Kameo: Elements of Power

Vårt besøk hos Rare handlet ikke bare om Joanna Dark og Perfect Dark Zero. Nei, hun ble faktisk satt litt i skyggen av en annen kvinnelig hovedperson. Andre desember er det endelig klart for at Rares vingekledde alv Kameo gjør sin entré i spillverden. Hun har stått på terskelen i mange år, og ble faktisk vist frem for første gang allerede på E3 i 2001. Da var hun spillbar til Gamecube, og Nintendo var fortsatt deleier i Rare. Men nå er det, som dere sikkert vet, Microsoft som eier den engelske spillutvikleren, og Kameo flyttet inn på Xbox for så igjen å flytte videre til Xbox 360. Vi traff nylig teamet bak spillet som har vært under utvikling siden starten av dette årtusenet.

- Spillet var nesten helt ferdig til Xbox når vi besluttet å gå over til Xbox 360, sier Kameos hoveddesigner George Andreas. Overgangen var egentlig veldig velkommen, ettersom vi fikk sjansen til å plukke frem hele Kameos potensiale på neste generasjons hardware. De fem årens utviklingstid har ikke gått ubemerket hen. Kameo har gått fra å framstå som et teknisk kompetent, men ikke over-imponerende spill på E3-messen i 2001, til mektige slagfelt med tusentalls troll på Xbox 360 i 2005. Derimot er det originale konseptet og handlingen bevart hele veien. For lenge siden fantes en tid da onde krefter konsumerte menneskelige sjeler og plaget våre forfedre. Det var en tid da alvene var våre beskyttere, og alveriket ble regjert av kong Solon og dronning Theena. Kongeparet fikk en datter som ble døpt Kalus, men adopterte ytterligere en datter, nemlig Kameo. Når dronning Theena valgte å la Kameo arve hennes magiske krefter, ble Kalus forskrekket, sjalu og forbannet. Så forbannet at hun bestemte seg for å søke hjelp hos den onde trollkongen Thorn for å beseire dem som hadde sviktet henne. Thorn har helt siden han tapte en stor krig mot alvene vært innkapslet i en stein, men Kalus slipper han fri med et kyss. Kalus må ha trodd at hun kunne kontrollere Thorn, men det mektige trollet og hans armeer har egne ambisjoner, og vil sende hele verden inn i evig fortapelse. De kidnapper Kameos familie, og det blir den 15-årige alvens oppgave, ved hjelp av sine magiske krefter, å beseire søsteren og Thorn for å redde den uendelig vakre verden som Rare har tryllet frem.

En av de aller mest imponerende delene av spillet er partiene under vann, der Kameo er omgitt av vakre effekter og et fremragende designet havmiljø. Gjennom spillet besøker hun en mengde ulike miljøer for å utvikle sine element-krefter. Utgangspunktet er hele tiden det idylliske og trollbindende kongedømmet som hun må redde fra Thorns onde planer.

Nettopp verdenen er en av de virkelig sterke sidene i Rares spill. Høye trekroner slipper gjennom små glimt av lys, friskt og levende vann sildrer i bekkene, gresset og blomstene bølger seg bortover slettene og insektene surrer og jager. Rare har siden E3-messen fått satt inn enda flere nye grafiske effekter. Teksturene har også fått mer dybde med parallax mapping, varm damp stiger fra bakken, og fremfor alt er skjermoppdateringen markant forbedret under de store slagene. Det er en levende verden, en verden som puster og pulserer, som Kameo må redde. Man merker riktig nok at Kameo: Elements of Power ikke var ment til Xbox 360 i utgangspunktet, og at Rare derfor ikke har kunnet hente ut like mye kraft av maskinen som for eksempel Epics Gears of War. Men designet og detaljrikdommen imponerer. Alt fra speilblanke gulv som reflekterer en svevende Kameo, til vakre jordteksturer i blomstervaser.

Beslutningen om å flytte utviklingen over til Xbox 360 ble tatt for drøyt ett og et halvt år siden, og Rare har måttet tåle relativt hard kritikk for at de ikke har levert flere spill i løpet av de årene de har vært i Microsofts hender. De har faktisk bare sluppet Grabbed by the Ghoulies og Conker: Live and Reloaded til Xbox siden Microsoft offentliggjorde sitt oppkjøp i september 2002. Da lovet dem fem spill fra studioet de kommende to årene, noe de ikke engang har vært i nærheten av. Men i løpet av denne perioden besluttet også Microsoft å kjøre i gang neste generasjon, og ta initiativet gjennom å være først ut på markedet med Xbox 360. Slik ble Rare i stedet nøkkelen til å skape en vellykket release for Xbox 360 med Kameo og Perfect Dark Zero. Men overflyttingen innebar ikke bare ytterligere ventetid, det har vært mer enn nok å henge fingrene i hos Rare.

