Jak II: Renegade - Preview

De fleste kjenner navn som Shigeru Miyamoto, Yuji Naka og Peter Molyneux, for deres årelange medvirkende i bransjen og deres store suksesser. Men blir det snakket om amerikanske Jason Rubin så var det ingen som gjenkjente det navnet før gjennombruddet med Crash Bandicoot. Det er egentlig ikke så merkelig. Firmaet Naughty Dog som tidligere har gjort seg lite bemerket med spill som Way of the Warrior, Keef the Thief og Rings of Power på mer eller mindre dødfødte plattformer, traff først gullåren for alvor med den oransje australske pungulven Crash Bandicoot. Sammen med Universal ble det starten på den ene suksessen etter den andre.

Men talentet har alltid vært der og fjorårets store plattformopplevelse Jak and Daxter var absolutt ikke en stillstand i deres plattformspill, men et ytterst teknisk begavet spill som fikk selv industriens hardcorekjerne til å innrømme at utvikleren fra Santa Monica hadde lagt gullegget. Det kan man aldri få Jason selv til å innrømme. Hans ydmykhet er slående for en person som er god for adskillige millioner og som for to år siden ble oppkjøpt av det pengesterke og spillambisiøse Sony. En avtale som sikret utvikleren en økonomisk og sikker fremtid. Sittende her sammen med GameReactor i Londons The Moving Picture Company ligner han på både deg og meg, med sine slitte olabukser og krøllete skjorte. Selv om Jason er tydelig påvirket av jetlaget, så lyser entusiasmen for firmaets seneste prosjekt av ham.

Det er lett å se hvorfor Jak 2: Renegade er oppølgeren til det kritikeroste og flotte Jak and Daxter som snart runder en million solgte eksemplarer i Europa. Heldigvis traver ikke Naughty Dog i de samme triste fotsporene som forgjengeren - noe som er blitt normalt når man skal fortsette en spillserie. Det er gjort grundig research på dette området og genren med sine tekniske muligheter er blitt sett på igjen og igjen. Resultatet er et spill som baseres på alle de mest suksessrike spillseriene og det er absolutt Jak and Daxter slik fans elsker de. Så når GameReactor popper ut spøsmålet om spillet ikke bare kunne ha blitt en tradisjonell oppfølger, har Jason svaret på strak arm.

Han mener slett ikke at firmaet skal ofre det gamle publikummet på det økonomiske alternativet. Det handler slett ikke om bare penger, selv om spillbransjen, som alle andre underholdningsbransjer, også ute etter å tjene noen gronker. Det handler ganske enkelt om at spilleren foran skjermen er vokst, at stilen har endret seg og at det tradisjonelle plattformspillet har fått noen nødvendige ansiktsløftinger de seneste årene. Jak 2 er resultatet av en masse tendenser i det evig roterende spilluniverset. Jason er ikke redd for å innrømme at både Vice City, Ratchet and Clank, Zelda og ikke minst Tony Hawk har vært inspirasjonskilder for fortsettelsen. Det er de spillene som fascinerer ham selv og som fortsatt langes over disken i et stort antall - det er dette folk vil spille.

Samtidig er ikke lenger Naughty Dog seg selv. Firmaet har vokst, ambisjonene er ennå høyere og det 45 mann store teamet fikk, kort etter utgivelsen, en blodoverføring i form av selveste Hirokazu Yasuhara. Han har stått for de fleste av Sega’s Sonic the Hedgehog spill på det kreative området og som etter å ha kommet i klammeri med Yuji Naka, var klar for å rive opp røttene og starte opp et annet sted. Jason selv mener han er en uvurderlig brikke i deres nyeste spill. Fra de enkelte gåtene til det generelle banedesignet og til spillets flyt, har han skapt ting som andre medarbeidere ikke hadde tenkt på i det hele tatt. Noen ganger ved å klippe ut hele designet i papp og så stille det opp på kontoret for å få et overblikk. Dette utgjør den store forskjellen på å lykkes i jungelen av slike spill.

