Killzone: Shadow Fall

Det var godt med et lite avbrekk fra den hektiske tilværelsen inne på messeområdet i Köln. Kun én dag etter at Sony avslørte slippdatoen for PS4 var jeg mildt sagt spent på å få teste en av de heteste eksklusivene. Det var på tide med et nytt møte med Helghast.

Men før jeg fikk legge fingrene rundt de nye Dualshock 4-kontrollerne, skulle spillregissør Steven Ter Heide fra Guerrilla Games forklare litt om motivene bak flerspilleren. Ifølge ham har det nederlandske utviklerteamet forsøkt å skape en flerspiller hvor man ikke trenger å spille i timesvis for å oppgradere våpnene. Dette betyr altså at våpen og egenskaper vil være tilgjengelige fra begynnelsen.

Erfaringspoeng har blitt forkastet, og i stedet for vanlig progresjon gjennom levler er utviklingen knyttet til en mengde utfordringer. Alle våpen, klasser og moduser har sine egne utfordringer, og til sammen utgjør de over 1500 stykker. Belønningen kommer i form av eksempelvis våpenlakkering, ulike typer ammunisjon eller våpentilbehør. Ter Heide var nøye med å presisere at dette ikke ville gi spillerne noen nevneverdige fordeler, og at det skal være spillernes individuelle egenskaper som skal sikre seieren.

Klassene i spilllet vitner også om en viss strømlinjeforming. Man kan velge mellom tre forskjellige i flerspilleren, Scout som angriper fra skyggene, Assault som er spydspissen og Support som tar seg av de tyngre våpnene. Alle klassene har unike egenskaper som bygger på deres respektive styrker, men Guerrilla lovte at de ulike klassene fortsatt vil tillate mange spillestiler.

Flerspillerkampene foregår på Warzone-spillelister. Shadow Fall kommer med ferdig innstilte spillmoduser, men det virker ganske enkelt å endre dette slik at det passer deg og dine venner. De kartene man lager kan deles i communityet, og de som er best (blir mest populære) vil få en fast plass i det ferdige oppsettet. Det er ikke snakk om en enorm banebygger slik som i Halo Forge, men i stedet er det meste gjort i løpet av et minutt.

Jeg fikk prøve to ulike Warzones. Den første var en minimalistisk variant av capture the flag, og målet var å frakte en kapsel fra midten av kartet til fiendens base. Det fantes ingen spor av spesialegenskaper, og Friendly Fire var skrudd av. Med andre ord var det snakk om et klassisk nybegynnerkart. Heldigvis fikk vi noe bedre å bryne oss på etter dette. Den andre krigssonen var delt opp i ulike faser. I den første fasen skulle vi dominere tre kontrollpunkter, etterfulgt av en hvor vi måtte stå i mot et angrep. Det siste kartet krevde mye lagarbeid, og det viste at flerspilleren har potensielt mye variasjon å by på.

Vi fikk bare denne lille smaksprøven, men Ter Heide lovet at de vil slippe mye mer info utover høsten. Det endelige produktet vil blant annet inneholde offline-kamper, nedlastbare kart og klanstøtte som skal utnytte fordelene ved Playstation 4. Killzone: Shadow Fall vil inkludere ti kart når det slippes, og senere skal det slippes nye kart uten at de skal koste noe.

Killzone: Shadow Fall setter Playstation 4 i et godt lys. Spillet både ser og lyder veldig bra, men det ble riktig nok ikke noen fantastisk opplevelse. Flerspilleren fløt bra selv om kampene ble veldige hektiske. Effektene falt heller aldri bort, og detaljrikdommen var tydelig selv i kampens hete.

Det var en fornøyelse å spille, og Dualshock 4 skal nok få mye av æren for dette. Forandringene virker kanskje ikke så store på papiret, men kontrolleren føles utrolig mye bedre. Alt i alt ble jeg positivt overrasket over både spillet og kontrolleren, og jeg mener at Killzone-fans kan glede seg uten bekymring.