skutt i ryggen av en skjult feltkanon. Ugh. Krig. Krig endrer seg aldri. Dette kan også skape problemer ettersom kampene kan bli litt intense, og bannskap må forventes når ruvieterne kommer med en ray-gun på størrelse med Titanic til en pistol-duell.

Spillet er i utgangspunktet lett å lære, men vanskelig å mestre. For å kunne overleve kampanjen, skirmish-kartene eller flerspillkampene er det derimot viktig å lære seg. Spillet har allerede blitt en esports-tittel selv før utgivelse, noe som forteller meg at mengden strategi i spillet er enormt.

Teknisk sett var anmelderutgaven den seneste betaen med alt låst opp, og det var noen småfeil her og der. Headsetet mitt gikk helt bananas da jeg startet spillet for eksempel. Det bekymrer meg litt at min Ryzen 3900X-prosessor og RTX 2080 \-grafikkort kun klarer å levere 35fps til 1440p-monitoren min. Grafikken så bra ut uten å imponere i filmsekvensene, men selv om det kunne vært bedre er det ikke det det handler om.

Iron Harvest

Totalt sett har King Art gitt oss et bunnsolid spill på tross av sin manglende erfaring med sjangeren, og det er tydelig fra start til slutt at Rozalskis univers har blitt bragt til live med omhu. Det spilles bra, lyder bra og det ser greit ut til tider så lenge du klarer å tilgi noen voksesmerter.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Solid spillmekansime gjennom det hele. Flott kampanje med fantastiske karakterer. Flott balanse. Kompetent fiendtlig AI.
-
Litt grått. Krever mye av PC-en din. Småproblemer hele veien.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Se litt alpha-gameplay fra Iron Harvest

Se litt alpha-gameplay fra Iron Harvest

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

King Art Games har fått fortsette på utviklingen av Iron Harvest etter en meget vellykket Kickstarter-kampanje, og spillet befinner seg nå på alpha-stadiet. Vi har en...



Loading next content