GameReactor får en smugkikk på herligheten når Jason booter opp de seneste kodene på spillet, som ifølge ham selv bare er 50% ferdige. Det er det samme Jak and Daxter som fans er blitt imponert av. Det er den samme styringen, den samme overdådige grafikken og i første brett, hvor Jak skal slippe ut fra byens fengsel, føles det som å spille originalen. Men så snart man kommer seg utenfor i en summende metropol av flyvende biler, rare personligheter og gater så langt øyet ser, slutter sammenligningene. Så flott har det opprinnelige spillet aldri sett ut. Dette er som å være i et paradis. Det er Vice City til plattformpublikummet. Biler kan stoppes, folk kan spørres til råds og byens knallharde og urimelige politi står alltid klar med batongen. Det er absolutt ikke noe slowdown, ingen loadetid og de mange svevende kjøretøyene kan rappes uansett hvor i byen du måtte befinne deg. GameReactor kunne bruke timevis på bare på vandre gatelangs i en form for virtuell oppdagelsesreise. Men det har vi ikke tid til nå.

Jason hopper i koden, et privilegium som bare lederen har og før vi får sett oss om, er vi ute på spillets første oppdrag. I en blanding av presise hopp og slakting av fiender, handler det om å få tak i byens fane og bringe den tilbake til en undergrunnsbevegelse som går med planer om at velte en hensynsløs og korrupt regjering. Lykkes det, kan Jak og Daxter kanskje få foten innenfor døren. Jason forteller at spillet er bygget opp rundt plottet og at oppdragene nå gir mening. Det er ingen innsamling av av forskjellige dingser eller dippedutter - det er en dårlig form for underholdning ifølge Rubin. Dette er en fullstendig historie som lar spilleren forstå den nye verden, en fremtid hvor Jak kan være med å forandre. Fyllt opp med et arsenal av våpen, et tiltak som de ferreste hadde regnet med å se i fortsettelsen, og Jak’s mulighet til å leke med de mørke maktene i et slags raseriangrep. Dette er med på å sparke Renegade inn i et helt nytt univers.

Jason viser oss et oppdrag lenger ut i spillet. Jak sendes av sted på et utryddelsesoppdrag sammen med en kriger. AI’en styres av maskinen, mens spilleren fortsatt må holde styr på Jak. Men spillet er nå langt fra et plattformspill. Det er elementer av FPS og periodevis Stealth og før det ennå en gang hoppes i koden, forteller Rubin at det er masse avveksling i spillet. Fra grensesprengende jakter gjennom byen, hvor Daxter håndterer maskingeværet i en svevende bil, til Tony Hawk-aktige elementer, hvor gameren skal skate seg gjennom forskjellige oppgaver. Han forteller dessuten at det ikke er flere våpen i spillet som mange ellers tror, men kun ett våpen, som skifter form og formål etterhvert som Jak ønsker det. Det hele gjøres på den digitale D-paden og de forskjellige formene åpnes når man har bruk for de, men kan også brukes overalt ellers i spillet. Med andre ord er det ingen restriksjoner for bruken av våpnet.

Et annet stort skritt i riktig retning for spillet Jak 2: Renegade, er at Jak nå kan snakke. Jason var en av de som ikke ønsket dette, men presset fra resten av teamet på å gi ham en stemme ble så omfattende at lederen måtte gi etter. Derfor er det nå mer stemning i Jak, mens Daxter fortsatt fremstår som det komiske innslaget, selv om det er litt nedtonet. En annen viktig ting er at Daxter er spillbar. Naughty Dog kunne ikke bare la det lille dyret sitte som en annen klegg på Jaks skuldre og derfor vil det nå være tidspunkter hvor våre to helters veier skilles, og det er her du får kommandoen over Daxter.

Det er tydelig at fortsettelsen er mer enn bare et halvhjertet forsøk på å få oppfølgeren ut på markedet. Naughty Dogs nye 2.0 engine gir oss mer "eyecandy" enn hva man kunne håpet på. Muligheten for å bruke både våpen og kjøretøyer har gitt firmaet mye mer hodepine, men det har absolutt lønnet seg i denne sammenhengen. Jason selv mener at det fortsatt kan trekkes enda mer ut av maskinen. Han innrømmer mer enn gjerne at Jak 2, med denne koden, har gitt arbeid til en person i over et halvt år på å lage de nye komprimeringsrutinene. Det er som han selv sier det, "å fylle glasset med stein, for deretter å fylle på med sand og så til sist vann. Man kan alltid trekke mer ut av hardwaren enn det man først hadde trodd". Et Naughty Dog slagord er blitt til!

GameReactor er utrolig imponert og når vi endelig sitter på flyet på vei tilbake og vissheten om en utgivelse allerede i midten av oktober i år, er nesten ikke til å tro. Bare liten runde med sommer og så er vi der, det må da være overkommelig?