Kingdom Hearts III

Noen spill var aldri ment å se dagens lys, men en gang i blant dukker det opp et mytisk spill, hypet og etterspurt i flerfoldige år, som endelig får en lansering. For de fleste av disse spillene er det som oftest for sent, eller så greier ikke spillet å leve opp til hypen. Kingdom Hearts III er et av disse mytiske spillene. I motsetning til disse andre spillene greier det så absolutt å leve opp til hypen - og enda litt til! Og jeg skal med glede fortelle deg hvorfor.

Spillet har ikke engang begynt før Square Enix bestemmer seg for å belønne fans av franchisen. Etter at logoene til Disney, Pixar og Square Enix har blinket forbi på skjermen, settes en nydelig utgave av temasangen til Hikaru Utadas, Don't think twice, i gang, etterfulgt av en rekke filmsnutter fra de foregående spillene. Det er tid for gåsehud, spesielt for de som har fulgt serien fra begynnelsen av. Selv før du har fått startet spillet og trykket på "New Game" har Square Enix en klar og tydelig beskjed til spillerne: Kingdom Hearts er tilbake.

Kort oppsummert fortsetter Kingdom Hearts III på det magiske eventyret til Sora, Donald Duck og Langbein i det de reiser fra den ene ikoniske Disney-verdenen til den andre. Denne gangen har de fått i oppgave å spore opp og samle sammen "the guardians of light" som skal hjelpe dem i den endelige konfrontasjonen med skurken Xehanort og hans Organization XIII. Kjernepremisset i fortellingen er lett å følge, og er ikke på langt nær så innviklet som serien er kjent for. Men jeg anbefaler likevel at du har spilt, eller har kjennskap til, prologen Kingdom Hearts Birth by Sleep.

Det tredje kapittelet plukker opp tråden der Kingdom Hearts Dream Drop Distance slapp, og etterlater både nye spillere og de som ikke har spilt annet enn 1 og 2 i støvet. De 3-4 første timene henvender seg til en utvalgt gruppe mennesker, og prøver overhodet ikke å nå ut til et bredere publikum. Kingdom Hearts II fikk kritikk for det trege tempoet i begynnelsen, og Kingdom Hearts III kommer nok til å motta mye av den samme kritikken. Når det er sagt, så blir fortellingen mindre forvirrende jo lenger ut i den du kommer, og Square Enix har greid å tone ned noen av de sprøeste ideene som ble introdusert i tidligere spill.

Til tross for den trege starten, og det faktum at dette er det 11. kapittelet i serien, greier Kingdom Hearts III fortsatt å fortelle en spennende og fascinerende historie i løpet av sine 40 timer med spilletid. Du som spiller vil ha gått gjennom en følelsesmessig berg- og dalbane når rulleteksten endelig ruller over skjermen. Jeg gråt, lo, kleinynket meg, sørget og ble vitne til den ene overraskelsen og avsløringen etter den andre. Kingdom Hearts III er en nydelig blanding av episk JRPG, gresk tragedie og Walt Disney-magi. Det høres helt sprøtt ut, men det funker så bra. Hva innhold angår er historien avsluttet og er ikke avhengig av fremtidige utvidelser eller kontroversielle"games-as-service"-modeller.

Et kjerneelement i Kingdom Hearts-spillene er figurene Sora og gjengen hans møter på reisen sin. Dette stemmer også for dette spillet, men i tilegg har Square Enix lagt ned mye arbeid i å forbedre dynamikken mellom Sora, Donald og Langbein. Man får virkelig inntrykket av at de har et dypt vennskap. Det er spesielt gøy å følge med på Sora og Donald etter hvert som historien skrider frem. Jeg vil gi enda mer ros til de andre Disney-figurene som er inkludert. Woody og Buzz fra Toy Story føles som de har blitt plukket rett ut fra filmene, og Flynn Rider er like rar og arrogant når han snakker med Donald og Langbein som han er i Tangled. Den eneste ulempen her er at figurene fra Frozen kanskje ikke får like mye tid på skjermen som de fortjener. Square Enix har greid å hente inn mange av de originale figurstemmene til spillet, noe som gjør at figurene føles enda mer troverdige og unike. Navn som James Woods, Zachary Levi og T.J. Miller gjentar alle rollene sine i spillet.

