Just Cause 3

Han har holdt det gående i flere tiår, General di Ravello. Med jerngrep har diktatoren styrt over øyriket Medici i Middelhavet, og den lokale befolkningen har hele veien måttet vike for di Ravellos stadig økende ambisjoner. Propagandaen strømmer ut av høyttalerne plassert overalt i nasjonen, mens søppel og fattigdom preger både byene og landsbydga. Dette er landet moren til Rico Rodrigues kommer fra, og det er på høy tid at den selvsikre spesialagenten befrir hjemlandet sitt fra tyranniets lenker. Han har tross alt god erfaring fra tilsvarende oppdrag andre steder i verden.

Jeg er ikke noen veteran i Just Cause-sammenheng, men jeg så frem til å teste spillet som tilsynelatende blandet Michael Bay-filmer og Far Cry 4. Både skoene, fallskjermen, gripehaken, vingedrakten og eksplosivene til Rico var dessuten lette å lære å kjenne. Jeg innså raskt at det ikke er noe kult å bevege seg til fots. Å kjøre bil er marginalt kulere, og skal man virkelig ha stil må man opp i luften. Der oppe må man ikke finne på å bli sittende inne i cockpiten til et fly, men heller plassere seg på taket eller ute på en av vingene. Aller helst skal man imidlertid bruke vingedrakten som sammen med gripehaken utgjør tidenes mest effektive transportmiddel. Kombinert med fallskjermen kan man lekende lett forflytte seg fra sted til sted, for å skape så mye kaos man klarer på kortest mulig tid.

Sprengstoff er nemlig svært vesentlig her. Rico liker å blåse ting til himmels. Eksplosjonene er mange, eksplosjonene er mange, og man ser de aller best fra lufta. De er også vakre. Enorme ildskyer som fyller omgivelsene med flammer og røyk. De brer seg utover mens restene av det som sprenges fyker til alle kanter. Et herlig fyrverkeri av ødeleggelser, rett og slett.

Som nevnt forventet jeg med et slags eksplosivt Far Cry, men dette er i grunnen noe helt annet. Noe villere, og mye mindre selvhøytidelig. Alt er designet for å omfavne galskapen. De fiendtlige soldatene er eksempelvis såpass trege og dumme at de aldri klarer å unngå eksplosjonsradiusen til granatene dine. De er der for å være kanonføde, eller rettere sagt eksplosjonsføde. De er fanget i en verden der Rico, altså du, har kontrollen. En herlig sandkasse der pågangen på våpen og kjøretøyer aldri tar slutt.

Jeg er nødt til å snakke litt mer om vingedrakten. Når man er på vingene, og bruker gripehaken til å opprettholde farten sin slik at man ikke deiser i bakken, føler man seg som en slags superhelt. I hvert fall etter en stund, når man har mestret teknikken. Hvis du har spilt de tidligere spillene i serien vet du hvordan det fungerer, men takket være vingedrakten beveger man seg mye raskere fremover nå. Til gjengjeld svever fallskjermen saktere enn før, slik at det er lettere å treffe målene sine når man skyter fra lufta.

Vingedrakten er dessuten ikke den eneste nyheten, da også gripehaken er blitt mer anvendelig enn før. Rico kan nå feste sammen inntil fire objekter, og man kan stramme inn vaierne med et enkelt tastetrykk. Resultatet er en kreativ frihet uten sidestykke, der fantasien din er en større begrensning enn noe annet. Når du innser at du kan utslette en hel base ved å slynge et helikopter rundt en radiomast og rett inn i fjeset til de fiendtlige soldatene, virker de konvensjonelle våpnene litt kjedelige etterpå.

For å sørge for at man alltid har noe å sprenge er dessuten innbyggerne Medici en svært effektiv gjeng. Når du kommer tilbake til et sted du har vært før, har de restaurert den brennende slagmarken du forlot sist gang du var på besøk. På denne måten har du muligheten til å jevne stedet med jorden igjen, før prosessen gjentas neste gang. Det finnes dog et unntak fra denne regelen, da propagandautstyret du ødelegger for å frigjøre landsbyer og andre plasser naturligvis ikke blir satt opp igjen straks du snur ryggen til.

Som du skjønner passer Just Cause 3 best for de som liker eksplosjoner, men det finnes også andre ting å ta seg til. Blant annet finnes det såkalte challenges, som utfordrer deg til å bruke spesifikke våpen eller kjøretøyer for å fullføre ulike oppgaver. Man har også raske "time trails" med vingedrakten, og alle resultatene lagres selvsagt i nettskyen slik at man kan konkurrere mot vennene sine.

Disse sideoppdragene gir et fint pusterom fra kaoset ellers, og jeg storkoste meg virkelig da jeg raste nedover fjellsiden med vingedrakten i håp om å sette ny rekord. Jeg koste meg også med eksplosjonene og eksperimenteringen med gripehaken, og det eneste jeg i grunnen savnet var muligheten til å oppleve kaoset i co-op sammen med en venn eller to. Dette savnet er likevel ikke nok til å frarøve Just Cause 3 plassen på listen over spill jeg virkelig ser frem til. Å spille Just Cause 3 er som å ha hovedrollen i en bombastisk actionfilm. Dette er en sandkasse barnet i deg kommer til å elske.

Just Cause 3 skal etter planen slippes den 1. desember i år til PC, Playstation 4 og Xbox One.