King of Fighters: Maximum Impact

SNK’s King of Fighters serie(KOF) har alltid vært en rival til Street Fighter og Tekken serien. Utviklerne har tviholdt på sitt i flere tiår og satset på å holde seg til det noe utdaterte men godt utprøvde 2d spillkonseptet, som har herjet slåssespill sjangeren i lang tid. SNK har nå funnet ut at de ville prøve å portere serien til de tre dimensjoner og spørsmålet nå er om de har klart å blidgjøre "hardcore" fans av KOF serien.

Jeg kan huske en dag for over 10 år siden da jeg fant en arkademaskin med et KOF spill på, som var utplassert i ishallen i hjembyen min. Som en liten pjokk var jeg en stor fantast av det som hadde med beat em’ up spill å gjøre, og nølte aldri med å prøve ut nye spill. Atskillige tikroninger ble brukt opp på denne maskinen og mistenkelig nok klarte jeg aldri å slå mer enn 3-4 motstandere. Vanskelighetsgraden forbauset meg, ettersom jeg hadde for vane å pløye igjennom Street Fighter 2 uten problemer. Saken er at SNK faktisk har klart å opprettholde denne vanskelighetsgraden i KOF Maximum Impact også. Tilsynelatende går det greit å hamle opp med de forskjellige motstanderne du møter i story mode, men når du har sparket og slått din vei til den siste bossen er løpet fort kjørt. Duke, som den arrogante og feige j*veln han er, begynner med full "power gauge". Dermed kan han bruke alskens mulige supertriks for å gjøre hakkemat av deg og danse på liket ditt i etterkant. Heldigvis er det ikke bare Duke som kan bruke supertriks når "power gauge" måleren hans har blitt fylt opp til et visst nivå. Når du treffer motstanderen din med et spesialtriks eller tar imot skade, blir denne måleren fylt opp og brått kan du utføre triks som Bruce Lee bare kan drømme om.

Hoveddelen av spillet er bygd opp rundt en såkalt "story" modus. Dette innebærer at du velger en karakter som du vil følge gjennom hele KOF turneringen og tar plass i hans historieforløp. Dessverre er denne modusen svært restriktiv når alt kommer til alt. Innledningsvis blir karakteren din forklart reglene i turneringen av en eller annen kamppromotør for en bande kalt opp etter en eller annen filosof. Etter dette blir du så introdusert for din første motstander og slik fortoner resten av "story" modus seg. Litt innovasjon og mer arbeid hadde helt klart vært på sin plass her, ettersom denne modusen tydeligvis er selve ryggraden i spillet. Heldigvis finnes det andre moduser slik som den obligatoriske versus(tospiller modus), challenge modus(oppdragsbasert modus) og profil modus hvor du kan se på dine hardt tjente karakterprofiler fra story modus.

Det er liten tvil om hvor KOF har hentet inspirasjonen fra når det gjelder både navn og spesialtriks. En av karakterene heter for eksempel Ryo, noe som igjen bringer tankene til vår akk så kjente og kjære helt fra Street Fighter 2, Ryu.(Eller var det omvendt mon tro?). Kjente spesialtriks slik som "Ha-do-ken" og "hurricane kick" er å selvfølgelig å finne i KOF, bare i litt andre versjoner og med litt andre navn. Når det kommer til det grafiske aspektet, er det i grunn lite å pirke på. 3d modellene er godt laget og effektene er det heller lite å utsette på. Noe som imidlertid er litt "snålt", er at utviklerne har valgt å ikke utnytte 3d arealene til det fulle. Det er for eksempel ikke mulig å snu kameravinkelen 360 grader, men derimot er det mulig å gjøre et sidesteg for å unngå å bli truffet av motstanderen din, noe som i senere tid har blitt vanlig i 3d slåssespill.

Er du glad i "hardcore-japansk-techno-metal" så vil musikken i KOF Maximum Impact glede deg. Personlig har jeg ennå til gode å høre værre møl enn hva dette spillet klarer å prestere ved å tvinge noen psykadeliske toner ut av høyttalerne. Det er fullt mulig jeg bare er veldig sær når det kommer til musikksmak, men for alt det måtte innebære vil jeg påstå at svært få faktisk setter stor pris på denne typen musikk.

KOF Maximum Impact kommer neppe til å danke Tekken 5 av tronen, ei heller vil det komme på salgstoppen i Norge, men for ihuga KOF fans vil nok dette spillet være en sann glede å presentere for sin kjære PS2.