Apropos ikoniske stemmer og lyder, Kingdom Hearts III leverer et helt magisk lydspor. Det inneholder de største låtene fra I og II, samt noen egne veldig catchy låter, og er en sann fryd for øret. Gamle fans kommer nok til å sette ekstra pris på de klassiske stykkene som spilles av under viktige hendelser og aktiviteter. Det var særs vanskelig for meg å ikke nynne med til den ikoniske "You got a friend in me"-inspirerte komposisjonen fra Toy Story, eller bare lukke øynene og nyte den episke musikken fra Big Hero 6.

I motsetning til tidligere spill føles hver verden som blir besøkt som en ordentlig del av reisen til Sora, og er ikke dyttet inn der kun for å inkludere flere Disney-IPer i spillet. Når du besøker Buzz og Woody i deres Toy Story-verden er det ikke en gjenfortelling av filmen, men en introduksjon til en helt ny fortelling i en helt ny setting. På denne måten mister Kingdom Hearts III aldri tempoet sitt, men fortsetter å være interessant og utforskningsverdig hele veien gjennom.

Serien har aldri skydd unna det å eksperimentere med gameplay-mekanikkene sine, og har vært alt fra turbasert-aktig kortspill til klossete action-rollespill. Men det er ikke før Kingdom Hearts III at Square Enix endelig har greid å perfeksjonere alle gameplay-elementene sine. Det er himla gøy, og gjør spillet enormt underholdende. Det nye kampsystemet gjør at Sora nå kan ta med seg tre keyblades i kamp. Hvert av dem har ulike ferdigheter og ulike våpentransformeringer. Et av dem blir til en hammer som knuser alt i sin vei, mens et annet blir til en dødelig jojo-lignende sak. Hvert våpen har også et unikt spesialangrep som gjør enorme mengder skade på alle fiender i sikte. Keyblades kan oppgraderes ved hjelp av en rekke gjenstander, noe som forhindrer favorittene i å bli ubrukelig mot sterkere fiender etter hvert som historien skrider frem.

I tillegg til Sora sitt arsenal av keyblades kan han igjen benytte seg av Final Fantasy-inspirerte summons som er mer nyttige enn noensinne - og utrolig morsomme å se på. Det å se Rive-Rolf knuse leker i en stor butikk, eller påkalle Den lille havfruen midt i en skog går aldri av moten. Donald og Langbein har heller aldri vært så pålitelige og effektive som de er i Kingdom Hearts III, noe som står i sterk kontrast til hvor ubrukelige de er i de andre spillene. Donald kan avslutte Sora sine nærkampsangrep med kraftig ildmagi eller påkalle store meteorer som hagler ned på de fiendene som måtte oppholde seg i området. Langebein på den andre siden gjør en flott jobb med å beskytte både Sora og Donald med sine skjoldfokuserte ferdigheter. Den kunstige intelligens i spillet har blitt kraftig forbedret, og man kan faktisk stole på at lagkameratene ens kan hjelpe en ut av vanskelige situasjoner. Jeg anbefaler å spille på «Proud», ellers blir det nok litt for lett for de fleste.

I Kingdom Hearts III har utviklerne gått fra Luminous til Unreal Engine 4, og det merkes! Spillet er nydelig! Spillet er dels Pixar, dels live-action-film, dels animé og dels tegnefilm - en fantastisk blanding av stiler, biomer og originalitet. Når man seiler på havet i Karibien, eller klatrer opp fjell i Frozen sitt fiktive Skandinavia er omgivelsene vakre nok til å ta pusten fra deg. Arbeidet Square Enix har lagt ned i hver enkelt verden er bemerkelsesverdig, det være seg de frodige skogene fra Tangled, storbyen fra Big Hero 6 eller den ikoniske Twilight Town. Selv etter at man har fullført hovedhistorien er det en fryd å bare gå rundt og utforske de forskjellige verdenene, spille minispillene, finne alle hemmeligheten og ta på seg sideoppdrag. Du har mange timer med moro foran deg etter at historien har blitt avsluttet, for å si det sånn.

Det tok 14 år å komme til dette punktet. 14 lange år. Men herre min hatt, ventetiden har absolutt vært verdt det. Kingdom Hearts III byr på en gripende historie, interessante figurer, nydelige og vellagde verdener og er bare utrolig morsomt å spille. Kort fortalt er Kingdom Hearts III et mesterverk. Rett og slett.