Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Kill.Switch

Kill.Switch

Kill.Switch er mer en agent-utgave av Freedom Fighters enn et forsøk på å lage en replika av f.eks. Splinter Cell.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Det er tilsynelatende ingen ende på strømmen av militær-inspirerte spill. Titler med tause helter som bærer fortidens synder på ryggen og som alltid er klare til å høvle ned en flokk korrupte fiender, slippes nærmest ut på samlebånd. Metal Gear Solid og Splinter Cell stikker nesen frem som noen av de mest vellykkede eksemplene i sjangeren, mens Namcos tilbud, skapt av den amerikanske avdelingen Hometek, bare virker underholdende. Men er dette så galt da?

HQ

I Kill.Switch inviteres spilleren til å ta kontrollen over en vitenskapelig skapt supersoldat, som med et stort arsenal av våpen til rådighet, droppes ned i allverdens sønderbombede og terroristinfiserte områder. Fra Midt-Østens støvete gater, til en boreplattform og senere Nord-Korea, er det rikelig å begi seg ut på. Det hele tar sitt naturlige utgangspunkt i en effektiv turtorial som lar spilleren bli fortrolig med styringen, samt lærer spillets få finesser og reelle fornyelser å kjenne. For det er heldigvis et par nye ting med i Kill.Switch, selv om de er små. For det første er det nå mulig å skyte uten at man stikker hodet frem. På den måten kan spilleren trygt sitte bak både tønner, murblokker og andre ting i landskapet, mens fiendene faller som fluer. For det andre så viser AI’en mer enn normalt evnen til å tenke seg om. Dette gir seg uttrykk i muligheten for å provosere fiendene til å komme frem, f.eks. ved å kaste en velplassert granat inn i en dør, for deretter å se dem løpe ut av rommet i vill panikk. Det er små ting i det store bildet, men det er nettopp disse tingene som gjør Kill.Switch verdt å spille.

Spillets tittel gir egentlig forklaringen på den situasjonen du befinner deg i med helten Bishop, men underbygger ikke det egentlige plottet med annet enn gamle minner og en hensynsløs sjef som kan gjøre det han vil. Den serveres utelukkende som CG materiale mellom spillets oppdrag og er ikke der man finner motivasjonen til å fortsette, for den er langt fra Hideo Kojimas forsøk på å skape en elektronisk fortelling som kan konkurrere med en god bok.

Den visuelle siden av spillet står Criterions Renderware-motor for. Namco Hometek har rettet og pusset opp ting her, men i det store og hele er det lett å se at Kill.Switch får sine krefter fra et nå standardisert middelware-program. Overflatene mangler den nødvendige behandlingen og detaljegraden, mens animasjonene mangler bedre flyt og livaktighet. Kort sagt: forvent ikke noe som får din aldrende PlayStation 2 til å svette. Det er på noen av de senere banene man kan se noen utmerkede eksempler på at man kan utnytte Renderware'en til mer rent grafisk. Men Namco Hometek bryter aldri skikkelig ut av monotonien i hverken design eller fargeskala, hvilket skuffer en smule.

Gameplayet er som sagt en ganske fornøyelig cocktail av action og stealth. Sistnevnte er holdt på et absolutt minimum og derfor kan fans av IO Interactives forrige spill, trygt stille seg i kø hos spillpusheren. Kill.Switch er mer en agent-utgave av Freedom Fighters enn et forsøk på å lage en replika av f.eks. Splinter Cell. Veien til suksess er enkel og det må sjelden finnes nøkler, løses gåter eller snikes for å gjennomføre et oppdrag. Men man må allikevel holde godt fast i joypadden og holde Fire-knappen nede mesteparten av tiden, for det er masse hissige terrorister som skal gjennomhulles. Kun ganske få ganger krever en gitt oppgave at man må tenkes litt over fremgangsmåten og kanskje legge opp en strategi.

Dette er en annonse:

Det mangler heller ikke på elementer i lydbildet. Vår helt snakker med den samme standardiserte film-helt-stemmen som stort sett er kjennetegnet for sjangeren. Mens musikken består av henholdsvis bombastiske orkester låter med en klype amerikansk patriotisme og elektronisk krimskrams. Ikke forvent temaer du kan nynne på når konsollen er slått av - det er spillmusikk uten de nødvendige kvalitetene for å skape direkte begeistring.

Kill.Switch ender allikevel som ganske fornøyelig underholdning og det er bra, i en tid hvor alt skal være så stort anlagt og ha så mye gjennspillsverdi og dybde at man aldri får se slutten på et spill. Namco Hometek legger ikke skjul på at deres nye tittel er til for å bli spilt og deretter glemt igjen. Og sett i lys av det er GameReactor fornøyd med opplevelsen og kan derfor godt anbefale vordende supersoldater til å kikke nærmere på Kill.Switch.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Hektisk, kjappt og befriende
-
Grafisk utdatert og uten noen særlig dybde
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Kill.SwitchScore

Kill.Switch

ANMELDELSE. Skrevet av Thomas Tangaard

Kill.Switch er mer en agent-utgave av Freedom Fighters enn et forsøk på å lage en replika av f.eks. Splinter Cell.



Loading next content