- Til Xbox var det mulig for oss å ha rundt 15 eller kanskje opp mot 30 troll på slagfeltet samtidig, sier George Andreas. Det var ikke i nærheten av hva vi hadde planlagt, derfor ble de store slagene strøket fra vår liste. Men som dere sikkert forstår så gir Xbox 360 helt andre forutsetninger. Ideen med mengder av kjempende troll som flommer frem over et slagfelt ble plukket frem på nytt, og Rare har greid å klemme inn hele 5000 frådende, stampende troll, pluss en hel del gigantiske fjelltroll, kjempende alver og et iherdig bombardement fra et katapultartilleri. Tankene går naturligvis til Peter Jacksons Ringenes Herre-filmer, og teamet stikker ikke under en stol at det har vært en inspirasjonskilde.

Når Kameo så dagens lys for første gang, sammenlignet man umiddelbart med Nintendos Legend of Zelda-spill. Rare var nemlig det selskapet som ofte tok et konsept framarbeidet av Nintendo, og gjorde liknende spill med andre karakterer. Det er i alle fall sant når det gjelder både Banjo-Kazooie og Star Fox Adventures, men i dag kan nok ingen helt alvorlig kalle Kameo for en Zelda-kopi. Det er faktisk vanskelig å sammenligne Kameo med noe annet spill, da kampsystemet er både unikt og variert. I begynnelsen av teksten nevnte jeg at alveprinsessen Kameo arvet magiske krefter av sin adoptivmor Theena. Kraften gir Kameo evnen til å forvandle seg til to monstre fra hvert av de fem elementene i spillet - ild, vann, jord, is og vegetasjon. Totalt gir det ti ulike vesen man kan forvandle seg til, og ti varierende spillestiler å utnytte på slagfeltet. I begynnelsen kan Kameo bare anvende tre av disse, men når hun konfronterer den onde Thorn for første gang, og beseires, mister hun evnene sine. Det er da det virkelige spillet begynner, og Kameo må finne tilbake til alle sine evner for å sloss mot det ondskapsfulle trollet, redde sin familie - og verdenen. Ett par umiddelbare favoritter er den boksende blomsten Pummelweed og steinraset som har evnen til å slynge fra seg steiner til alle kanter. Den siste er selvsagt effektiv å benytte seg av når man står ovenfor tusentalls troll på slagmarken. De ulike monstrene er alle humoristiske og meget veldesignede. Selv den utrolig hårete gorillaen Chilla er et monster med personlighet. Det er designvalg som disse som får en til å tenke tilbake på Rares storhetstid og innse at litt av magien faktisk er der enda. Monstrenes angrep kan også oppgraderes gjennom eventyret. Ytterligere et nivå blir tilgjengelig om man spiller med en kompis i coop-modus, for da kan man kombinere monstre fra de ulike elementene for å skape mektige kombinasjonsangrep. Akkurat hvordan det henger sammen med handlingen at man spiller med to Kameo`er, forstår vi ikke helt, men det er vel omtrent like logisk som coop-modusen i Halo.

Når man griper håndkontrollen og tar kommando over den lille feen, slås man umiddelbart av hvor velbalansert og delikat utviklet spillsystemet er som lar deg skifte form øyeblikkelig for å takle ett problem på en mengde av ulike måter. Alt fra enklere fiender til komplekse boss-kamper krever at du kjenner din styrke og din svakhet for å virkelig utnytte Kameos evner til fulle. Ved å gjennomføre en kombinasjon av angrep, havner spillet i en slow motion-modus hvor du virkelig får sjansen til å gjøre taktiske avveininger og kombinere dine monstre på best mulig måte.

Men la deg ikke bli lurt til tro at Kameo bare handler om action og episke slag. Vi blir invitert med på en eventyrreise som tilbyr rollspill-innslag der Kameo samler nye element-evner og leter etter de familiemedlemmene som Kalus og Thorn har bortført. Den levende verdenen som omgir Kameo imponerer også stort, der innbyggerne lever sine liv med daglige gjøremål, og solen vandrer over himmelen ettersom tiden går. Det er for øvrig en opplevelse i seg selv å se døgnets gang males på horisontens enorme lerret. Det er en vakker verden du som spiller kommer til å trykke til ditt hjerte. Selv om Kameo: Elements of Power imponerer stort, både grafisk og spillmessig, så merkes det av og til at spillet i størsteparten av sin utviklingstid var ment for en langt mer begrenset hardware. Rare vil gjerne sammenligne dette med at det er slik Ringenes Herre-filmene ville sett ut om Pixar hadde ansvaret, men riktig så imponerende er det ikke. Med det sagt så fikk vi servert en meget polert og stabil forhåndskode hos Rare, selv om de insisterte på at mye arbeid gjenstod, og at en rekke små visuelle forbedringer fortsatt ikke var implementert. Her på redaksjonen har Kameo sneket seg frem som det kanskje aller mest etterlengtede spillet til Xbox 360-premieren, og kan fort bli utslagsgivende for Microsofts eventuelle suksess andre desember. Det er særegent, velgjort, vakkert og noe så uvanlig som et premierespill med fem års utvikling i ryggen - og det merkes.