Kingdom Hearts II

Med skjelvende hender, bankende hjerte og lette svettetokter setter jeg Kingdom Hearts 2 i min test-PlayStation 2. Kan dette leve opp til den geniale, velproduserte og lekre forgjengeren? Klokken er 23.15 og jeg gjør meg klar til min første natt i Square Enix og Disneys forhåpentligvis fantastiske univers.

- Ikke glem å puste da, kommer det tørt fra min bedre halvdel før hun finner sengen for natten.

Klokken 07.00 rives jeg brått ut av min egen drømmeverden, av samme bedre halvdel, denne gangen med en mer oppgitt mine. I min lykkerus lar jeg det fare, og kan konstatere at første natt var en formidabel suksess, og mange flere timer venter.
Unnskyld uttrykket - men første spillet i serien var helt forbanna genialt. Et nydelig fargerikt univers med karakterer fra både Squares lange og episke spillhistorie og Disneys enda lengre tegnefilmhistorie. Spillet tok med de beste elementene fra flere verdener, Square Enix glimrende kampsystem og Disneys uovertrufne sjarm og karaktergalleri fra himmelen. Jeg skal ikke si at Kingdom Hearts ikke hadde noen svakheter, men disse ble raskt overskygget av stemning og historie. Hvordan følger man opp noe slikt? Den beste løsningen for å lage en oppfølger til et spill som har fått hærskarer av fans over hele verden er faktisk ganske enkel. Ikke forandre for mye, fortsett på den samme gode historien og dykk enda dypere ned i de to universene som er rammeverket for spillene. Square Enix og Disney har gjort hjemmeleksen sin.

Historien i Kingdom Hearts 2 begynner mer eller mindre der forgjengeren sluttet. Det er en liten tvist på det hele i starten, og uten å røpe for mye så befinner du deg etter en times tid tilbake i skoene til Keyblade-sjefen sjøl, Sora. Denne første timen av spillet fungerer som en opplæring, og er en av de få svakhetene. De japanske karakterene er overtydelige i alt de gjør, dialogen er stiv og startoppdragene er ikke spesielt underholdende. Med opplæringen unnagjort er de trofaste kompisene Donald og Langbein tilbake, og nå kan eventyret begynne for alvor.

Kampsystemet i Kingdom Hearts 2 vil være kjent og kjært for alle som spilte eneren, men også alle Square og Final Fantasy-fans vil nikke anerkjennende. Det er imidlertid ikke turbasert, noe som gjør at i de aller heftigste kampene kan det bli mye frenetisk trykking. Dette føles uinspirerende i starten, men etter hvert som Sora bygger opp sitt magiske arsenal og mange spesialkombinasjoner blir det monotone overskygget av det visuelle. I løpet av spillets gang får alle tilgang til nye egenskaper. Disse deles inn i forskjellige kategorier, noen er defensive mens andre byr på forskjellige offensive kombinasjoner. De kan endres fortløpende i forhold til hvilke fiender man støter på. I noen verdener er luftige sverdtriks effektivt, mens i andre bør man fokusere på healing og påfyll av mana. Etter hvert som Donald, Langbein og Sora vokser seg sterkere, får man tilgang til et stort arsenal av egenskaper, og dette vil holde rollespillentusiaster engasjert i lang tid. Soras angrep er også tredelt. Man kan velge de tradisjonelle angrepene med det mektige Keybladet, men man har også magi og en lekkerbisken kalt Drive. Når Sora går inn i Drive-modus forvandles han til en ADHD-versjon av seg selv, og gjør vesentlig mer skade på mye kortere tid.

Det som gjør Kingdom Hearts 2 til ett av årets beste konsollspill så langt, er de varierte verdenene og birollekarakterene. Her kan du leve deg inn i mange av Disneys storslåtte univers, alt fra Aladdin, Skjønnheten og Udyret, Mulan og Hundremeterskogen, til nye eventyr som Nightmare Before Christmas og Pirates of the Caribbean. Kanskje den mest underholdende av dem alle er kalt Timeless River, hvor Donald og Langbein plutselig får tilbake sitt klassiske utseende fra de aller første Disney-filmene. Utviklerne har også gjort en fantastisk jobb med stemmene i Kingdom Hearts 2, og alle som har sett filmene vil nok ofte nikke gjenkjennende. Best er kanskje James Woods som innehar rollen som Hades i Hercules. Final Fantasy-karakterene er ikke like bra, men hovedperson Sora fungerer heldigvis utmerket.

Kingdom Hearts 2 er kanskje ikke veldig utfordrende, men tar igjen alt i form av variasjon, fortellerteknikk og stemning. Historien kan virke forvirrende i starten, men alle brikkene faller sakte, men sikkert på plass. Har du et snev av interesse for Disney, Square eller bare eventyrlyst er dette et spill du må ha. Du kan rett og slett ikke gå glipp av Donald som zombie, Langbein som Frankenstein, Sora som banker Jafar og Hades, eller en utbrent og livstrøtt Hercules.

Flere nyheter om spillet finner du inn her